Kommentar 14.10.2022: Normalt er fakta data som er målbare og som kan dokumenteres. De skal altså ikke være gjenstand for debatt. Men ikke i Sørlandets største by. Der diskuteres fakta så fillene fyker, og det som er fakta for noen er slettes ikke fakta for andre.
Av Bernt H. Utne, publisert 14.10.2022
Hvem i Kristiansand definerer fakta? Det burde i grunnen være et helt unødvendig spørsmål å stille. Men er det dessverre ikke. Til det har det vært for mange eksempler hvor fakta har vært frisert på en måte som ikke er tillitvekkende. Her følger noen eksempler.
Kristiansand havn
Da havnedirektøren i 2015 la frem sin nye havneplan tok planen utgangspunkt i en gjennomsnittlig årlig vekst i containervolumet på 2, 9 % fra samme år og helt frem til 2065. Det innebar at det over Kristiansand havn ved planperiodens slutt (2065) skulle omlastes hele fire ganger så mange containere som i 2013 (Havneplanen side 41). Det er en vekst som ville gjøre containerhavnen i Kristiansand like stor som dagens havn i Oslo. At vekst er realistisk og ønskelig er klart, men er en firedobling sannsynlig? I henhold til siste tilgjengelig årsrapport (2020) omlastet havna like mange containere som de gjorde i 2013. Den virkelige veksten i denne 7-årsperioden var altså null. Etter havneplanen skulle den vært nærmere 30 %. Denne stipulerte veksten i havneplanen, som havneledelsen og andre aldri har kunnet dokumentere, har havneledelsen og kommunen i utgangspunktet betraktet som fakta dimensjonerende for arealkravet til fremtidens containerhavn. Dette har bl.a. bidratt til å utelukke lokalisering av containerhavnen i KMV-området. Det har passet havneledelsen og førende politiske krefter i Høyre og Arbeiderpartiet meget godt. For de ønsker åpenbart containerhavnen flyttet til Kongsgård-Vige.
Denne type spill med stipulerte vekstrater presentert som fakta er ikke bare lett gjennomskuelig. Det er også farlig. For spillet kan lede til konklusjoner som man i utgangspunktet slettes ikke har tenkt på. I den nasjonale havnestrategien ønskes økt havnesamarbeid for å redusere kostnadene i "mange av de små havnene" (s 32). I planen fremgår at Larvik havn, som har jernbanetilknytning og stor ledig kapasitet, uten videre kan overta containervirksomheten for Kristiansand. Talleksersisen til havneledelsen, presentert som fakta, kan altså til slutt ende med at hele havnen flyttes østover. Til Larvik. At det ikke passer havneledelsen og førende krefter i de store partiene i Kristiansand er klart. Men det kan faktisk bli resultatet!
Kunstsiloen
Et annet omstridt prosjekt hvor fakta er utsatt for kreativ massering er Kunstsiloen og Sørlandets Kunstmuseum (SKMU). I følge direktør Reidar Fuglestad ved SKMU er museet lovet en økning i offentlig driftstilskudd. I forbindelse med statsbudsjettet for inneværende år søkte SKMU om en økning i driftsbudsjettet på 20 mill. Søknaden ble til Fuglestad store overraskelse avslått. Nå kan Fædrelandsvennen 6. oktober fortelle at også søknaden for 2023 er avslått. "Økningen er helt i tråd med det langsiktige driftsbudsjettet vi har presentert for politikerne for flere år siden", sier Fuglestad. Men en ting er å presentere driftsbudsjetter for politikere. Noe ganske annet er forpliktende lovnader om evigvarende økning i driftsstøtten. Forholdet er for øvrig utførlig drøftet i Argument Agder ved kronikken Frekkhetens nådegave av Randi Øverland. Det som fremstår som fakta for SKMU er altså ikke fakta for de bevilgende myndigheter.
Oppløsning av storkommunen
Et tredje tema hvor fakta fortoner seg ulikt for partene er i spørsmålet om de økonomiske følger av en eventuell gjenoppretting av Søgne og Songdalen som egne kommuner. For de som ikke ønsker oppløsning av storkommunen koster kloakkrenseanlegget for Søgne 500 mill. For gruppa som ønsker løsrivelse koster renseanlegget 350 mill. Uenigheten om hva som er fakta i saken har ført til krav om en uavhengig undersøkelse. Det har falt ordførerkandidat for Arbeiderpartiet, Kenneth Mørk, tungt for brystet. I et emosjonelt ladet innlegg på sin egen FB-side leverer han en klar" smekk på fingrene" til løsrivingsgruppa som han beskylder for å bruke "Trumpske metoder". I innlegget presiserer Mørk, som selv er motstander av kommuneoppløsning, bl.a. "Dersom denne gruppa ønsker å praktisere det de selv sier, så forholder de seg til fakta de som alle andre. De forholder seg til utredningen som alle andre. De forholder seg til det anstendige ordskiftet som alle andre."
Anstendig ordskifte
Da gjenstår å se hva fakta i saken om renseanlegg for Søgne kommer til å bli. Og så får vi håpe at alle parter forholder seg til fakta innenfor et anstendig ordskifte slik Mørk sier han ønsker. Men en kritisk selvransakelse kan åpenbart være nyttig for Arbeiderpartiets ordførerkandidat. For å karakterisere politiske motstandere ved å beskylde dem for å bruke "Trumpske metoder" er utenfor rammene for ethvert anstendig ordskifte.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no