Kronikk 08.07.2021: Debattkulturen i bystyret mener noen er en fare for demokratiet. Det avhenger imidlertid av øynene som ser. Også i andre demokratiske fora, som f. eks. i det britiske underhuset, kan det går hardt for seg uten at det britiske demokratiet er i fare. Men debatten i Kristiansand er utvilsomt uvant - og ikke i tråd med norsk politisk tradisjon - og kultur.
Foto: Argument Agder
Av Bernt H. Utne
Publisert 08.07.2021
Arbeiderpartiets gruppeleder, Mette Gundersen, beskriver i en kronikk i Fædrelandsvennen 5. juli bystyret i Kristiansand som "bedre enn sitt rykte." kristiansand-bystyre-bedre-enn-sitt-rykte. Det ville vært å håpe, for dårligere enn dagens omdømme er det vanskelig å forestille seg. Og for Mette Gundersen ligger ansvaret for den bedrøvelige tilstand hos de deler av bystyret som etter hennes vurdering saboterer beslutningsprosessene ved å lage det hun kaller for "støy". Og for henne er det: "støy når man ikke aksepterer flertallsvedtak og driver med filibustertaktikk for å forlenge prosesser som allerede er vedtatt og bestemt".
Kanskje ligger noe av årsaken til dagens problemer nettopp i hvordan beslutningene om hva som er "vedtatt og bestemt" blir fattet? I en kommentarartikkel 29.04. "Lovlighetskontroll er nødvendig" om de såkalte "omkampene" om Gartnerløkka og sonekontoret i Sogndalen lovlighetskontroll-er-nødvendig skrev jeg bl.a. følgende: "Noen er mest opptatt av å gjøre de riktige tingene – altså resultatet. Andre er mer opptatt av at tingene gjøres riktig – med andre ord prosessen. Men det som kjennetegner den dyktige og fremgangsrike ledelse er at den gjør de riktige tingene, på den rette måten".
Men i lovprisingen av resultatene glemmer hun prosessen fullstendig. Det er en alvorlig feilvurdering.
For Mette Gundersen skinner det åpenbart gjennom at for henne er det resultatene som teller. Hun lister i setning etter setning opp alt det gode som bystyret etter hennes vurdering har fått til, og bruker det som en dokumentasjon for at bystyret har gjort en god jobb. Men i lovprisingen av resultatene glemmer hun prosessen fullstendig. Det er en alvorlig feilvurdering. For uten en transparent og sporbar prosess fram mot et vedtak får man uvegerlig slik "støy" som Mette Gundersen finner så ubehagelig og unødvendig. Og hun er helt sikkert ikke alene om å føle ubehaget fra bystyrets åpenbare dårlige debattkultur. For det gjør nok de fleste av kommunens innbyggere som observerer "støyen" fra utsiden.
De andre, altså de som ikke er enige med henne, er altså de "uskikkelige."
Men ansvaret for bystyrets krevende samarbeidsforhold har hun ingen vansker med å fordele. Skylden har ikke hun selv og hennes støttespillere, men de andre. I sin kronikk beskriver hun bystyrets flertall, som altså er henne selv og hennes støttespillere, som "skikkelige folk." De andre, altså de som ikke er enige med henne, er altså de "uskikkelige." Med en slik beskrivelse av de som ser verden med andre briller må man ikke undres over at tonen i debatten kan bli rå og ubehagelig.
Mette Gundersen er en meget erfaren politiker, og kanskje er hennes holdning et resultat av hva som gjennom mange år har vært vanlig praksis i byens politiske miljø? I et intervju med Fædrelandsvennen 19.03. 2019 ba tidligere ordfører Bjørg Wallevik daværende ordfører Furre "trosse motstanden mot Kunstsilo". Ber Furre trosse kunstsilomotstand. I intervjuet hevdet Wallevik bl.a. at "pessimistene har aldri bragt verden framover, og det vil alltid være et hylekor." De som mente at Kilden ikke burde vært bygget karakteriserte altså den tidligere ordfører som "pessimister i et hylekor." Slike negative personkarakteristikker fra en tidligere ordfører om personer med et annet standpunkt enn hennes eget er ganske avslørende, og indikerer at toleransen for avvikende meninger i Kristiansand har vært lav lenge. Og lenge før den omstridte FB-siden Sørlandsnyhetene dukket opp.
Med dette utspillet bidrar Ljøstad til å øke polariseringen og forsure debattklimaet ytterligere. For hvem skal være overdommer for hva som skal i den grå dunken?
Bystyrets debatter har utvilsomt i mange tilfeller hatt en rå og respektløs karakter. Det tjener ingen til ære. Men Fædrelandsvennens sjefsredaktør Eivind Ljøstads bidrag i sin kommentarartikkel 02. 07. med krav om at "Debatten i Kristiansand bør kildesorteres" var dessverre en skivebom. debatten-i-kristiansand-maa-kildesorteres. Han bruker i artikkelen en analogi om kildesortering, hvor debattinnlegg som ikke aksepteres skal kategoriseres som søppel og havne i den grå dunken. De godkjente delene av debatten skal derimot sorteres i grønn, brun og rød dunk, alt ettersom. Med dette utspillet bidrar Ljøstad til å øke polariseringen og forsure debattklimaet ytterligere. For hvem skal være overdommer for hva som skal i den grå dunken? Ljøstad selv? Med slike initiativ skjerpes bare motsetningene ytterligere ved at de deler av debatten som oppfattes som problematisk blir forsøkt diskreditert og ut-definert. Det er nettopp det som dagens debatt om "no-platforming" handler om - folk med avvikende synspunkter skal nektes en talerstol.
Tonen er som kjent en viktig del av musikken, og på dette punkt er det åpenbart rom for betydelig forbedringer i dagens bystyre. Det har alle et ansvar for, også de deler av bystyret som Mette Gundersen beskriver som "skikkelige folk" !
Kommentarer? Gå til vår facebook-side eller send til post@argumentagder.no
Comments