Kommentar 10.01.2024: Barnepalliasjonsenteret på Eg er blitt en "varm potet" som ingen i kommunen ønsker å ta politisk - eller administrativt ansvar for. I mellomtiden disponerer en fallert forening de ubrukte lokalene som til nå har kostet skattebetalerne 160 mill. kr. Og de alvorlig syke og døende barna som senteret skulle hjelpe står uten tilbud.
Av Bernt H. Utne, publisert 10.01.2024
"I have a dream"
Sagaen om det private barnepalliasjonsenteret minner mer og mer om en skikkelig farse. Ansgar Gabrielsens startskudd for den nye helsebyen lanserte han med ordene: "I have a dream". Han mente at området egnet seg "perfekt for både storsykehus, videregående skole, sykehjem og all verdens helserelaterte virksomheter - offentlige og private." Helsebyen mente Gabrielsen skulle bli et "dansegulv for nye bedrifter" som f. eks. sykehjem, tannlege, fysioterapi, kiropraktor og forskning. Siden er det blitt med luftige drømmer, som nå er i ferd med å utvikles til et ekte mareritt.
Ukjente styremedlemmer og ingen revisor?
Styreleder for Foreningen for Barnepalliasjon (FFB) er Knut R. Johannesen. Hvor mange medlemmer foreningen nå har er ukjent. Men på generalforsamlingen i juni 2023 skal et titalls medlemmer ha møtt frem. Som tidligere revisor Aage Danielsen redegjorde for i denne artikkelen fremkommer ikke navn på nye styremedlemmer og hvem som er revisor av Brønnøysundregisteret. Det har styret ved styreleder plikt til å melde inn.
Styreleder med belastet fortid
Styreleder Johannessen har en variert fortid med involvering i mange ulike prosjekter og firma der han brøt regnskapsregler i årevis (se faktaboks i NRKs vedlagte artikkel). For firmaene foreligger det en rekke regnskapsmerknader, og de har stort sett hatt fly og luftfartstjenester som forretningsområde. Johannessen har f. eks tidligere forsøkt å overta Rygge flyplass uten å lykkes med sine planer. I den forbindelse uttalte han til NRK om årsaken til de regnskapsmessige merknader bl. a.: "Når du står midt oppi tingene selv og det brenner, og det er ting som skal gjøres, så har det ikke alltid vært like lett å få det inn i tide."
Det er ikke kjent fra tidligere at Johannessen har vist særskilt interesse for alvorlig syke og døende barn. Men i februar 2022 ble han valgt til ny leder i Senior Norge Østfold. På foreningens nettside er han i skrivende stund ikke lenger oppført. I sin forretningspraksis har han imidlertid vist særlig gode evner til å knytte forbindelser til kjente og respekterte personer. I Rygge-saken fikk han f. eks. tidligere forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, tidligere NSB-direktør Einar Enger og tidligere Avinor-direktør for store lufthavner, Øystein H. Sundby med som styremedlemmer i selskapet hans. Og tidligere barn - og familieminister Laila Dåvøy (KrF) har vært hans klare støttespiller for videre drift av FFB.
Opprørt styreleder
Etter publisering av artikkelen 9. januar av Aage P. Danielsen kontaktet Knut R. Johannessen samme dag redaksjonen, og hevdet at artikkelen var useriøs og inneholdt vesentlige feil. I løpet av samtalen opplyste han selv om at han hadde vært medlem av FFB siden april 2023. Kort deretter ble han valgt til styreleder, og fortalte at han selv sammen med regnskapsfører hadde disposisjonsfullmakt på foreningens bankkonto. Han understreket at to varamedlemmer automatisk hadde rykket opp som faste styremedlemmer, og at dette ville bli formalisert på årsmøtet 9. januar. At dette ikke var kommunisert til Brønnøysundregisteret skyldes i følge Johannessen at det ikke var mulig før de formelt var valgt. Det hadde også vært vanskelig hevdet han å finne revisor etter alt bråket som tidligere hadde vært i foreningen. Senere samme dag angret Johannessen åpenbart sine uttalelser, og forsøkte pr SMS og å presse Argument Agder til ikke å publisere de faktainformasjoner han selv tidligere hadde gitt.
Kommunal leiegaranti?
I en artikkel i Fædrelandsvennen 5. november 2022 uttaler styreleder i det kommunale eiendomsselskapet KNAS at han forutsatte en "leiegaranti eller lignende fra Kristiansand kommune i ti år, dersom FFB avslutter leieforholdet." I artikkelen kan man få inntrykk av at Kristiansand kommune har gitt en slik leiegaranti eller lignende. Argument Agder har derfor konfrontert kommunedirektør Camilla Dunsæd med spørsmål om en slik leiegaranti foreligger. Hun svarer i en skriftlig redegjørelse at "det ikke stemmer". Det ble fra Kristiansand kommune sendt et brev til KNAS den 29. juni 2020 med bl. a. følgende ordlyd: "Kristiansand kommune har ikke anledning til å gi en kommunal garanti til KNAS, ref Kommuneloven §§ 14 - 19. Kommunedirektøren kan heller ikke anbefale å gi en slik garanti til FFB."
