Politikken som levebrød

Kommentar 11.05.2026: Høyre har fått en ny "shooting star" som ikke sparer på kruttet i kritikken av egen ledelse. Det er en ledelse som i voksen alder bare har hatt politikken som levebrød.

2. nestleder i Unge Høyre, Nicolai Østeby, foto Facebook

Av Bernt H. Utne, publisert 11.05.2026

Nicolai Østeby (født 2003) fra Kristiansand vil inn i politikken. Og det i ung alder. Meget ung alder. Allerede i 2021 vant han Unge Høyres elitekurs. 22 år gammel ble han vararepresentant til Stortinget, og fra 2023 var han bystyrerepresentant i Kristiansand til han i 2024 ble ansatt i Høyres stortingsgruppe som kommunikasjonsrådgiver. Østeby er også en av Unge Høyres nestledere. Nå ønsker han å ta opp kampen med fungerende Unge Høyreleder, Oda Røhme Sivertsen, om å avløse Ola Svenneby som Unge Høyres leder etter at Svenneby nylig ble valgt som en av Høyres nestledere.

Men politikk er å gi. Det er ikke å få. Politikere må nemlig gi løsninger på de problemer som vanlige folk møter i hverdagen.

Det ligger i ungdommens natur å være utålmodig. Og personlige ambisjoner er generelt en positiv kraft som skal respekteres. Kanskje blir den for lite anerkjent i Norge? Men politikk er å gi. Det er ikke å få. Politikere må nemlig gi løsninger på de problemer som folk daglig møter. I alle fall hvis de har ambisjoner om å bli valgt til noe som helst. Da må politikerne forstå problemene som folket sliter med i hverdagen. Det erfarer de best gjennom å leve normale liv med utdannelse, arbeid og familie før de engasjerer seg politisk. Slik det tidligere var vanlig. For velgerne er nådeløse, og står bare til ansvar for sin egen overbevisning. Det er også deres gode rett. Slik er det bare i et demokrati, og slik må det også være.

Hele Høyres ledelse er i dag politikere på heltid, og har vært det hele livet. De er det man på folkemunne kaller politiske broilere. Høyres partileder, Ine Eriksen Søreide, har siden hun som 18-åring ble politisk aktiv i forbindelse med EU-avstemmingen hatt politikken som arbeidsplass. Juridikum tok hun først i 2007 etter å ha blitt valgt inn på Stortinget i 2001. Bedre er det ikke med nestleder Henrik Asheim (født 1983). Han har sittet på Stortinget siden 2013, og vært minister i Solbergregjeringen i ca 20 måneder. Han har ikke fullført utdannelse og med unntak av en periode som vikar i skoleverket gjennom et bemanningsbyrå har han hatt politikken som inntektskilde helt siden ungdomstiden. Ola Svenneby (født 1997) har vært politisk aktiv siden han ble valgt til nestleder i Unge Høyre i 2018. Han har ingen fullført utdannelse eller jobberfaring utenfor politikken.

Utviklingen mot en egen klasse av elitepolitikere skjøt fart rundt 1990. Da Erna Solberg i 1989 som leder i Bergen Unge Høyre i en kampvotering vant tredjeplassen på Hordaland Høyres liste til Stortinget var det en sensasjon. Solberg hadde ingen fullført utdannelse, og heller ingen relevant jobberfaring. Men ambisjoner i rikt monn. Og vilje til makt. I en generasjon dominerte hun Høyre i og utenfor regjering.

Men også i Arbeiderpartiet har man sett samme utvikling. Jens Stoltenberg fullførte sin økonomiske utdannelse 1987, og rakk å arbeide et par år som konsulent i Statistisk Sentralbyrå før politikken tok ham på heltid. Siden har han vært norsk politikks viktigste politiske aktør utenfor den borgerlige blokk.

For hvordan kan politikken få folkets tillit hvis demokratiets fremste representanter har levd et liv fjernt fra det folket de selv mener de er skikket til å lede?

Utviklingen mot profesjonelle politikere som i voksen alder ikke har drevet med noe annet enn politikk driver samfunnet mot meritokrati. Som er et ekspertstyre der de viktigste samfunnsaktørene ikke er valgt av representanter utgått av folket, men består av enkeltpersoner med stor appetitt på makt. Og som selv mener de representerer klokskapen som folket har behov for. Det er et demokratisk problem. For hvordan kan politikken få folkets tillit hvis demokratiets fremste representanter har levd et liv fjernt fra det folket de selv mener de er skikket til å lede?

Demokratiet er under press, og utfordres bl. a. av meritokratiet. Det kan best motvirkes ved at flere samfunnsbevisste ressurspersoner med god og bred livserfaring er villig til å bruke en del av livet i demokratiets tjeneste. Slik det var vanlig før politikken ble preget av en liten elite av yrkespolitikere som selv mener de er de kloke. Og som tror de vet hva folket trenger!

Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no