Kommentar 15.04.2024: Grundig analyse av Kunstsiloens budsjett viser at inntektssiden er tilpasset behovet som utgiftssiden krever.
Av Bernt H. Utne, publisert 15.04.2024
Oppstilling av inntekter og utgifter
Et budsjett er prinsipielt ikke noe annet enn en oppstilling over forventede inntekter og utgifter. Det skal uttrykke et realistisk bilde av driften. I alle fall hvis budsjettet skal tas alvorlig, og kunne fungere som et godt grunnlag for ledelsen å styre etter. Under forutsetningen av at budsjettet gir et troverdig anslag over økonomien forteller det dessuten långivere om kreditten er i trygge hender. Men om budsjettet stemmer med virkeligheten får man først vite når regnskapet foreligger en stund etter budsjettårets avslutning.
Sminket budsjett
Kunstsiloens budsjett for inneværende år (2024) og det kommende år 2025 er nå gjennomgått og analysert av den anerkjente pensjonerte revisor Aage P. Danielsen. Han har festet seg med noen viktige detaljer som kan indikere at budsjettet er saldert ved å legge inn høyere inntekter enn hva tidligere har vært ansett som realistisk. Det kan altså se ut til at Kunstsiloens ledelse har "sminket" budsjettet med en høyere inntektsside for å få det til å gå i balanse. Det er i tilfelle en høyst risikabel strategi, men som i denne situasjonen trolig er uten alternativer. For Kunstsiloen kan selvsagt ikke etter all viraken som har preget museumsprosjektet budsjettere med et underskudd i selve åpningsfasen. Da ville jo alle prosjektets kritikere virkelig få "vann på mølla", og i lys av kommunens vanskelige økonomi sette Kunstsiloens politiske støttespillere i Høyre og Ap m.fl. i skvis.
Billettprisen
Det er særlig estimatene over antall besøkende som det er grunn til å studere nærmere. Kunstsiloens billettpriser er noe høyere enn hva tilsvarende museer opererer med i Norge. Men i europeisk sammenheng er de budsjetterte billettpriser i hovedsak innenfor det prisspektrum man må forvente i museenes elitedivisjon. Billettprisene vil derfor neppe avskrekke et betalingssterkt internasjonalt publikum fra å besøke Kunstsiloen. Men kanskje vil det ha en betydning for lokalbefolkningen og turister med et presset feriebudsjett.
Med de annonserte åpningstider og budsjetterte billettinntekter vil det innebære at museet må selge 47 fullprisbilletter pr. time for å få budsjettet til å gå opp. Året rundt.
Antall solgte billetter
Den største utfordringen er derfor neppe billettprisen, men antallet besøkende over et år. De budsjetterte billettinntekter utgjør 19 millioner kroner. Med 190 kr. pr billett, og kompensert for merverdiavgiftssats for museer (12 %), gir det en nettopris til Kunstsilo på 170 kr. pr solgte fullprisbillett. Det betyr at ca 112 000 fullt betalende må besøke museet i 2025 om budsjettet skal gå i balanse. På Kunstsiloens nettside annonseres det med at museet vil ha åpent 56 timer pr. uke. Hele året. Men museet må for klargjøring av nye utstillinger og nødvendig vedlikehold stenge i kortere perioder. Slik alle andre museer også må. Regner man med fire uker for klargjøring for nye utstillinger, og to uker for vedlikehold kan man anta at museet vil kunne holde åpent 46 uker pr. år. Med de annonserte åpningstider og budsjetterte billettinntekter vil det innebære at museet må selge 47 fullprisbilletter pr. time for å få budsjettet til å gå opp. Året rundt. Regnestykket kompliseres imidlertid av rabatter for ungdom, studenter og antall besøkende med medlemskap. Svaret på om de budsjetterte billettinntekter er realistisk vil derfor først foreligge når regnskapet er klart et stykke ut i 2026.
Andre inntekter
Det andre store usikkerhetsmomentet er de relativt store inntekter fra restaurant og museumsbutikk som budsjettet opererer med.
