Analyse 10.03.2023: Partifloraen i Sørlandets største by ser ut til å vokse og vokse. Det gir utfordringer for de tradisjonelle styringspartiene Høyre og Arbeiderpartiet. Men også muligheter. For klarer de nye politiske initiativene å bygge stabile allianser nødvendig for å fremstå som troverdige alternativer?
Av Bernt H. Utne, publisert 10.03.2023
Det spirer og gror i den lokale partijungelen. Den utvilsomt mest omstridte politiker i Kristiansand bystyre, Nils Nilsen, har nå begynt oppstillingen av egen liste til høstens kommunevalg. De foreløpig første syv navn er ingen overraskelse. Selv troner han ubestridt øverst, og blant de øvrige seks er flertallet godt kjent som støttespillere for Nilsen.
Opprører og rebell
Nilsen må samle 300 underskrifter for å kunne stille liste til kommunestyret. Det klarer han ganske sikkert. Frustrasjonen blant velgerne er så stor at mange nå vurderer alternativer til de tradisjonelle styringspartiene. Og med Nilsens uredde og konfronterende stil, som noen ganger oppleves som respektløs, trekker han oppgitte velgere til seg. Men den samme stilen skremmer også mange, og hans politiske steppedans med medlemskap i alle fall i tre partier, er belastende for hans troverdighet som en pålitelig samarbeidspartner. Hans rykte som opprører og rebell er altså hans viktigste fortrinn, og samtidig hans største problem.
Behov for brede og stabile kompromisser
En vellykket politikk består i å skape brede kompromisser som kan samle støtte fra et flertall i de ulike politiske fora. For uten evne til å bygge varige og stabile allianser mislykkes selv den meste energiske og overbevisende politiker. Og her har Nilsen og hans Sørlandsparti en utfordring, for å si det mildt.
Behov for et nytt politisk hjem
Men hvis det kan være en trøst er han ikke alene om det. Vidar Kleppe og hans gjenværende gruppe i bystyret, er kommet i dårlig selskap. Vi har for øvrig utførlig skrevet om farene som truet i det parti Vidar Kleppe i sin tid startet. I juni 2021 skrev vi bl. a. at etter å ha mislyktes i å overta Fremskrittspartiet trengte nåværende partileder i Norgesdemokratene, Geir Ugland Jacobsen og hans gruppe av høyreekstreme sympatisører, et nytt politisk "hjem". Det fant de i Kristiansand der partiet modent for "slakting" lå åpent for deres føtter. "Slaktingen" av Kleppes livsverk, Demokratene, er nå fullført, og partiet er blitt omvandlet til et høyreekstremt og nasjonalistisk parti med klar brunfarge. Og Kleppe med gjenværende meningsfeller er nå trolig de som må ut på vandring etter et nytt politisk hjem. I alle fall hvis de ønsker å distansere seg fra den høyreekstreme ideologien til Norgesdemokratene. Akkurat som vi forutsa for snart to år siden.
Fragmentert politisk landskap
I tillegg kommer en hel flora av ulike partigrupperinger som alle i større eller mindre grad er i samme situasjon som Vidar Kleppe. Felles for hovedpersonene er at de har en fortid i andre partier eller på egne valglister. Men som politisk engasjerte mennesker brenner de for å være med å påvirke den politiske retning i Sørlandets største by. Slik er partilandskapet i ferd med å bli sterkt fragmentert, og med det kommer utfordringer med å bygge politiske allianser som kan utfordre makten til de gamle styringspartiene Høyre, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti. For det er jo det de alle sier de ønsker.
Sterke personligheter
Skal disse nye partigrupperingene kunne lykkes med å utfordre "makta" må de vise evne til å samarbeide. Det er utfordringen for dem alle. For det er ikke til å stikke under en stol at årsaken til den økende partifloraen til dels er grunnlagt på enkelte sterke personligheters manglende evne til å finne kompromisser. Det vil de gamle styringspartiene profitere på, og kan lede til at stridigheter mellom partigrupperingene reduserer de nyes reelle innflytelse.
Styringspartiene (H + Ap) må øke oppslutningen
Velgerne er generelt meget oppegående, og dette forhold vil mange selvsagt være meget bevisst på. De nye partiene må derfor overbevise velgerne om at de sammen utgjør et alternativ til de gamle traverne i Høyre, KrF og Ap. Etter protestvalget i 2019 satt disse partiene igjen med 48 % av representantene i bystyret. Høyre gikk kraftig tilbake, men verst gikk det ut over Arbeiderpartiet, som tapte hver tredje velger. Gjør styringspartiene et bedre valg enn i 2019 vil de kunne dominere fordelingen av viktige politiske verv, og i realiteten beholde styringen av kommunen.
Brennhete politisk tema
Da vil de nye politiske initiativene fremstå som lite annet enn tomme slag i luften, og byen vil. trave videre i gamle spor. Det synes nok Mathias Bernander (H) og Kenneth Mørk (Ap) er ganske greit. Om velgerne innerst inne er like tilfreds er imidlertid mer tvilsomt Til det spøker uløste og brennhete politiske spørsmål i bakgrunnen, og truer med å ødelegge den tilsynelatende blide sørlandske idyllen. Det er nok å nevne havneflytting, kunstsilo, Andreas Hus og folkeavstemming om kommunedeling.
Joker 1: Kommunedelingen
I dette spillet er det flere jokere. Kommunedelingssaken er en av dem. Velgere i Søgne og Songdalen som ønsker reversering av kommunereformen vil sannsynligvis protestere ved ikke å stemme på de partier som fulgte kommunedirektørens anbefaling om å avvise folkeavstemmingen. Men også i rest-Kristiansand vil man kunne se denne effekten. Det rammer i første rekke Høyre, Ap og KrF, men heller ikke de mindre partiene som fulgte kommunedirektørens anbefaling vil gå klar. Tilsvarende vil de partier som stemte for folkeavstemming oppleve økt tilstrømming av velgere som oppfatter at dette temaet er viktig. Økt tilstrømming til de samme partier fra de som ønsker å beholde storkommunen kan disse partiene ikke regne med. For dem er dette en sak reservert særskilt interesserte, og mange storkommunetilhengere vil derfor trolig stemme etter sin overbevisning uavhengig av kommunedelingssaken.
Joker 2: Kristelig Folkeparti
En annen joker er selvsagt Kristelig Folkeparti. Skulle det partiet vende Høyre og Arbeiderpartiet ryggen og søke nye allianser kan mye skje. Da kan så vel Høyre som Arbeiderpartiet bli forvist til "skyggenes dal" hvor de må vandre i bystyret med bare kosmetisk innflytelse. Det vil eventuelt være en bitter pille å svelge for så vel Mathias Bernander som Kenneth Mørk. Tross alt har de sammen latt seg avbilde ved ordførerbordet i bystyret som om ordførervalget var reservert dem. Det er det ikke!
Åpen valgkamp
Valgkampen vil altså bli meget spennende. Vi kommer til å følge valgkampen nøye, og gi våre fortløpende analyser og kommentarer. Og velgerne? Ja , de får de politikere de fortjener. Det er tross alt de som velger dem!
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no