Kommentar 16.02.2023: Debatten om en eventuell deling av Kristiansand ble en selsom opplevelse. Særlig Arbeiderpartiets ordbruk rettet mot egen partiledelse og regjering var oppsiktsvekkende. For et parti grunnlagt på solidaritet og tillit med respekt for strømninger i folkedypet ble debatten i bystyret en avslørende seanse.
Av Bernt H. Utne, publisert 16.02.2023
Det som først og fremst gjorde Arbeiderpartiet så mektig i de første etterkrigsårene var partiets evne til å forstå strømningene i folkedypet. Og tilpasse politikken deretter. Partiet bygget ut et omfattende informasjonsnettverk av sympatisører og partimedlemmer som sikret at partiledelsen var meget klar over hva grasrota var opptatt av. Under den mektige partisekretæren Haakon Lie utviklet Arbeiderpartiet seg til å bli selve "ørnen" i det norske partilandskapet.
Det er det lite igjen av i dag. "Ørnen" har landet, og fjærene har falmet og falt av. Partiet er knapt nok i stand til å slå med vingene, og uten evne til å fly over det politiske landskap med visjoner og budskap til brede lag av folket. Slagordet om at "nå er det vanlige folks tur" har, godt hjulpet av eksploderende energipriser, vist seg som en tom floskel. Og når det butter i mot for partiet, slik det nå gjør med skremmende meningsmålinger, trenger partiledelsen all den støtte den kan få fra lokale tillitsvalgte.
Snarere er det naturlig å spørre om hva Arbeiderpartiet skal med politiske motstandere med slike tillitsvalgte som det nå har bystyret?
Slik støtte er det vanskelig å se noen spor av i Kristiansand. Snarere er det naturlig å spørre om hva Arbeiderpartiet skal med politiske motstandere med slike tillitsvalgte som det nå har i bystyret? For når man under debatten om en mulig oppdeling av Kristiansand kunne høre tidligere statssekretær Mette Gundersen hamre løs på egen regjering kan man undres over hvor lenge dette partiet kan holde sammen. I alle fall lokalt. Og har hun egentlig støtte for sin opptreden i partiorganisasjonen?
Mette Gundersen ble utnevnt til statssekretær i Samferdselsdepartementet i oktober 2021. Ett år senere var det slutt. Hun hadde fått jobben som lokal sekretær for LO. Etter tre måneders karantene tiltrådte hun sin nye stilling i begynnelsen av februar. I samferdselssaker er hun imidlertid fortsatt pålagt karantene fram til begynnelsen av mai. Gundersen har søkt flere profilerte lederstillinger uten å nå opp i konkurransen. Det skyldes nok at hennes ambisjoner har vært høyere enn kompetansen hun har hatt å tilby. Hennes utbrudd i bystyret mot eget parti og partiledelse er oppsiktsvekkende, og går langt utover det konfliktnivå som denne saken skulle tilsi.
Politisk fingerspissfølelse er nøkkelen til innflytelse og makt.
For hvordan kan Arbeiderpartiet, med sin folkelige basis og fortid som partiet for de brede lag av folket, frykte for hva det samme folket måtte mene? I en sak som snarere angår administrative og politiske forhold enn velferd for folk flest. De lokale reaksjonene står ikke i forhold til sakens betydning. Ordbruken er upassende, og avslører manglende tillit og lojalitet til egen partiledelse sentralt.
Politisk fingerspissfølelse er nøkkelen til innflytelse og makt. Den synes å være mangelvare blant førende krefter av Arbeiderpartiets lokale tillitsvalgte. Det kan et regjeringsparti med nasjonale styringsambisjoner ikke leve med i en av landets større byer. I alle fall ikke hvis partiet fremover har tenkt å vinne valg!
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller sedn til post@argumentagder.no