top of page
  • Forfatterens bildeArgument

Bystyrevalget - finnes det alternativer?

Analyse 03.05.2023: Til nå har mye av oppmerksomheten dreiet seg om ordførerkandidatene fra Høyre og Arbeiderpartiet. Mens Aps Kenneth Mørk har kranglet med egen partiledelse har Høyres Mathias Bernander tjent på å tie. Det etterlater et politisk vakuum som gir muligheter for andre utfordrere.


Illustrasjon: Mathias Bernander tier og lar Ap steike i egne feil , av T. Vestaas

Av Bernt H. Utne, publisert 03.05.2023


Usikker meningsmåling

Det kommende valg til nytt bystyre kan allerede se ut til å være avgjort. Med en oppslutning på godt over 30 prosent, slik en lokal meningsmåling offentliggjort i Fædrelandsvennen viser, ligger veien inn på ordførerkontoret åpen for Høyres Mathias Bernander. Tilsynelatende. Men det er sjelden klokt å ta seieren på forskudd. For ved de siste to valgene har det vist seg at tidlige meningsmålinger presentert i Fædrelandsvennen har vært svært forskjellig i forhold til valgresultatet. Avviket har vært klart utover de oppgitte feilmarginer, og det kan selvfølgelig også være tilfellet denne gangen.


Dårlig start for Arbeiderpartiet

Men hvis man skal tro på meningsmålingen ser det ut til at Kenneth Mørk (Ap) er ute av løpet mot ordførervervet. I de fleste store og omstridte sakene er Arbeiderpartiet helt enig med Høyre, og med en oppslutning på magre 13 prosent skal det godt gjøres for Mørk å kunne overbevise velgerne om at han og partiet hans er et alternativ som fortjener deres stemme. Til det er avstanden opp til Høyre og Bernander for stor. Det er Mørk og lokalpartiets egen feil, og ingen andres. Intern krangel og uforsonlige angrep på egen partiledelse er nemlig gift for velgertilliten.


Bernanders taushet

Mathias Bernander har til nå seilt i bekvem politisk medvind, og har kunnet innkassere økende oppslutning om seg selv og eget parti uten selv å fremme nye politiske utspill i media. Mens hans utfordrer Kenneth Mørk har kranglet med sine egne har Bernander tiet og overlatt den politiske arena til andre. Det kan han ikke fortsette med i all evighet. I alle fall ikke hvis han har tenkt å bli ordfører. Han kan altså ikke bare be velgerne om å lese Høyres program, og deretter forvente at de stemmer Høyre. Skal han lykkes må han selv komme ut i media med nye og egne politiske initiativ. Det har han ikke gjort til nå.


Og Mathias Bernander sliter med i alle fall to utfordringer.


1. Omstridte saker

For det første støtter han og partiet hans saker som er omstridt og til dels upopulære i offentligheten. Slik de også belastet valgkampen til forgjengeren Harald Furre i forbindelse med kunstsilosaken. Det kan koste Høyre stemmer - mange stemmer. Byvekstavtalen er en av sakene, som uansett hvordan man velger å fremstille den, uvegerlig vil føre til økte utgifter for de som er avhengig av bil. Et annet følsomt tema er havneflyttingen, som ennå ikke er påbegynt. Med Bernanders fortid som markedssjef i Kristiansand Havn må han manøvrere med betydelig forsiktighet for å unngå å snuble i tråder han selv har vært med å legge ut. Det kan bli krevende. Og det holder ikke for Bernander å henvise til at dette til dels er eldre problemstillinger som er avgjort, og som derfor ikke skal debatteres. Til det er sakene altfor omstridte i store deler av velgermassen. Her er det altså flust med politiske snublesteiner som kan slå krok på Bernanders ordførerambisjoner.


2. Samstemt bystyregruppe?

For det andre har årets påskethriller om rusbruk i ungdomsmiljø avslørt at liberale strømninger med høy toleranse for individuelle rettigheter dominerer i betydelige deler av Høyre. Dette er holdninger som først og fremst prioriterer frihet for seg selv og sitt eget innenfor økonomi, livsførsel og samfunnsliv. Et godt eksempel på dette fikk man gjennom 3. kandidat Nicolai Østebys tale til Høyres landsmøte i mars. Der kritiserte han politiets opptreden overfor ungdommer mistenkt for besittelse og bruk av narkotika. Hans holdninger står i grell kontrast til Høyres tradisjonelle konservative verdisyn slik det fremmes av 8. kandidat Arve Stokkelien i kronikken "Trygg oppvekst". Stokkelien er bl. a bekymret for.at "politiets mulighet for ransaking er betraktelig redusert de siste årene". Det mener han hemmer politiets evne til å sørge for lov og orden, grensesetting og trygghet for alle i samfunnet.

