KRONIKK 27/8 -21. Her kan du lese om hvordan regjeringen lot private aktører slippe til i rusomsorgen med 40 millioner i støtte fra det offentlige. De drev så uforsvarlig at de mistet lisensen og gikk konkurs. Likevel fikk de samme personene etter kort tid nye bevilgninger fra det offentlige.
Av Aslak Storaker, Tvedestrand. Publisert 27/8-2021
I 2015 innførte regjeringa fritt behandlingsvalg, som åpna flere muligheter for private helsetjenestetilbydere. Etter det har pasienter kunnet velge mellom statlige og private behandlingsinstitusjoner. Kravet til de private er at de enten må samarbeide med de offentlige eller være godkjent av det statlige Helfo. Høyres helsepolitiske talsperson Sveinung Stensland mener at «fritt behandlingsvalg har vært en stor suksess, særlig innenfor rusbehandling».
Et av de private behandlingsstedene for pasienter med rus- eller alkoholproblemer har vært Englegård behandlingssenter på Holt i Tvedestrand, som åpna i juli 2018. Fram til september 2020 mottok de 33.176.430 kroner i støtte fra staten, ifølge Tvedestrandsposten. Englegård blei drevet av brødrene Jørn og Rune Hellevik, henholdsvis daglig leder og virksomhetsleder, gjennom eierselskapet Care Service AS. Brødrene hadde bakgrunn som kokker, catering, eiendomsinvestorer og fra byggebransjen.
I mars 2019 mottok Fylkesmannen (nå Statsforvalteren) i Agder en anonym bekymringsmelding om Care Service AS. Ved et tilsyn i mai ble det funnet flere brudd på forsvarlighetskravet i Lov om spesialisthelsetjenesten. Tilsynet avdekka at legemiddelhåndterings-forskriften ikke blei overholdt, at det ikke blei sikra forsvarlig rusmiddeltesting, og at det var svikt i journalføring om inntatte medisiner og manglende dokumentasjon om avgitte urinprøver.
«det er sjokkerende at Statsforvalteren ikke griper inn og stenger stedet på dagen ... Det er helt cowboy-tilstander der oppe"
Seinere fulgte Fagforbundet Agder opp med ei ny bekymringsmelding. Her het det blant anna at det flere ganger hadde vært manko i preparatene uten at dette hadde blitt meldt skikkelig, at det ikke hadde vært tilstedeværende psykolog eller lege over lengre tid, og at det var stor misnøye hos pasienter om forskjellsbehandling og favorisering. Både ansatte og tidligere pasienter varsla om at ansatte hadde blitt møtt med trusler om oppsigelse fra ledelsen etter å ha sagt ifra om kritikkverdige forhold.
Høsten 2020 gjennomførte Fylkesmannen et nytt tilsyn, leda av fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen. Rapporten konkluderte med at Englegård «sikrer ikke at pasientene tilbys individuell og koordinert tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Pasientbehandlingen som gjennomføres er ikke faglig forsvarlig. Dette er brudd på lov om spesialisthelsetjenesten», ifølge Tvedestrandsposten. Hele rapporten kan leses her.
Samme høst blei det også gjort tilsyn av kommuneoverlegen i Tvedestrand og av Arbeidstilsynet. Kommuneoverlegen fant at «Englegård behandlingssenter har ikke tilstrekkelig systematiske krav som sikrer at virksomheten drives i samsvar med lovens krav». Arbeidstilsynet ga behandlingsssenteret pålegg om å «forbedre virksomhetens kartlegging og risikovurdering ved arbeidssituasjoner som kan medføre at arbeidstaker blir utsatt for vold eller trussel om vold.»
Til Tvedestrandsposten uttalte tidligere ansatt Jon Åge Ruud at «det er sjokkerende at Statsforvalteren ikke griper inn og stenger stedet på dagen ... Det er helt cowboy-tilstander der oppe. Man forventer jo at pasienter i et helseforetak skal få behandling, ikke vedlikehold av sykdommen sin». Han hadde blitt satt til å dele ut preparater uten gjeldende medisinkurs, alle ansatte hadde tilgang til medisinrommet, og det blei ikke reagert noe særlig når det blei oppdaga at de mangla et brett med sobril.
