Kommentar 09.06.2023: Kunstneren og høyrepolitikeren Cornelius Jakhelln har benyttet den kunstneriske frihet til å gjennomføre en høyst personlig vendetta. Det undergraver respekten for kunstens uavhengighet, og utfordrer grunnleggende rettigheter i demokratiet. Og kanskje er det også hensikten?
Av Bernt H. Utne, publisert 09.06.2023
Hva er en ytring?
Etter at påtroppende sjefsredaktør Gunnar Stavrum blåste liv i påstanden om at valget i 2019 var kuppet med innbyggerne som gissel har spørsmålet om betydningen av en "liker" på Facebook (FB) fått fornyet aktualitet. I følge Kommunenes Sentralforbunds håndbok for tillitsvalgte 2019 - 2023, side 96, er en kronikk, SMS, tegning eller det å trykke "liker" på FB en ytring.
Ytringer på Facebook
Og mange opprørte samfunnsaktører lot etter valgskredet i 2019 frustrasjonen få utløp på ulike åpne FB-sider. Særlig avslørende er reaksjonene som ble etterlatt i kjølvannet av den omstridte kunstutstillingen "Angel of Death" på galleri Arteriet. Kunstneren selv, Cornelius Jakhelln, er ved årets valg kandidat til bystyret for Høyre. Også flere aktive politikere og samfunnsaktører fra andre partier ytret seg den gang om utstillingen og dets budskap på FB i svært positive og rosende ordelag. Mange belønnet utstillingen rikelig med "liker"-trykk.
Hatutstillingen "Angel of Death" høster sympati
Hvor stor betydning kan slike "liker"-trykk tillegges? De er altså sammen med SMS-er formelt ytringer på like linje med kronikker, artikler og lignende. Nå er politikk ingen eksakt vitenskap, og de spor som ble etterlatt på internett den gang kan oppfattes som utrykk for den stemning som hersket i byen etter valgskredet 2019. Skuffelsen, særlig i Høyre og deler av Arbeiderpartiet, var stor, og lar seg enkelt dokumentere. En gjennomgang som Argument Agder har fått tilgang til viser et forbausende spenn i personer som har uttrykt uforbeholden sympati for utstillingen og dens budskap.
"Ways of Seeing"
I et moderne demokrati er den kunstneriske frihet et hellig gode. Nåde den som måtte stille kritiske spørsmål om kunstneres rett til å uttrykke seg fritt. Teaterstykket "Ways of Seeing" i Oslo skapte intens debatt om det moderne overvåkingssamfunnet. Det ledet etter hvert til den mye omtalte Bertheussen-saken. Den involverte justisministeren og hans samboer, Laila Bertheussen, som etter å ha blitt avslørt for manipulasjon og skade på egen eiendom, ble dømt til fengsel. Hun slipper ut i sommer, og er nå aktuell med en kunstutstilling i regi av Agder Kunstsenter. Paradoksalt nok var det altså skjulte overvåkingsmetoder, som teaterstykket "Ways of Seeing" advarte mot, som til sist avslørte bedraget.
Kunst eller ytringer?
Utstillingen til Laila Bertheussen har satt følelsene i det lokale kunstmiljø i kok. For spørsmålet er om det egentlig dreier seg om kunst som gir fri og uangripelig rett gjennom bilder til offentlig å fremstille selv de mest groteske påstander. Uten dokumentasjon, uten grenser og uten filter. Eller dreier det seg i realiteten om ytringer, som hvis de hadde vært fremsatt i skrift og tale, hadde vært gjenstand for juridiske grenser.
Avslørt av det hun protesterte mot
Når temperaturen i den lokale kunstdebatten har blitt så høy skyldes nok det at den nybakte kunstneren Laila Bertheussen selv utfordret det kunstneriske ytringsrom ved hennes kriminelle og manipulatoriske opptreden. Og hun må jo være temmelig naiv hvis hun har trodd at Norges justisminister med familie kan hevde seg utsatt for trusler uten at skjult overvåking fra PSTs side, for å komme til bunns i saken, finner sted - og nok et paradoks. Overvåkingen som Bertheussen reagerte mot var altså det som til sist avslørte henne og bløffen hennes!
Kunstnere i uniform
Men nå forlanger hun gjennom sin kurator, Morten Traavik, eller som han foretrekker å kalle seg, Mike Tango, altså selv full kunstnerisk ytringsfrihet. Mike Tango er også bokstavene M og T i det militære fonetiske alfabet, og underbygger Traaviks forkjærlighet for militærlignende uniformer med asiatisk kommunistsnitt. Militær-kostymer er for øvrig en forkjærlighet han deler med sin kunstnerkollega Cornelius Jakhelln, som ved en rekke anledninger er avbildet i ulike militære uniforms-etterligninger.
Kunstnerisk ytringsansvar
Bertheussens utstilling er ennå ikke åpnet. Men hvis hun har tenkt å utnytte den uinnskrenkede kunstneriske frihet til å presentere seg som et offer med rett til å hate de hun måtte se som sine overgripere, og benytter utstillingen som arena for hevn, misbruker hun i likhet med Jakhelln og hans "Angel of Death" den kunstneriske frihet. For selv om kunsten skal være fri kan den ikke være hevet over ansvar for hvilke følger den kunstneriske frihet kan få for de som rammes av den samme kunsten. Det er artikkelen i Argument Agder "Det gjør vondt langt inn i sjelen" av Inga Helene Øgrey et meget godt eksempel på.
Ytringsrommets rammer
Ytringsrommet for kunsten er stort og skal være det. Men kunsten kan ikke påberope seg ansvarsfrihet for alt hva den presenterer. Cornelius Jakhelln har utvilsomt gått altfor langt i sin personlige "vendetta" mot familien Øgrey Brandsdal. Hva utstillingen til Laila Bertheussen vil vise gjenstår å se. Og ingen, heller ikke sentrale personer i offentlig forvaltning, politikk eller næringsliv, kan unndra seg ansvar for hvordan de ytrer seg på Facebook.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no