Skatten min?

Kommentar 03.06.2026: Hva betaler vi egentlig i skatter og avgifter?

Min skatt, utfylling av skattemelding, foto Free photo Unsplash

Av Aage P. Danielsen, publisert 03.06.2026

Har vi et høyt skattenivå i Norge? Mange mener det, ikke minst fordi vi jo har hatt, og fremdeles har, betydelige inntekter fra olje gass som nok i stor grad kunne vært benyttet til å senke denne. Men skatt dreier seg egentlig om mer enn personskatt. Og da ser bildet noe annerledes ut.

Selskapsskatt

Det er få som klager på selskapsskatten. Den utgjør 22 %, og i tillegg nyter selskaper godt av den såkalte fritaksmetoden som innebærer at utbytte og gevinster fra andre selskaper innenfor EØS området er fritatt for skattlegging. Og de aller fleste selskaper har fradragsrett for inngående merverdiavgift.

Men enkelte selskaper har særskatter; den viktigste er skatt på våre felles naturressurser; olje og gass, elektrisitet og nå også noe på lakseoppdrett. Grunnrenteskatt blir den kalt. Det er egentlig et treffende begrep; selskaper som får lov til å utnytte disse, skal selvsagt ha lov til å skaffe seg en god fortjeneste på dette. Men ut over en romslig avkastning, blir det for disse utlignet ekstra skatt som tilfaller staten og dermed egentlig oss alle. Det skulle bare mangle, spør du meg.

For personer som ikke betaler såkalt trinnskatt tar derfor avgifter egentlig betydelig mer enn selve inntektsskatten. Og det er som kjent de som har minst å rutte med.

Avgifter

Den vanlige forståelse av en avgift, er at den er motverdien av en ytelse; vi betaler til kommunen for vann og renovasjon; vi betaler for å gå på kino og fotballkamp. Felles for disse er at dette er såkalte flate skatter; du betaler det samme enten du er fattig eller rik, men i noen tilfeller gradert etter alder. Noen avgifter er egentlig en ren skatt; dokumentavgift var i sin tid begrunnet med arbeid staten hadde med skjøter og tinglysning, men er i dag egentlig en ren skatt på omsetning av fast eiendom. Og de fleste andre er såkalte forbruksavgifter; du betaler for eget forbruk (merverdiavgift), og i tillegg for egen bruk av tobakk, alkohol og andre varer staten mener vi bør la vær å bruke.

Men brygger du øl selv, så slipper du.

Samlet sett gir avgifter betalt av personer mer enn dobbelt så mye (444 milliarder) enn det personer betaler i ren inntektsskatt. (206 milliarder). For personer som ikke betaler såkalt trinnskatt tar derfor avgifter egentlig betydelig mer enn selve inntektsskatten. Og det er som kjent de som har minst å rutte med.

Og det er de fattigste som betaler storparten av denne. Dette er den egentlige årsaken til fattigdomsproblemet i Norge.

Merverdiavgift

Den viktigste og største avgiften er merverdiavgiften. Det spesielle med den er at den egentlig er en sisteledds avgift som i hovedsak betales av personer. Den skiller ikke mellom fattig eller rik, og innbringer staten mer enn dobbelt så mye som all skatt på inntekt.

Og det er de fattigste som betaler storparten av denne. Dette er den egentlige årsaken til fattigdomsproblemet i Norge. For vi som har levd en stund, husker tida før merverdiavgift ble innført i 1970 og som erstattet den såkalte omsetningsavgiften på 13 %.

Opprinnelig var merverdiavgiften 20 %, men er siden blitt økt til 25 %. Sammen med andre avgifter er det særlig mange enslige, lavinntektsfamilier, barnefamilier og trygdede som rammes hardest av denne, mens vinnerne motsatt er de med høy inntekt. Selv med graderte avgiftssatser, er det nær sagt umulig for barn og ungdom uten velstående foreldre å spare seg opp nok egenkapital for å skaffe seg egen bolig i tettbygde strøk av landet vårt.

Vi har dessverre ikke lenger en sosial boligpolitikk i Norge. I min tid fikk vi momsfradrag ved etablering av egen bolig. Det burde bli innført for alle uformuende ungdommer som anskaffer seg sin første bolig, og dermed avhjulpet egenkapitalkravet.

Formueskatt

Formueskatten er et tilnærmet norsk fenomen, og utgjør bare en liten del av totale skatter med ca 33 milliarder kroner, hvorav ca 21 milliarder er knyttet til næringseiendom (kilde NHO). Og i rettferdighetens navn er det slik at andre land har en helt annen beskatning av eiendom enn vi har. Tidligere betalte vi inntektsskatt av egen bolig. Den ble tatt bort. Og skatteverdien av egen bolig og fritidseiendom er satt svært lavt. For en liten gruppe personer (ca 24 000) er det slik at de betaler formuesskatt selv om de ikke har skattbar inntekt. Kanskje burde man gjeninnføre regelen man tidligere hadde om at betalbar skatt ikke skal overstige mer enn en viss sum av skattbar inntekt, men la det gjelde for personer som ikke eier aksjeposter med en viss størrelse og verdi.

Skatteflyktningene

Det som kjennetegner disse, er ikke manglende evne til å betale skatt, men manglende vilje. Mange av de har tjent seg rike på nettopp å ha nytt godt av Norge; på idrettsartikler og på industri på land og til havs. Jeg håper vi ikke får de tilbake når de har behov for vår velferd. Kanskje bør vi frata dem stemmerett og gi dem visumplikt?

Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no