• Argument

AKO Kunststiftelse og SKMU (del 2)


4.12.20: AKO Kunststiftelse er en viktig del av Kunstsilo-prosjektet til Sørlandets kunstmuseum (SKMU). Stiftelsen er opprettet av Nicolai Tangen for å eie og anskaffe norsk og nordisk kunst etter år 1900 til visning i det nye kunstmuseet. Til nå har mesteparten av den offentlige interessen dreiet seg om selve bygget som skal huse kunsten. Argument Agder vil i en artikkelserie se nærmere på AKO Kunststiftelse.


Her følger andre artikkel, som handler om Tangens kunstsamling - hvem skal stå som eier - hvem skal bestemme hva som kjøpes inn - og hvem skal betale for lagring og forsikring av kunsten ?


Illustrasjon: T. Vestaas

Kunstsamlingene, innkjøp, utvelgelse og import



Av Bernt H. Utne, publisert 4.12.20


Nicolai Tangens private samling av norsk og nordisk kunst fra det 20. århundre er den største og mest omfattende private kolleksjon fra perioden 1930 og frem til i dag. Den inneholder ca. 1500 verk, og befinner seg delvis i England og delvis i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Tangen har interessert seg for kunst gjennom mange år, og samlingen er derfor bygget opp over lengre tid. Kunsten er innkjøpt gjennom norske og internasjonale kunsthandlere, deriblant Blomquist, og til dels også direkte fra privatpersoner. Eiendomsretten til samlingen, som av auksjonshuset Blomquist i Oslo er verdsatt til 100 millioner kroner, tilhører Nicolai Tangen personlig. Men han har tilkjennegitt at han har til hensikt å overføre eiendomsretten til AKO Kunststiftelse når kunstsiloen er fullført. Foreløpig ser det ut til å skje først i 2023.


I tillegg til Tangens private samling har AKO Kunststiftelse, siden opprettelsen i 2016, kjøpt inn ca. 3000 kunstverk fra de nordiske land i perioden etter 1900. Disse verkene befinner seg på forskjellige kunstlager leid av AKO Kunststiftelse i de nordiske land. Denne samlingen, som altså tilhører AKO Kunststiftelse i Kristiansand, er nå bokført med innkjøpspris til en samlet verdi av ca. 150 millioner kroner. Kostnader knyttet til oppbevaring, konservering, registrering, forsikring m.v. dekkes av AKO Kunststiftelse (AKO) inntil disposisjonsretten til verkene overføres til SKMU når kunstsiloen er fullført. Fra da av blir dette en kostnad som må dekkes av kunstmuseet.


Hvem bestemmer hva som kjøpes inn ?

På spørsmål fra Argument Agder om hvem som står for utvelgelsen av kunstinnkjøpene opplyser forretningsfører for AKO Kunststiftelse, advokat Jens Richard Andersen, at stiftelsen har kunsteksperter som bistår ved kjøp i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Nicolai Tangen kan også gi råd i denne sammenheng. Det hele koordineres av kunstekspert Beate Mjaaland, bosatt i London. Hun er utdannet ved det kjente kunstakademiet Courtauld Institute of Art i London, grunnlagt i 1932. Akademiet har bl.a. spesialisert seg på franske impressionist-kunstnere. Institusjonen er i internasjonale kunstkretser særlig kjent for å ha utdannet mange direktører og kunsteksperter ved anerkjente museer verden rundt. På direkte spørsmål fra Argument Agder om hvem som beslutter hvilken kunst som skal kjøpes inn uttaler forretningsfører Andersen at "Beate Mjaaland har løpende kontakt med SKMU, og valg av kunst er et løpende tema i denne sammenheng".


Pr. i dag omfatter Tangen-samlingen, inklusive de verk som AKO Kunststiftelse allerede har kjøpt inn, ca. 4500 kunstverk. Det er et stort antall kunstverk, og mer enn fem ganger antallet SKMU har hatt i sine magasiner til nå. Samarbeidsavtalen mellom AKO Kunststiftelse og SKMU gir ingen begrensninger i antall verk som kan anskaffes. Med fortsatt pengeflyt fra AKO Capital til AKO Foundation i London kan det derfor ikke utelukkes at antall kunstverk i stiftelsens eie vil fortsette å øke. Ansvaret for ivaretakelsen av disse kunstverk vil da automatisk bli et ansvar for SKMU, og kostnadene for museet til forsvarlig ivaretakelse av kunsten vil dermed øke.


AKO Kunststiftelse skal fortsette å eie Tangen-samlingen

Eiendomsretten til verkene i begge samlinger skal beholdes av AKO Kunststiftelse etter at kunstsiloen er ferdig og det nye museet er i drift. Ansvarsfordelingen mellom partene er regulert i en egen samarbeidsavtale utarbeidet av advokatfirmaet Wiersholm fra 2016. Denne gir SKMU «evigvarende og vederlagsfri» råderett til samlingene på visse vilkår. De vesentligste av vilkårene er at museet forplikter seg til å «kuratere, bevare og vise kunsten», og at museet sørger for forsvarlig lagring og forsikring. Det er også lagt inn forpliktelser til såkalt «minstevisningsplikt og utlån». SKMU skal utarbeide forslag som fremlegges «AKO / Nicolai Tangen til orientering og konsultasjon» over hvilke kunstverk som «ønskes utstilt til enhver tid». Ved mislighold kan samarbeidsavtalen heves av begge parter. Disposisjonsretten til kunstverkene blir i så tilfelle tilbakeført AKO Kunststiftelse.


Tollavgift på deler av Tangen-samlingen ?

En stor andel av kunstverkene i begge samlinger befinner seg på lager i utlandet. Kunstverkene må derfor importeres til Norge før de kan ivaretas av SKMU slik samarbeidsavtalen forutsetter. Normalt er det toll tilsvarende 20 % på import av kunstverk fra avdøde kunstnere. Det er i hovedsak tilfellet for denne kunsten. I tillegg må kulturminnemyndigheten i eksportlandet utstede eksportsertifikat som tillater at kunstverket kan importeres til Norge. Toll-loven åpner imidlertid for forhåndstilsagn om tollfritak for en «kulturell institusjon» for innførsel «til seg selv», hvis disse er «bestemt for offentlige gallerier, museer, mv.». Spørsmålet her er trolig om AKO Kunststiftelse, som jo er eier av kunstverkene, og i henhold til samarbeidsavtalen skal fortsette å være det, vil bli godkjent som en «kulturell institusjon». SKMU vil som offentlig museum utvilsomt bli godkjent for tollfri import, men det er altså ikke museet som etter avtalen skal eie kunstverkene - det er det AKO Kunststiftelse som skal gjøre. Hvis tolletaten ikke gir slik forhåndstillatelse om tollfri import vil det påløpe toll på 20 % av hele verdien på de kunstverk som ikke befinner seg i Norge. Hvor stor andel av kunstsamlingene som ikke befinner seg i Norge er ikke kjent. Men hvis halvparten av samlingen til en bokført verdi av 250 millioner kroner befinner seg i utlandet vil en eventuell toll utgjøre ca. 25 millioner kroner. Ut fra tilgjengelige regnskaper og øvrig informasjon fremgår at det ikke er avsatt noe beløp til eventuell dekking av tollutgifter. Advokat Andersen opplyser i en egen e-post til Argument Agder at tollspørsmålet ennå ikke er avklart.

Meld deg på nyhetsbrev

Send innlegg til MENINGER kontaktskjema eller til: post@argumentagder.no

  • White Facebook Icon

Følg oss på Facebook

© 2020 Argument Agder