Kommentar 26.06.2024: Til Fædrelandsvennen uttalte Nicolai Tangen 25. april 2015 at gleder blir større når de deles. Men har han delt slik han lovet, og er gleden blitt større?
Av Bernt H. Utne, publisert 26.06.2024
Tangen vil gi kunsten i gave til Kristiansand
Det er nå over ni år siden nyheten om Nicolai Tangens store kunstgave sprakk. Den 25. april 2015 kunne Fædrelandsvennen i en stort oppslått artikkel fortelle at den mediesky fondsforvalteren bosatt i London ville gi sin gigantiske kunstsamling på om lag 1000 verk til Kristiansand. En sensasjon kunne daglig leder ved Blomquist kunsthandel i Oslo, Knut Forsberg, fortelle, og mente at byen bare måtte "bøye seg i støvet og bukke." Det Forsberg samtidig ikke fortalte var at det nettopp var han og hans kunsthandel som hadde formidlet store deler av Tangens kunstsamling. Og har noen hørt om en selger som ikke skryter av varen vedkommende har å tilby?
Fædrelandsvennen var fra første stund av med i skaren av Tangens beundrere
Året da julenissen kom
Ovasjonene og hyllingen av Nicolai Tangen og hans gave var unison og sterk fra de aller fleste. Og de få som forsøkte å helle litt malurt i Tangens gavebeger ble raskt brakt til taushet. Fædrelandsvennen var fra første stund av med i skaren av Tangens beundrere, og i lederartikkelen 27. april 2015 kan avisen fortelle at dette blir "en gave som koster". Hvordan saken håndteres blir en test på om "Kristiansand kan bli den storbyen vi alle ønsker den skal være", mente redaksjonen i det som den gang var en monopolavis uten alternative talerør. Senere fulgte kulturredaktør Karen Kristine Blågestad opp med å beskrive 2015 som "året da julenissen faktisk kom" til Kristiansand.
Byen spaltes
Siden har byen ikke vært den samme. For bakom konfliktene som ble tydeligere og tydeligere frem mot valget i 2019 ulmet motsetningene. På den ene side fant man byens politiske ledelse (H, Ap, Kr.F), deler av næringslivet, Fædrelandsvennen og flertallet av kulturmiljøet. Men mot dem reiste det seg en stor og bred folkelig opposisjon på grunnlag av flere omstridte saker. Kunstgaven fra Nicolai Tangen var utvilsomt den mest profilerte av de omstridte tema. Men kanskje ikke den viktigste.
Har Tangen levert?
Så hva er situasjonen nå når Kunstsilo ni år senere er blitt en realitet. Har Nicolai Tangen holdt hva han i sin tid lovet? Svaret på det spørsmålet avhenger nok av øynene som ser. For de som i sin tid støttet Kunstsilo har Tangen levert, men for mange, særlig prosjektets kritikere, har han det ikke.
Det er altså med andre ord en "gave" som kan kreves tilbake hvis omstendighetene skulle tilsi det
Gaven blir til disponeringsrett på vilkår
Det mest åpenbare stridstema er jo spørsmålet om Tangen har gitt gaven til Kristiansand. Som han utvilsomt da ideen om Kunstsilo ble lansert hevdet han ville gjøre. I stedet har han overført eiendomsretten til en stiftelse, Ako Kunststiftelse, som han i realiteten selv gjennom nære venner kontrollerer. Denne stiftelsen har på helt bestemte vilkår gjennom en samarbeidsavtale gitt Kunstsilo-museet en "evigvarende disponeringsrett over Tangen-samlingen". I samarbeidsavtalen pkt 6 om mislighold fremgår at dersom vilkårene er vesentlig misligholdt har eieren av kunsten, Ako Kunststiftelse, rett til å heve avtalen. Den såkalte "evigvarende disponeringsrett" for Kunstsilo vil da falle bort. Det er altså med andre ord en "gave" som kan kreves tilbake hvis omstendighetene skulle tilsi det.
Tangens rolle
Det andre forhold som det er god grunn til å diskutere er Nicolai Tangens rolle i forvaltningen av kunstsamlingen. For den som gir en gave, og attpåtil begrunner doneringen med at "gleder blir større når de deles," pleier vanligvis å vise tilbakeholdenhet etter at gaven er gitt. Men beskjeden tilbakeholdenhet kan man neppe beskylde Tangen for. Så vel Kunstsilos åpningsseremoni med ham selv i hovedrollen, og ikke minst åpningsutstillingen som utelukkende presenterte verk fra hans egen samling, forteller at Tangen selv har ønsket å beholde kontrollen. Og over inngangen til Kunstsilo henger skiltet som viser hva museet har å by på. Nemlig Tangensamlingen. Glemt er åpenbart museets øvrige to samlinger som inneholder kunstverk av gjennomgående meget høy kvalitet. En kvalitet, som det med visse unntak, er vanskelig å se at Tangensamlingen kan konkurrere med. Men det interesserer tydeligvis ikke museets styre. Som altså i tråd med samarbeidsavtalens punkt om visningsplikt til nå har prioritert Tangens kunst.
Sterke reaksjoner på lukket prosess
Om det fortsetter langs samme spor gjenstår å se. Men utlysningsteksten til toppstillingen, og ikke minst de sterke reaksjoner på at Fuglestads etterfølger skal ansettes gjennom en lukket prosess, er uttrykk for en tverrpolitisk skepsis til at styret utviser tilstrekkelig respekt for det offentliges interesser. Som tross alt har betalt mer enn halvparten av museumsbyggets kostnader og doblet den offentlige driftsstøtten. Den beste medisin mot denne økende skepsis er større og bedre innsyn. Selv om det juridisk ikke kan kreves av en stiftelse der det offentlige ikke har rett til å velge mer enn halvparten av representantene i stiftelsens øverste organ. (Offentlighetsloven § 2 d)
Mathias Bernander i habilitetskonflikt?
Men det kommer neppe til å skje slik maktforholdene nå er. Representantskapet, som er det organ som velger styre, ledes av ordfører Mathias Bernander. Han er sammen med tre andre politikere offentlig oppnevnt, og skal ivareta offentlighetens interesser. Ved stemmelikhet har han dobbeltstemme. Hans far, John G. Bernander, sitter imidlertid i styret for Ako Kunststiftelse, som altså er stiftelsen som er eier av Tangensamlingen. Bernander Sr. er således nært koblet til Nicolai Tangens nettverk. Før valget understreket Mathias Bernander betydningen av habilitet, og trakk seg fra stillingen som markedssjef i Kristiansand havn for ikke å så tvil om sin uavhengighet ifm behandling av havneflyttingen. Men så langt har han på bakgrunn av sitt nære slektsforhold til en av Tangens viktigste støttespillere ikke vurdert sin habilitet som leder av Kunstsilos representantskap.
Tangens fremtidige rolle
En opprydning i styresammensetningen for Kunstsilo vil utvilsomt bidra til å forbedre stiftelsens allmenne tillit. Det er forståelig at Nicolai Tangen personlig har ønsket å forsikre seg om at forvaltningen av kunsten han har samlet er godt ivaretatt. Men nå står Kunstsilo der, og alle nødvendige avtaler med økonomiske forutsetninger er på plass. Da bør Tangen kunne "slippe rattet", og i fred og ro trekke seg tilbake i forvissningen om at kunstsamlingen hans er vel ivaretatt. Makten og innflytelsen i Kunstsilo bør han altså kunne dele med andre i tråd med hans eget budskap fra 2015: "Gleder blir større når de deles."
Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no
Comments