Kommentar 05.09.2023: Vi nærmer oss slutten på en lang og kjedelig valgkamp. I alle fall sammenlignet med valgkampen 2019. Selv ikke mystisk gatekunst og pikant filmpremiere kan kompensere for mangelen på opprivende og engasjerende valgkampsaker.
Av Bernt H. Utne, publisert 05.09.2023
Tam valgkamp
Årets valgkamp i Kristiansand er forbausende tam. I alle fall når man sammenligner med valgkampen for fire år siden. Da var det virkelig temperatur i debatten. Nå er den lunken - for ikke å si død. Stein død!
Og en oppblåsbar Jesusfigur foran kinoen i Vestre Strandgate klarer ikke å gjøre noe med det. Heller ikke opprømte kinopublikummer, noen av dem med gratisbillett som etter å ha sett filmen "Perleporten" blir intervjuet av byens fremste tabloidavis KRS, klarer å løfte valgkampstemningen. Selv om mange av dem gjør sitt beste for å rose filmen opp i skyene. Mottakelsen blant filmanmelderne er derimot mer blandet. Fra ubetinget ros til regelrett slakt!
Hva er temaene?
For hvor er det blitt av valgkampsakene? De sakene som opptar folk, og som setter følelsene i sving blant velgerne. De finnes, men er i dagens valgkamp vanskelig å få øye på. La oss ta for oss to opplagte tema. Kommunens sosialboliger og innbyggernes sikkerhet.
Etter valget har de imidlertid som kameleonen en tendens til å veksle farge, og får en blåfarge som kan minne om partiene på høyresiden!
Sosialboliger
At det står dårlig til med vedlikeholdet av kommunens sosialboliger, altså boliger for vanskelig stilte innbyggere, er ikke overraskende. Men når de ansvarlige for boligene selv innrømmer at det er brukt vesentlig for lite til vedlikehold og oppgradering burde alle varsellamper blinke i de partier som sier de er opptatt av sosial sikkerhet. Som f. eks. Arbeiderpartiet, som hevder de ønsker å utjevne forskjellene i samfunnet. Riktignok blåser partiets ordførerkandidat, Kenneth Mørk, i basunen og hakker løs på det han kaller Høyres store bløff. Men kritikken klinger hul, spesielt etter som det er Arbeiderpartiet som selv har sittet med ordføreren siste valgperiode, og som har hatt alle muligheter til å kunne gjøre noe med det kommunale boligforfall. Og særlig når det viser seg at en endring i regnskapsreglene i 2017 medførte at det som viste seg som et boligregnskap i balanse ble "snudd til et stort underskuddsforetak. Kun fordi kommunen valgte å bytte regnskapsregler for disse boligene. Virkeligheten var uendret. Men på papiret ble det krise".
Arbeiderpartiet, og andre partier på venstresiden, er veldig opptatt av den sosiale rettferdighet. Men det er ofte før valget. Da forsøker disse partiene å fremstå i ulike sjatteringer av rødt. Etter valget har de imidlertid som kameleonen en tendens til å veksle farge, og får en blåfarge som kan minne om partiene på høyresiden!
Kriminaliteten
Og Høyre, som fremfor noen fremstiller seg som lov og ordenpartiet, er dypt bekymret for ungdomsvolden. Samtidig som Mathias Bernander takker politiet for innsatsen gjør han velgerne oppmerksom på at når det gjelder ungdomsvolden finnes det ikke noen "quick-fix". For, mener Bernander, "det starter med nok midler og ressurser til politiet, ikke med kjeft og pekefinger", og glemmer at ressurser til politiet er et ansvar for Storting og regjering helt utenfor hans kontroll.
Og hvorfor er kjeft og pekefinger så galt? Kanskje er klare lovmessige rammer, og forståelige grenser for hva som ungdom og andre kan tillate seg det som skal til for å få voldsbølgen under kontroll. For klare grenser og forståelig tale har ingen til nå hatt vondt av. Det er gjerne når noen begynner å pakke budskapet inn i ull og tåkepreik for å "sminke" budskapets innhold at det går galt. Snillisme kalles den slags for.
For volden finnes, selv om rusforsker ved Universitetet i Agder, Kristian Mjåland, påstår at statistikken viser at kriminaliteten synker. Ser man på medieberetningene er imidlertid bildet et ganske annet. Jevnt og trutt kan man lese om ungdomsgjenger som gjør sentrum utrygg for andre. Sist ut i denne føljetongen var jentegjengen som nylig slo til mot en jevnaldrende i et parkeringshus midt i byen.
På mange måter er Høyre ikke til å kjenne igjen. Om partiet fortsatt er et verdikonservativt parti kan diskuteres. For liberalismen man ellers bare finner i Venstre ser man nå tydelige spor av også i Høyre.
Hva lov og ordenpartiet Høyre har tenkt å gjøre med dette er dermed klinkende klart. Mer politi, og for all del ikke kjeft og pekefinger. Altså med hjelp og ikke straff slik Venstre også foreslår. Samt ingen juridiske følger for besittelse og bruk av alle narkotiske stoffer. Så lenge det er til eget bruk!
Mulighet for stabilt samarbeid
På mange måter er Høyre ikke til å kjenne igjen. Om partiet fortsatt er et verdikonservativt parti kan diskuteres. For liberalismen man ellers bare finner i Venstre ser man nå tydelige
spor av også i Høyre. Den prioriterer minst mulig reguleringer og offentlig inngripen i menneskers liv, og ønsker full frihet innenfor økonomi, livsførsel og samfunnsliv. Altså det stikk motsatte av de verdier som preger Kristelig Folkeparti, som under Charlotte Beckmann Finnestad har tatt et skritt i konservativ retning. Et stabilt samarbeid med et konservativt Kristelig Folkeparti slik Mathias Bernander ønsker er altså ingen selvfølge.
Og når man ser på holdningene til enkelte av Høyres bystyrekandidater blir man ikke mindre forundret. Som f. eks. den omstridte kunstneren Cornelius Jakhelln, som ønsker å prioritere kunst og kultur. Han er for private barnehager, valgfrihet i eldreomsorgen og lavere eiendomsskatt. Dessuten lover han å gjøre sitt beste. Det er også det eneste løftet han gir. Nå er det å gjøre sitt beste ikke et løfte, men en selvfølgelighet. Og hva som er hans beste bestemmer han åpenbart selv!
Velgerne vil videre
I mangelen på konkrete valgkampsaker drukner protestpartiene fra forrige valg. Selv ikke Nils Nilsen klarer å hoste opp tema som engasjerer viktige deler av velgermassen slik han klarte i 2019. Og de gamle konfliktene i byen er velgerne nå lut lei av. De ønsker å komme videre ut av motsetningene, og vil gi sin stemme til partier som kan samarbeide. Og som har troverdige svar på de problemer Kristiansand har med økende sosiale forskjeller og stigende kriminalitet. Det er hovedtemaene, og de som har gode svar på disse utfordringene vil bli valgets vinnere.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no