I brevet som Argument Agder har fått innsyn i sier Dunsæd videre: "Dersom barnehospicet av ulike årsaker ikke skulle oppfylle vilkårene i leiekontrakten bekrefter kommunedirektøren at Kristiansand kommune permanent, eller i en mellomperiode, vil kunne tre inn i leieforholdet for bruk til egen virksomhet". Hun understreker dessuten at styreleder i KNAS var innforstått med at leieavtalen "ikke inneholder noen garanti", og hevder at styret i KNAS tok avgjørelsen om å bygge barnepalliasjonssenteret "basert på leieavtalen, uttalelsen fra kommunedirektøren og eierdialog."
Krav fra KNAS om leiegaranti "eller lignende"
Juridisk sett mener altså Dunsæd at det ikke foreligger en kommunal garanti for leien. Ordlyden kan imidlertid oppfattes som en de facto garanti. Eller i det minste noe lignende. I alle fall var det nok for KNAS til å sette i gang med bygget. Og hvis ett ord, nemlig ordet "kunne" ble utelatt fra setningen: "kommunen permanent eller i en mellomperiode vil kunne tre inn i leieforholdet for bruk til egen virksomhet" hadde uttalelsen utvilsomt vært en garanti. Ordlyden kan også oppfattes som en bekreftelse på at kommunen ved misligholdelse både vil gå inn i leieforholdet, og har evne til å gjøre det. Dunsæds forståelse av at det ikke foreligger en kommunal garanti er derfor ikke opplagt. Og hvis en juridisk gjennomgang skulle konkludere med at det i realiteten foreligger en kommunal garanti for utestående leie har Dunsæd åpenbart selv brutt Kommunelovens §§ 14 - 19.
Eierdialog
KNAS er et heleid kommunalt selskap. Det fremgår av mottatt dokumentasjon at KNAS tok beslutningen basert på bl. a. en eierdialog. Det kan bare bety at KNAS har hatt en nær dialog om saken med sine eiere. Som er kommunen ved dens toppledelse. I denne dialogen må det ha fremkommet at det var et kommunalt ønske at KNAS påtok seg oppgaven med å realisere bygget til 75 mill. kr. For KNAS ville vel neppe satt i gang med dette helt på egen hånd uten at selskapet hadde oppfattet at det var et klart politisk ønske. En sentral person i denne sammenheng kan ha vært daværende gruppeleder for Arbeiderpartiet i bystyret, Mette Gundersen. Hun satt i styret for interimselskapet "Vårt eget hus A/S" som skulle forberede byggingen av barnepalliasjonssenteret på Eg, og har åpenbart vært en viktig støttespiller i realiseringen av prosjektet. Senere hevdet hun i en debatt på sosiale medier at Arbeiderpartiet lokalt hadde programfestet "etablering av et barnehospice. Så det skulle vel bare mangle om vi da ikke jobbet for å få det på plass." Senere stemte Arbeiderpartiet i bystyret for prosjektet, selv om det bryter med føringene i partiets hovedprogram om å si nei til privatisering av helsesektoren.
Uoppsigelig leieavtale?
Leien, som nå er indeksregulert til 360 000 kr pr. måned, er betalt for første år, og det gjenstår nå ni år av leieavtalen. Det samlede beløp for den gjenstående del av leieavtalen er ca 38. mill. kr. med nåværende årsleie.
Leieavtalen skal være" uoppsigelig". Hva det i realiteten innebærer er uklart. Dersom det betyr at ingen av partene, utleier (kommunen) og leietaker (FFB), kan avslutte eller endre avtalen i leieperioden på ti år, vil det kunne ha stor betydning for sakens videre gang. Men spørsmålet om leiegaranti i en eller annen form har åpenbart vært viktig for kommuneadministrasjonen og KNAS. Og det er neppe uten grunn. For hvis det i realiteten foreligger en kommunal garanti for leien som er juridisk holdbar i en leiekontraktakt som ikke kan endres eller sies opp, er saken ekstra pikant. Det kan nemlig bety at noen til syvende og sist blir sittende igjen med "svarteper".
Hvem har "svarteper"?
Det er i tilfellet den som må betale sluttregningen for denne drømmen. Som etter hvert har utviklet seg til det rene mareritt. Det er fortsatt usikkert hvor regningen for dette politiske eksperimentet ender. Sannsynligvis er det skattebetalerne som til slutt må bla opp. Som det alltid er når administrasjon eller politikere roter det skikkelig til.
Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no