Kommentar 01.09.2021: Under Erna Solbergs regjering har private aktører i helsesektoren fått gunstige vilkår. Målsettingen har vært økt effektivisering med pasienten i sentrum, og man har fått en flora av private tilbydere. Noen av dem har åpenbart et særlig fokus på egne interesser, og har fått dype og langvarige "sugerør" ned i offentlige kasser.
Av Bernt H. Utne, publisert 01.09.2021
Første gang jeg fikk føling med et forretningsstyrt helsevesen var da jeg ved årtusenskiftet var stasjonert i Tyskland. Jeg måtte ha den årlige, obligatoriske helsesjekken, og ved kontakt ved det lokale helsesenteret viste jeg frem helsekortet, som lignet et bankkort. Legesekretæren kikket kritisk på kortet, ristet litt på hodet, før hun stakk kortet inn i computeren, og studerte skjermen nøye. Plutselig lysnet hun til, og med et stort smil ønsket hun meg velkommen inn. "Skal det være en kopp kaffe?" kvitret hun. "Legen kommer straks!"
I en rekke artikler siste halvannet år har Argument Agder satt fokus på økonomenes økende grep om vårt helsevesen. I en godt underbygget artikkel 28. april 2020 beskrev lege og skribent Per Mathisen hva som skjer når et sykehus drives etter rene forretningsmessige prinsipper. Til tross for at Sørlandets sykehus (SSHF) hadde gått med overskudd hvert år de siste fem årene uttalte sykehusdirektør Nina Mevold i desember 2019 til Fædrelandsvennen at «resultatet i 2020 må forbedres med 200 millioner kroner».
Den nærmest religiøse overbevisning, særlig blant en del sterkt-troende høyrefolk, om at private eiere er mer ansvarlige, effektive og nøysomme enn offentlige organisasjoner, har bidratt til utviklingen.
Det er først og fremst Høyre, med Arbeiderpartiet på slep, som har ansvaret for forsøkene med privatisering av helsevesenet. Målsettingen har vært effektivisering, mindre byråkrati og ønsket om å sette pasienten i fokus. Økt konkurranse skal stimulere til bedre utnyttelse av helseressursene. Den nærmest religiøse overbevisning, særlig blant en del sterkt-troende høyrefolk, om at private eiere er mer ansvarlige, effektive og nøysomme enn offentlige organisasjoner, har bidratt til utviklingen. Men har vi realiteten fått økt konkurranse? Og har private eiere av helseforetak vært ansvarlige og utvist nøkternhet?
Ikke alltid. I en artikkel i Argument Agder av Aslak Storaker 27.08.2021 om Englegård behandlingssenter på Holt i Tvedestrand avsløres meget tvilsom forretningsførsel og direkte useriøs behandling av pasienter med rus- og alkoholproblemer. Eierne av behandlingssenteret hadde bakgrunn som kokker, catering-virksomhet og eiendomsinvestorer, og erfaring fra byggebransjen. I februar 2021 ble helsemyndighetenes (Helfo) driftstillatelse trukket tilbake, med den følge at eierselskapet slo seg konkurs, med 3,1 millioner i gjeld. I løpet av sin virksomhet skal de ha fått utbetalt til sammen 40 millioner kroner fra det offentlige. Men saken slutter ikke ved det. Det var selskapet bak driften som mistet driftstillatelsen, ikke eierne. Med nytt navn rir så de gamle eierne videre i ny drakt. Denne gang som en stiftelse. Og Helfo godkjente den nye virksomheten! Første overføring av offentlige midler skjedde 1. juli i år.
En forening som mottar millioner i offentlig støtte, skal altså drives i henhold til én enkelt persons «ånd».
Et annet grelt eksempel er opprettelsen av et privat senter for barnepalliasjon på Eg ved Kristiansand. I en kommentarartikkel 12.4.2021 skrev jeg at det private senteret "skal finansieres med offentlige midler – samtidig som det vil være unndratt offentlig styring. Foreningen er blitt lovet 150 millioner kroner til drift de første fem årene." I denne konkrete saken er særlig Arbeiderpartiets opptreden med gruppeleder i bystyret, Mette Gundersen, forunderlig. Partiet hevder på sine nettsider at det "ønsker en sterk offentlig helsetjeneste for alle der pengene går til helsetjenester, ikke til å finansiere en privat helsesektor på siden av det offentlige". I vedtektene til foreningen som skal drifte senteret heter det: "Foreningen skal drives ut fra grunnlegger og stifters ånd, som til enhver tid skal sitte i styret som styremedlem". En forening som mottar millioner i offentlig støtte, skal altså drives i henhold til én enkelt persons «ånd».
I en reportasje fra Arendalsuka 24.08.2021 skriver Øyvind Andresen og Per Mathisen: "20 år er gått siden Stortinget vedtok foretaksreformen for sykehus, med støtte fra Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Det ble sagt at pasienten skulle stå i sentrum, men det viste seg snart at det var økonomien som kom i sentrum. ... Pasientene ble til «kunder», behandling ble til «produksjon», og ventelister ble til «ordrereserve»"
Mye tyder på at enkelte private helseaktører ikke lever opp til målsettingen om "pasienten i sentrum", men heller setter "eieren i sentrum". I stedet for økt konkurranse og effektivisering blir resultatet at noen private helseforetak får langvarige "sugerør" ned i de offentlige kasser. Det har lite med konkurranse å gjøre, men mer med etablering av private monopoler til gevinst for egen kasse. Det er ikke forbudt, men det er en utvikling som burde opprøre alle tradisjonelle verdikonservative Høyre-velgere. Og alle andre burde det skremme vettet av!
Kommentarer? Gå til vår facebook-side, eller send til post@argumentagder.no