Museumsbutikk
Butikken skal alene levere et resultat på 3 millioner. Hvor stor omsetning som vil kreves for å nå det målet avhenger av avanse og varesortimentets interesse hos et kresent museumspublikum. Med en bruttofortjeneste på ca 50 % må omsetningen i butikken ligge på 6 millioner, og det er kun salg av produkter tilknyttet Kunstsilo som er skattefritt. Går varesortimentet utover museumsproduktene blir butikksalget skattepliktig. Men regner man inn ett årsverk og normal avanse anslår kilder med bakgrunn fra varehandelen at butikkens årlige omsetning må ligge i størrelsesorden 8 - 9 millioner for å gi et nettobidrag til driften på 3 millioner. Helst mer. Det innebærer at alle besøkende må kjøpe varer for gjennomsnittlig 80 kr. Minst. Det høres ikke så mye ut, men hvis bare hver tiende besøkende kjøper noe i butikken må vedkommende handle for hele 800 kr. for at budsjettet skal gå i balanse.
Restaurant
Restauranten skal alene gi 7 millioner i netto bidrag til driften. Sammenligner man med restauranter i nærområdet, for eksempel på Fiskebrygga, leverer den kjente restauranten Hos Moi et overskudd tilnærmet 10 prosent av omsetningen. Som ligger i størrelsesorden 40 millioner. Bruker man denne restauranten som mal må omsetningen i Kunstsiloens restaurant ligge på rundt 70 millioner for å nå budsjettets måltall. Nå skal restauranten være åpen for alle, og sikkert vil den få besøk av gjester som ikke samtidig besøker museet. Kunstsiloen vil dessuten trekke flere besøkende til området som også vil komme andre aktører til gode. Men restauranten vil måtte konkurrere med andre spisesteder i nærområdet, og selv om baren i museets toppetasje skal ha åpent alle dager er det en grense for hvor stort dette markedet kan bli i denne delen av byen. Overskuddet er dessuten skattepliktig, men kanskje er deler av det budsjetterte nettobidrag leieinntekter. Det kan i tilfelle redusere skattetrekket. Et netto bidrag til driften på 7 millioner fremstår på denne bakgrunn som ambisiøst. Meget ambisiøst.
Lav egenkapital - liten økonomisk reserve
Kunstsilo er en selveiende stiftelse. Egenkapitalen er regnskapsført til 11 millioner. I tillegg eier den selve kunstsilobygningen. Bygningen har ingen alternative bruksanvendelse og er allerede belånt med 80 millioner i 1. prioritets lån fra Sparebank Sør. Dessuten har Kristiansand kommune veket prioritet for sitt tilgodehavende fra salget av det gamle kunstmuseet til Cultiva. Museet forvalter tre kunstsamlinger; Tangensamlingen, Sørlandssamlingen og Christianssands Billedgalleri. Ingen av disse kan benyttes som grunnlag for å styrke egenkapitalen. Et eventuelt underskudd på driften vil derfor i første omgang tære på stiftelsens egenkapital. Som i forhold til den årlige budsjetterte omsetning er urovekkende lav. Kunstsilo er derfor avhengig av at regnskapet fortløpende kan gjøres opp i balanse. Hvis ikke truer likviditetsmangel og eventuelt konkurs.
Men gjør han det ikke, og dermed i realiteten løper fra regningen, vil det utvilsomt belaste hans omdømme. For initiativtaker til dette museet var Nicolai Tangen. Ingen andre.
Nicolai Tangens ansvar
Da er det gunstig å ha en "rik onkel" i stiftelsens styre. Altså Nicolai Tangen. Som egentlig er den eneste som med rimelighet kan forventes å trø til dersom pengeknipen skulle bli akutt. Det viser det ambisiøse budsjettet og Kunstsiloens lave egenkapital at den fort kan bli. Og oljefondssjefen kan selvsagt ikke være bekjent av å sitte i styret for en stiftelse som er truet av konkurs.
Om Tangen da vil åpne pengepungen gjenstår å se. Men gjør han det ikke, og dermed i realiteten løper fra regningen, vil det utvilsomt belaste hans omdømme. For initiativtaker til dette museet var Nicolai Tangen. Ingen andre. Før han lanserte ideen om et museum for sin egen kunstsamling hadde ingen tenkt at byen hadde behov et slikt museum. Gjennom forestillingen om en verdifull kunstgave, som ville berike byen ved økt turisttilstrømming, tredde han silomuseet "ned gjennom halsen" på byens daværende politiske ledelse. Som nå er ute av rådhuset.
De som eventuelt da må plukke opp regningen er det nye bystyret. Og dermed til syvende og sist byens innbyggere!
Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no