Kansler under demontering

Kommentar 15.05.2026: Tysklands samlingsregjering under Friedrich Merz knaker i sammenføyningene. Det er hans egen feil.

Tysklands regjeringssjef, Kansler Friedrich Merz, foto Wikipedia

Av Bernt H. Utne, publisert 15.05.2026

Som andre sliter Tyskland med høye energipriser, stigende arbeidsledighet og en stor industrisektor som er forbikjørt av Kina. Selv giganter som Mercedes kjemper i motvind, og selger færre biler enn sunt er for konsernøkonomien. Slikt setter spor i brede lag av befolkningen. Og det smitter selvsagt også over på politikken. Der en såkalt storkoalisjon av CDU/CSU (Høyre og Kr.F) og SPD (Arbeiderpartiet) under kansler Friedrich Merz strever med å finne tonen.

Tilbake med "skjegget i postkassen" stod regjeringskoalisjonen, og særlig CDU med kansler Friedrich Merz.

Det skyldes i hovedsak to forhold:

For det første består koalisjonen av partier med grunnleggende motsatte interesser. Mens CDU er opptatt av næringsinteresser og økonomiske incentiver for de bedrestilte er SPD opptatt av sosial rettferdighet for de brede lag av befolkningen. Den akutte oljekrisen utløst av Irankrigen har som i andre land ført til eksploderende priser på diesel og bensin. Regjeringen ble presset til å gjøre noe, og bestemte seg for i en tomåneders periode å senke avgiftene med 17 eurocent (ca 2 kr.) pr liter. I tillegg bestemte regjeringen at arbeidsgiverne kunne gi en særskilt og skattefri ekstralønn på 1000 Euro. Mens alle hyllet beslutningen om avgiftsenkningen var reaksjonen en ganske annen på den skattefrie ekstralønnen. For den var det meningen at arbeidsgiverne skulle betale. Det var de slettes ikke interessert i. Forslaget gikk derfor ikke gjennom i forbundsrådet. Tilbake med "skjegget i postkassen" stod regjeringskoalisjonen, og særlig CDU med kansler Friedrich Merz. Som hadde godkjent forslaget. Slikt er drepende for oppslutningen blant sine egne, og sender et kaotisk signal til velgerne.

For det andre viser det seg at Friedrich Merz litt for ofte taler før han tenker. Han presterte for eksempel under en pressekonferanse i Øst-Tyskland i oktober å hevde at hans regjering hadde redusert innvandringen med 60 %, men erkjente samtidig at "vi naturligvis fortsatt har dette problemet i bybildet" . Og med det mente han det visuelle avtrykk den store andel innvandrere etterlater i bysentraene. Uttalelsen sendte sjokkbølger gjennom alle deler av det tyske politiske spektrum. Bortsett fra i det høyreekstreme og innvandrerfiendtlige partiet AfD. Som synes Merz hadde truffet spikeren på hodet!

Ved et besøk på et gymnas i slutten av april tenkte Merz høyt om Donald Trumps manglende strategi i Iran-krigen. Uttalelsen landet selvsagt på Trumps skrivebord. Merz hadde ikke den "ringeste anelse om hva han snakket om," kvitterte Trump og svarte med å trekke ut 5000 fast stasjonerte amerikanske soldater fra Bayern. Som er kjerneland for koalisjonspartner CSU. Det rammer sårt tiltrengte tyske arbeidsplasser.

Den respektløse mottakelsen landets regjeringssjef fikk indikerer imidlertid at demonteringen av Friedrich Merz er i full gang.

Under en nylig tale til årsmøtet i sammenslutningen av de tyske arbeidstakerorganisasjoner (DGB) ble Merz møtt med burop, piping og direkte latter. Bakgrunnen var at han ikke ville støtte SPDs forslag om økte skatter for de superrike. Disse økte skattene mener SPD skal finansiere endringer i helsefinansieringen og andre lettelser for de brede lag av befolkningen. Merz vil imidlertid heller redusere statlige støtteordninger og skattefordeler for å redusere budsjettunderskuddet. Den respektløse mottakelsen landets regjeringssjef fikk indikerer imidlertid at demonteringen av Friedrich Merz er i full gang.

Spørsmålet er hvor lenge dette kan fortsette. Til høsten kommer tre delstatsvalg i Øst-Tyskland. Der det høyreekstreme og delvis antidemokratiske AfD ligger an til å bli den soleklare valgvinner. Dersom Merz må, eller selv ønsker, å kaste kortene blir det vanskelig å unngå en regjering der AfD-sjef Alice Weidel er med. Slik det i 1933 ble umulig å unngå en regjering med Adolf Hitler i ledelsen.

Nå er Weidel ingen Hitler. Men sporene skremmer. For har først brannmuren mot AfD falt kan etter hvert farligere politiske krefter dukke opp. Og i en befolkning på over 80 millioner finnes de. Det gir skremmende perspektiver for så vel Tyskland som for Europa.

Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no