Slutt å krype for EU – gi industrien Norgespris!

Synspunkt 19.11.2025: Det er ikke Norges interesse å komme med mottiltak, sier næringsministeren. Dette er den andre av to innøvde replikker fra regjeringa. Den første er at «vi er uenige med EU». Men altså uten noen konsekvenser.

Eramet smelteverk - Kvinesdal, foto Eramet Norway

Av Halvor Fjermeros, publisert 19.11.2025

Norsk industri trenger ikke mer underdanighet for Brussel, men lavere strømpriser enn det vi nå importerer via utenlandskablene fra Europa. Billig og rein kraft er det fremste og evige norske konkurransefortrinn.

EØS var altså likevel ikke garantien for at Norge hadde permanent og fri adgang til EUs indre marked.

Håpet var så tynt om at EU skulle snu i siste sving at det nærmest ikke var «von i hengande snøre». Noen mindre land og to nordiske naboland, men ikke Danmark, gikk inn for å droppe beskyttelsestiltak mot norske ferrolegeringer. Men store land, som attpå til er viktige innen ferroindustrien, som Polen og Frankrike, samt Slovakia gikk inn for straffetollen mot Norge. Da heller ikke Tyskland støttet norsk fritak, var håpet ute om at det antall land som gikk inn for å innføre toll mot Norge ikke klarte å oppnå en støtte på 65 % av EUs samla befolkning, slik reglene krever. Dermed har EU satt en ny standard for fortolkning av EØS-avtalen, den både regjeringer ledet av Ap og Høyre har trodd var "vårt vern og vårt feste". EØS var altså likevel ikke garantien for at Norge hadde permanent og fri adgang til EUs indre marked.

Sjokket for EU-vennene: Det som ikke kunne skje har skjedd

EU-vedtaket tirsdag som iverksettes omgående, betyr ikke at EUs indre marked er stengt for norske ferroprodukter. Til sammen seks norske ferrolegeringsbedrifter kan fortsatt fritt eksportere 75% av den gjennomsnittlige eksport de har stått for de siste tre år (2022-24). På den siste fjerdedel er det satt en tollsats. I tillegg til kvoter blir det fastsatt en minstepris. All eksport under denne minsteprisen får toll, jo lavere pris, desto høyere toll.

– Vi ser EUs forslag om kvoter for norsk ferrolegeringsindustri som et historisk brudd med logikken i det indre markedet, sier Harald Solberg, administrerende direktør i Norsk Industri, i en pressemelding. Med det gir han uttrykk for det sjokket dette angrepet fra EU tross alt er, om det enn har vært antydet som en mulig løsning i lang tid. Dette vil ramme mer enn en håndfull smelteverk som alle er nøkkelbedrifter i sine lokalsamfunn. Hvorvidt det vil ramme 2.500 arbeidsplasser, som det har vært antydet, er for tidlig å si. Trolig vil antallet være mindre i første omgang. Men dette utspillet har skapt utrygghet omkring mulige nye beskyttelsestiltak fra EU mot Norge, for eksempel mot aluminiumsindustrien som står for 40 prosent av EUs import av dette metallet som defineres som et kritisk metall i Brussel.

I Elkem snakkes det allerede om å se seg om etter nye markedsmuligheter i Asia.

På den annen side kan EUs innføring av kvoter og minstepris få interessante og kanskje utilsikta konsekvenser for EU. For sannsynligvis vil dette være et incitament for å søke nye markeder med bedre pris for den "ledige" fjerdedelen som EU stenger ute for å beskytte egen ferroindustri. Generelt lider EUs industri under en energikrise som langt på vei er egenpåført, ikke minst i Tyskland som alltid har vært unionens industrielle lokomotiv og som nå rystes av krise. EU har tapt så det suser i kampen om å bli en global aktør på linje med Kina og USA, og det er lite som tyder på at de voldsomme militariseringsplaner og satsing på lånefinansiert våpenproduksjon vil bringe EU ut av denne krisa. Sånn sett er EUs indre marked på vei mot å gjøre seg mindre ettertraktet på lang sikt, noe den svært konkurransedyktige norske metallurgiske industrien vil vite å utnytte, vel å merke hvis rammebetingelsene legges til rette.

