top of page
  • Forfatterens bildeArgument

Kunstsilo-prosjektet humper videre


KOMMENTAR 31.5.21: Byggprosjektet er nå 30 prosent fullført, og prosjektreserven er oppbrukt. Mer enn halvparten av bygget gjenstår uten reserver for uforutsette kostnader, og sannsynligheten for en kostnadssprekk er derfor økende. Da kan det være nyttig å ha en "søkkrik onkel", Nicolai Tangen, sittende i museumsstyret. Hvis han er villig til å åpne lommeboken. Og hvis ikke må det trolig graves dypere i de offentlige kasser om ikke prosjektet skal havarere.



Illustrasjon: T. Vestaas


Av Bernt H. Utne, publisert 31.5.21


I en egen artikkel publisert 25.5 av revisor Aage P. Danielsen så Argument Agder nærmere på fremdriften i siloprosjektet. Og den ligger etter skjema, for å si det mildt. Veien er blitt mer humpete enn prosjektets entusiaster forestilte seg, og kritikerne ser allerede sine spådommer som bekreftet.


Problemene tårner seg opp på flere områder. Byggeprosjektet er nå ca. 30 % fullført, men prosjektreserven er allerede oppbrukt. Selv om de tekniske utfordringer nå synes løst gjenstår langt mer enn halvparten av arbeidet med å fullføre silobygget. Når så mye gjenstår uten ytterligere reserver for uforutsette kostnader er det åpenbart at muligheten for en kostnadssprekk er stor.

Og for hver dag som går uten at museet kan åpne dørene uteblir høyst tiltrengte inntekter for å få driftsbudsjettet til å gå i balanse. Til nå har AKO Kunststiftelse vist seg som en generøs avtalepartner som har tilført ekstra driftsmidler for å hjelpe prosjektet over kneiken. Men slik nødhjelp har kunststiftelsen nå satt foten endelig ned for, og Sørlandets Kunstmuseum må derfor finne andre kilder til å dekke sine økende driftsutgifter.


Direktør Reidar Fuglestad uttaler til Argument Agder at "Staten ved Kulturdepartementet vil bidra med økt driftstilskudd til Kunstsilo for å være i stand til å drive et tre ganger så stort museum og forvalte en mer enn 3 ganger så stor samling. Det økte driftstilskuddet vil fortsette etter Kunstsilo er i full drift. Denne delen utgjør om lag 10 millioner kroner". Så da er jo det problemet i følge Fuglestad løst. Staten øker driftstilskuddet!


Utgiftene til lønninger for museets ansatte øker sterkt. Antall årsverk i faste stillinger har økt fra 17 til 31, mens midlertidige stillinger er redusert fra 6 til 2. I sum blir dette en økning på 10 årsverk. Direktør Fuglestad forklarer dette med at "Vi har i de siste årene bygget opp kunstfaglig bemanning for å kunne forvalte Tangen-samlingen i forbindelse med Kunstsilo"..."Fra og med 2022 søker vi blant annet om at dette konverteres og finansieres som en del av driftstilskudd fra KUD. I tillegg søker vi om tilskudd til videre oppbygging, både i form av tilskudd til noe personell , utstyr og eksternt kjøp av tjenester."


De økende lønnsutgifter forutsettes altså dekket ved økende fast driftstilskudd fra Kulturdepartementet. SKMU søker dessuten om støtte til ansettelse av personal til restaurantvirksomheten i 2022, for å forberede oppstart i 2023. Restaurantvirksomhet er jo en ordinær næringsvirksomhet i konkurranse med andre i serveringsbransjen, og det vil være oppsiktsvekkende hvis dette formålet skal kvalifisere til statsstøtte.


Skal kunstsamlingen ha attraksjonsverdi for et bredere publikum er det ønskelig at kunsten blir mest mulig internasjonalt kjent. Et viktig ledd for å oppnå det er at kunstverkene er gjenstand for forskning. Gjennom forskningen etableres en anerkjennelse av samlingens kunstverdi som leder til allmenn aksept for at samlingen virkelig inneholder viktige kunstskatter. Hele tre doktorgradsstipendiater skal forske på samlingen. En av doktorgradene finansieres av SKMU, mens de to andre finansieres av henholdsvis Norges Forskningsråd og Universitetet i Agder.


Det er et åpent spørsmål hvordan forskningen skal kunne gjennomføres når kunsten som er gjenstand for forskningen er lagret på ulike steder, hovedsakelig i utlandet. Hva doktorgradsavhandlingene vil konkludere med når det gjelder kunstsamlingens kvalitet vil trolig ha stor betydning for museets attraktivitet som magnet for kunstelskere.


AKO Kunststiftelse bekrefter i en epost til Argument Agder at det fortsatt kjøpes inn verk til samlingen. Den opprinnelige Tangen-samlingen inneholder ca. 1500 verk. Denne er fortsatt i Nicolai Tangens personlige eie, men eierskapet skal etter avtalen overføres til AKO Kunststiftelse når kunstsiloen står ferdig. I tillegg har AKO Kunststiftelse kjøpt inn ca. 3000 kunstverk. Totalt dreier det seg altså om ca 4500 kunstverk, men dette kan øke etter hvert som nye kunstverk tilføres samlingen.


Som vi redegjorde for i vår artikkelserie om AKO kunststiftelse og SKMU velges kunsten ut av en anerkjent kunstekspert i London, Beate Mjaaland. Samarbeidsavtalen mellom AKO Kunststiftelse og SKMU gir ingen begrensninger i antall verk som kan anskaffes. Men ivaretakelsen av disse kunstverkene blir automatisk et ansvar for SKMU, og driftskostnadene for museet til dette vil dermed øke.


En forsvarlig og sikker lagring av kunstverkene er en utfordring. Med et bygg til over 600 mill. skulle man tro at det skulle være mulig å inkludere lager og magasin i selve museumsbygget. Det ville være gunstig for driften, og redusere utgiftene til ekstern leie. Fuglestad forteller imidlertid nå til Argument Agder at SKMU holder på å inngå en avtale om å leie magasin. Samarbeidspartner/eier er valgt etter en offentlig anbudsrunde, og museet er i avsluttende kontraktsforhandlinger. Leiekostnaden for nytt magasin er innenfor de budsjetter som er lagt til grunn for Kunstsilomuseet, opplyser Fuglestad.


Veien frem har til nå vært ganske så humpete for kunstsilo-prosjektet. Ingen ting tyder på at veien videre blir mindre humpete. Et av spørsmålene som kan lage vansker er om det vil påløpe toll på de deler av kunstsamlingen som befinner seg i utlandet. Det vil i tilfelle dreie seg om flere titalls millioner, som eieren av kunstverkene må betale, dvs. AKO Kunststiftelse.

I denne situasjonen er det trolig en fordel at opphavet til hele kunstsilo-prosjektet, Nicolai Tangen, selv sitter i SKMUs styre. Han har dermed i realiteten "bundet seg til masten" for prosjektet, og skal etter sigende være god for atskillige milliarder. Det er i seg selv betryggende - for skulle prosjektet nå havarere, vil omdømmet til Tangen og hans støttespillere komme i fritt fall. En "rik onkel" i styret er derfor ingen ulempe, under forutsetning av at han er villig til å åpne pengepungen!



Kommentarer? Gå til vår facebook-side eller send til post@argumentagder.no

bottom of page