Illustrasjon: Utdrag av kommentar på spørsmål om Høyres rusmiddelpolitikk fra Mathias Bernander på hans FB-side

Men Stokkelien er her på full kollisjonskurs med Kristiansand Høyres program for kommende valgperiode, som Bernander hevder alle har forpliktet seg til å følge. Partiet har programfestet etablering av Kristiansand som en fristad for bruk av alle typer rusmidler (narkotika) hvor det ikke skal tas ut siktelse ved avdekket illegalt rusmiddelbruk. Derimot skal det tilbys rådgivning og kartlegging med sikte på oppfølging eller behandling. Bernander understreker også at Høyre er "et parti med stor takhøyde", og at denne takhøyden er en av hovedgrunnene til at han valgte Høyre som hans parti.

Høyres bystyregruppe ser altså ut til bli alt annet enn samstemt, i alle fall i rusmiddelpolitikken.


Kristelig Folkeparti

Med Arbeiderpartiet i "skyggenes dal" er ett alternativ til Høyre og Mathias Bernander Kristelig Folkepartis ordførerkandidat, Charlotte Beckmann Finnestad.

Illustrasjon: Chralotte Beckmann Finnestad, foto privat

Med bare ett prosentpoeng lavere oppslutning (12 %) på siste meningsmåling puster Beckmann Finnestad Arbeiderpartiet i nakken. Hun har derved muligheten til å profilere seg som et alternativ til den omstridte politiske linje foretrukket av Høyre og Ap. Det gir ekspansjonsrom for økt tilslutning blant velgere med et kritisk syn på for eksempel byvekstavtalen med økte bomsatser. Hun har kastet seg inn i den lokale politiske debatt med friske og modige tanker, og bl. a. krevd realisme i klimadebatten. Beckmann Finnestad beskriver dagens klimamål som fullstendig "utopiske".

Men hennes frimodige tanker møtes med manglende forståelse fra Venstres ordførerkandidat, Jacob Haugmoen Handegard, som ønsker å opprettholde det han kaller Kristiansands "hårete klimamål".


Outsidere

Illustrasjon: Hildegunn Marie Tønnesen Seip. foto MDG

En outsider i løpet mot ordførertaburetten med helt andre prioriteringer er MDGs toppkandidat Hildegunn Marie Tønnesen Seip. Partiet hennes har nå seks representanter i bystyret, og hun har i praktisk politikk vist seg som en god strateg og dyktig realpolitiker. Men hennes nylige frieri til Høyre om et samarbeid etter valget ble møtt med en kald skulder av Mathias Bernander. MDG "har plassert seg godt til venstre både nasjonalt og lokalt", mener Bernander og hevder at "når det gjelder næringsliv, arealpolitikk og skatter og avgifter står vi veldig langt fra hverandre".

Og bakom spøker Svein-Harald Mosvold Knutsen og hans Pensjonistparti, som også ser ut til å kunne gjøre et godt valg. Det bekymrer åpenbart Fremskrittspartiets Stian Storbukås, som er uroet over det kaos protestpartiene har skapt. At han selv representerer et parti som ble grunnlagt nettopp på misnøye og protest hopper han elegant over, og appellerer til at velgerne "ikke stemmer på de mindre etablerte partiene".


Evne til alliansebygging

Utfordringen for alle rivaler om ordførerkjedet er å kunne samle støtte fra en høyst brokete bukett av småpartier av alle mulige politiske avskygninger. Men belønningen er nøkkelen til ordførerkontoret med den politiske innflytelse posisjonen medfører. Og da er vilje til å svelge politiske kameler viktig. Evne til alliansebygging på tvers av partiskillelinjer blir altså det som avgjør maktforholdene i bystyret.


Denne valgkampen ser altså ut til å kunne bli riktig lystelig!



Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no


Comments


bottom of page