I Elkem snakkes det allerede om å se seg om etter nye markedsmuligheter i Asia. Tillitsvalgte i konsernet jeg snakket med i går bekrefter at slike tanker sirkulerer i Elkem-konsernet i disse dager.

Straffetiltak, eller nødvendig motsvar på EUs angrep

Både næringsminister Cecilie Myrseth og utenriksminister Espen Barth Eide ropte i kor (til NRK) som første reaksjon på EU-vedtaket: Straffetiltak mot EU er ikke aktuelt! .

– Det er ikke Norges interesse å komme med mottiltak. Vi er en liten og åpen økonomi, sa næringsministeren på spørsmål fra NTB på en pressekonferanse tirsdag ettermiddag.

Dette er svar på de utfordringer som allerede har kommet fra opposisjonen. Nå kan en diskutere hva som er straffetiltak i en situasjon der det er EU som har brutt EØS-avtalen og angrepet norsk industri. Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum har foreslått flere mottiltak, hvorav «tilbakeholdelse av EØS-midler» er ett. Det må kanskje kunne karakteriseres som et straffetiltak eller en slags hevnakt. Uansett må man vurdere effekten av et slik forslag, og den vil neppe slå positivt ut for industrien på kort sikt. På den annen side er det uakseptabelt for den kraftforedlende industrien at regjeringa ved de to nevnte statsråder kun svarer med fortsatt «dialog» i Brussel over dette avtalebruddet. Eller som Senterpartiets Geir Pollestad repliserte i Dagsnytt 18 tirsdag kveld til næringsminister Myrseths dialog-uten-konsekvenser-strategi: -Og det tror du vil gjøre inntrykk på EU-kommisjonen?

Strakstiltak: Gi industribedriftene Norgespris!

Det den kraftforedlende industrien nå trenger er billig strøm. Dette er et udiskutabel mottrekk mot EUs angrep, men det kan på ingen måte kalles noe straffetiltak. Det handler enkelt og greit om at industrien, som husholdninger og hytter allerede har fått, får en Norgespris på strøm som garanterer forutsigbarhet for lang tid. Husk at det fortsatt koster rundt 12 øre å produsere en kWh fra norsk fossekraft. Norgespris med sin betydelig høyere pris var et vel gjennomtenkt utspill for å vinne valget i det Senterpartiet gikk ut av regjering i vinter i protest mot statsminister Støres insistering på å innføre deler av EUs fjerde energimarkedspakke. Men med fullt overlegg unnlot regjeringa Støre å gi industrien samme vilkår fordi det bryter med EØS-avtalen å drive med «subsidier».

Det faktum at Norge ikke er del av EUs tollunion, gjør at vi kan føre vår egen handelspolitikk.

Nå er tida inne for å bruke norsk superbillig og fossilfri fossekraft, dette aller fremste norske konkurransefortrinnet, som mottiltak mot EUs brudd på EØS-avtalen. Det er nok av kjelker i veien for den kraftkrevende industrien i kommende tiår, som opphør av CO2-kompensasjon, gjennomføring av diverse miljøkrav og gradvis utfasing av langsiktige gunstige kraftkontrakter, som gjør at lav strømpris vil være en avgjørende faktor for forutsigbarhet. Det er nå denne garantien må gis, i strid med EØS-avtalen, men med klar moralsk rett.

Når EU-tilhengerne nå maner til ny EU-kamp med begrunnelsen om at «ved fullt EU-medlemskap ville vi unngått denne krisa», er det verdt å minne om både EØS-avtalen og Frihandelsavtalen fra 1973 fastsetter tollfrihet for industrivarer mellom Norge og EU. Det faktum at Norge ikke er del av EUs tollunion, gjør at vi kan føre vår egen handelspolitikk. Det kan ikke det enkelte EU-land gjøre fordi de er underlagt EUs felles handelsavtaler. Dette har vært et premiss for norsk handelspolitikk i et halvt århundre, og det har gitt oss den handelspolitiske frihet vi tross alt har.

Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.n