I februar 2021 blei Care Service AS dømt i Aust-Agder tingrett for å sagt opp to ansatte uten gyldig grunn. Ifølge deres advokat blei de pressa til å signere oppsigelse, måtte gå på dagen og fikk bare to og en halv uke med lønn. Ingen representanter fra selskapet møtte opp i retten. En tidligere pasient har varsla at han vurderer søksmål mot staten for behandlinga på Englegård. Han hevder at ledelsen «legger føringer for innhold i behandling og oppfølging uten helsefaglig kompetanse» og at «ingen av dem er skikket til å drive stedet på en forsvarlig måte».
I februar kom det også inn en anmeldelse fra Statsforvalteren i Agder mot daværende virksomhetsleder, basert på «en vurdering av mulig misbruk av overmaktsforhold knyttet til en tidligere bruker». Denne anmeldelsen blei henlagt av politiet, men Statsforvalteren har klaga på avgjørelsen og sier de vurderer saken som alvorlig.
I februar 2021 trakk Helfo tilbake godkjenninga om at Englegård kunne behandle pasienter på statens regning. Helfo konkluderte med at «det ikke er forsvarlig at Englegård behandlingssenter får drive videre». Etter Helfos vedtok slo Care Service AS seg konkurs med 3,1 millioner i gjeld. I løpet av sin virksomhetstid skal de ha fått utbetalt til sammen 40 millioner kroner fra det offentlige, ifølge Arbeiderpartiets ruspolitiske talsmann Tellef Inge Mørland.
«Dette er et konkret eksempel som reiser spørsmål om hvorvidt ordningen med fritt behandlingsvalg er god nok».
Men saken slutta ikke der. Det var nemlig bare selskapet Care Service AS som mista godkjenninga, ikke personene bak. Allerede i mars 2021 sendte Stiftelsen Holt behandlingssenter, ved daglig leder Jørn Hellevik, en søknad til Helfo om å drive rusbehandling i de samme lokalene under nytt firmanavn. «Med unntak av noen få justeringer er selve søknadsteksten til Helfo helt lik som da Hellevik-brødrene første gang søkte om å få bli fritt behandlingsvalg-leverandør i 2018,» skriver Tvedestrandsposten.
Jørn Hellevik, tidligere daglig leder i Care Service AS og nåværende styreleder i Stiftelsen Holt behandlingssenter, sier til Fagbladet at de to bedriftene juridisk ikke har noe som helst med hverandre å gjøre, selv om de skal drive samme virksomhet i de samme lokalene.
Stiftelsen Holt behandlingssenter fikk innvilga søknaden fra Helfo, og det første vedtaket om statlig utbetaling på 84 420 kroner blei gjort 1. juli i år.
«Det er ingen bestemmelser i dette lovverket som begrenser for eksempel en daglig leder til å søke på nytt ved en annen virksomhet,» skriver avdelingsdirektør ved Helfo pasientformidling, Kristin Bøgseth, til Tvedestrandsposten. På spørsmål fra Tellef Inge Mørland (AP) om hvordan man kan sikre at virksomheter som har mista godkjenning ikke kan starte opp igjen under nytt navn, svarer helseminister Bent Høye (H) at «Det kan være mange ulike årsaker til at en virksomhet endrer navn. Dersom vilkårene for godkjenning er oppfylt, skal Helfo godkjenne virksomhetens søknad.»
Tellef Inge Mørland uttaler på sin side til Fagbladet at «Dette er et konkret eksempel som reiser spørsmål om hvorvidt ordningen med fritt behandlingsvalg er god nok». Susanne Bakke, Fagforbundets representant i Tvedestrand, sier til Fagbladet at hun er «bekymret for både fremtidige brukere og ansatte som får en arbeidsgiver som er dømt til å betale erstatning og saksomkostninger, men som ikke var tøff nok til å møte opp i Agder tingrett og ta ansvar for sine handlinger».
Det hører med til historien at Tvedestrandsposten har blitt klaga inn til PFU av Rune Hellevik for å ha skrevet at brødrene Hellevik blei dømt i arbeidsrettssaken, når den faktiske domfelte var Care Service AS. Konklusjonen fra PFU var at Tvedestrandsposten ikke hadde brutt god presseskikk.
På landsbasis var det 576 pasienter i rusomsorgen som sorterte under fritt behandlingsvalg i fjor. Rusinstitusjonene fikk utbetalt godt over halvpartenav pengene som gikk til fritt behandlingsvalg totalt.
Kommentarer? Gå til vår facebook-side eller send til post@argumentagder.no