• Argument

USA - et splittet land


KRONIKK 14.1.21: Splittelsen i det amerikanske folk startet lenge før Trump ble valgt til president. Mange, særlig på demokratisk side, ønsker nå Trump fjernet før hans valgperiode går ut 20. januar. Følgene av det kan bli en forsterket splittelse av landet.


Illustrasjon: T. Vestaas

Et tredelt USA: Vestkysten, Østkysten (nord for elven Potomac) og "Resten" ?



Av Bernt H. Utne, publisert 14.1.21


Første gang jeg virkelig ble klar over de indre motsetninger i USA var mens jeg ved årtusenskiftet var stasjonert som foreleser ved NATO-skolen i Tyskland. En forelesning av en amerikansk professor med politisk historie som spesialfelt hevdet at USA kunne gå i oppløsning og deles i tre: vestkysten, østkysten nord for elven Potomac og resten. Professorens oppsiktsvekkende forelesning ble etterpå selvsagt behørig diskutert i skolens fakultet, og det var først da jeg virkelig forsto alvoret. For ingen av mine amerikanske kolleger fant forelesningen særlig oppsiktsvekkende. Min venn og gode kollega Jeff fra Iowa, med 10 000 flytimer på B-52 på baken, foretrakk ikke en mine. Professorens vurderinger var "mainstream knowledge" mente Jeff. Og Mike fra Texas, med etterretningsbakgrunn fra tjeneste i bl.a. Moskva, var ikke i tvil. De krefter som bant USA sammen var "fragile", altså skjøre!


Tjue år senere tviler ingen lenger på at USA er et dypt splittet samfunn. Mange gir Donald Trump skylden for utviklingen. Og sikkert har han bidratt til å forsterke polariseringen. Men splittelsen i landet var der lenge før Trump, og uten denne kløften ville han aldri blitt president. Han er altså ikke årsaken til splittelsen, men snarere et resultat av den. Mange, særlig på demokratisk side i Washington, ønsker nå Trump fjernet før hans valgperiode går ut 20. januar. Begrunnelsen er hans tale til demonstrantene forrige uke med det som kan oppfattes som oppfordring til opprør.


Stormen mot parlamentsbygningen Capitol, med minst fem døde og et tosifret antall skadede, skyldes Trumps opptreden, hevder kritikerne, som i hovedsak fører to argumenter i marken. For det første er det altfor farlig å tillate at en mental ustabil president kan ha fingeren på atomknappen. For det andre vil en avsetting av Trump før valgperioden utløper frata ham muligheten til et politisk "comeback" ved neste valg i 2024.


Raseriet er stort på begge sider av skillelinjene, og det har fått koke i lang tid. Det er derfor et åpent spørsmål hvordan dette kommer til å ende.

Nå har den amerikanske forsvarssjefen Mike Milley forsikret demokratenes leder i Representantenes hus, Nancy Pelosi, om at det er bygget inn flere sikkerhetsmekanismer som skal hindre en hemningsløs president fra å trykke på atomknappen. Men Milley bekrefter at prosedyrene ikke er endret siden den kalde krigen, da et forkjøpsangrep med atomvåpen var en del av hverdagen. Presidenten har derfor fortsatt siste ord ved bruk av atomvåpen.


Det mest kritiske punktet dreier seg imidlertid om Donald Trumps politiske fremtid. Han har utvilsomt vært en uvanlig republikansk president. Mens han i skatte- og administrative spørsmål har vist seg som en tradisjonell republikaner, har han med en ansvarlig sosialpolitikk fått mange støttespillere blant svakere grupper av befolkningen. Utenrikspolitisk har han vært tilbakeholden med bruk av militær makt, og hans uforbeholdne støtte til Israel har sikret ham sterk oppslutning blant de mange kristenkonservative velgergruppene i USA.

I denne situasjonen er det vanskelig å finne gode løsninger. Med unntak av den kommende president, Joe Biden, har ingen annen kandidat fått så mange stemmer i et presidentvalg som Donald Trump. Han fikk ti millioner flere stemmer i 2020 enn fire år før. Millioner av disse står fortsatt last og brast bak sitt idol. Skulle Trump bli avsatt helt på tampen av sin valgperiode vil de ikke bare hevde at valgseieren er stjålet fra dem; de vil også kunne hevde at deres president er dem frastjålet. Slikt nører hatet, og legger grunnlaget for nok en omdreining på voldsspiralen.


Demokratenes Nancy Pelosi ønsker Trump avsatt straks. Ønsket kan utvilsomt forsvares ut fra en nøktern vurdering av bakgrunn og hendelsesforløp ved angrepet på Capitol. Det var nemlig ikke bare et angrep på USAs parlament, det var også et angrep på demokratiet. Men så enkel er denne saken ikke. Følgene av en avsetting kan fort bli en forsterket splittelse av landet. Trump vil da frem mot innsettingen av ny president være den som står i fokus, ikke den kommende presidenten. Og avsettingsforsøket må lykkes. Det innebærer at minst 17 republikanske senatorer må stemme for avsetting. Ellers blir det “opp som en hjort, ned som en lort”.


Demokratene og den kommende presidenten kan da komme til å sitte igjen med svarteper. Blir det utfallet vil det styrke Trump, og belaste Joe Bidens presidentskap. Han og demokratene kan derfor komme til å så bris, og høste storm. Men foreløpig ser det ikke ut til at verken Biden eller Pelosi vil roe ned retorikken. Kanskje har de allerede våget seg for langt ut på glattisen?


Vi er vitne til historiske dager for USA. Raseriet er stort på begge sider av skillelinjene, og det har fått koke i lang tid. Det er derfor et åpent spørsmål hvordan dette kommer til å ende.



Artikkelforfatteren, som også er Argument Agder redaktør, tjenestegjorde fra 1971 til 2002 i Forsvaret. Gjennom 17 av disse årene, mesteparten under den kalde krigen, arbeidet han med ubåt og undervannsvåpen som spesialfelt. Etter den kalde krigs slutt var han tre år internasjonal våpeninspektør for avvæpning av Europa (CFE-avtalen). Fra 1999 til 2002 var han stasjonert ved NATO's skole for militære operasjoner i Tyskland med fokus på masseødeleggelsesvåpen. Han har lang og variert erfaring fra internasjonalt samarbeid.


Kommentarer? Send til post@argumentagder.no