Intervju 11.12.2023: "Jeg er for gammel til å utstede spådommer. Men man behøver ikke å være spåmann for å forstå at den tyske produksjonsmodellen nå er i ferd med å forvitre. Jeg er alvorlig bekymret for den tyske fagbevegelsens framtid", sier sosiologen Wolfgang Streeck.
Av Halvor Fjermeros, publisert 11.12.2023
Sammen med andre markante internasjonale og nasjonale stemmer i diskusjonen om krig og avspenning deltok Wolfgang Streeck på konferansen Alternativer til krig – veier til fred på Litteraturhuset i Oslo i november. Han har gjort seg til en tydelig kritiker av USAs, EUs og hans eget Tysklands involvering i Ukrainakrigen og hevder at Ukrainas vestlige venner betaler for en proxy-krig, eller en stedfortrederkrig mot Russland. I Streecks foredrag tok han for seg det han kalte «assymetrien i en ny verdensorden i sin siste fase», underforstått at de to krigene han og konferansen opptok seg med, krigene i Ukraina og Gaza, har store geopolitiske konsekvenser. I dette intervjuet er det tysk økonomi og arbeidsliv i dette endrede geopolitiske landskapet som er tema.
«-Tysklands framtid ligger et sted inne i det høyspente magnetiske feltet mellom USA og Kina – hvor også skjebnen til Russland, landet som har mistet sin status som global stormakt, vil bli bestemt. Ulikt land som India og Brasil er Tyskland definert ut fra sin geostrategiske beliggenhet på østflanken av det USA-dominerte transatlantiske statssystemet. Av denne grunn vil det bli vanskelig å identifisere seg i en posisjon innen det amerikansk-kinesiske bipolare systemet hvor Tyskland kunne etablere seg aleine, eller i en blokk av europeiske stater (…) mellom de to stormaktsenterne i en framvoksende ny verdensorden.»
«Europas syke mann», eller kapitalismens kriser
Slik lyder det i en stor artikkel i American Affairs, også publisert på Wolfgang Streecks blogg 11. oktober i år. For den som har fulgt med denne bloggen over tid, vil den pensjonerte professoren ved Max Planck-instituttet i Köln minne vel så mye om en statsviter eller økonom som en sosiolog i sine betraktninger. For min egen del har jeg lest Streeck siden han kom ut med boka "How Capitalism will end" i 2014. Spørsmålet er altså ikke om kapitalismen vil avgå ved døden, men hvordan. Streeck er å anse som en ikke-marxistisk kapitalismekritiker i den forstand at han ikke forklarer kapitalismens forvitring med en klassekampmodell eller et system direkte truet av sosialt opprør, men snarere en produksjonsmåte som undergraver sin egen eksistens. Denne systemkritikken har fått vind i seilene med begivenhetene som nå ryster Tyskland, landet som ofte har gått under merkelappen "wirtshaftswunder", altså et slags næringslivsmirakel. Men nå har en annen gjenganger fra samfunnsdiagnostikken kommet på moten igjen, nemlig Tyskland som Europas syke mann.
"-Er du enig i den betegnelsen?"
"-Den har dukket opp med jevne mellomrom helt siden 1980-tallet. Da var det Tysklands høye lønninger som var problemet. Så kom ny «syk mann»-diagnose i 1999, utropt av det engelske tidsskriftet The Economist. Og nå er Economist der igjen 25 år seinere med samme påstand som følge av industrikrisa vi er utsatt for. Men disse «syke mennene» flytter seg jo rundt. Det gjelder stadig nye land. Det er ikke bare snakk om enkeltland, men kapitalismens krise i sin alminnelighet."
"-Ja, det var jo den tyske finansminister Wolfgang Schäuble som under Angela Merkels kanslertid gikk i spissen for å kurere EUs «syke menn» i sør, som Hellas, Spania og Portugal. Da ble Tyskland ansett som Europas friskeste mann blant mainstream økonomer. Var det et resultat Merkels forgjenger Gerhard Schröder og Harzt 4-reformen som han gjennomførte for å kurere hele det tyske trygdesystemet?"
"-Nei, Harzt 4 forklarer ikke den tyske økonomiske oppgangen den gang i det første tiåret på 2000-tallet. Alt for mange tror på Schröders selvrosende propaganda om den reformen. Den rammet først og fremst de lavest lønte og de trygdede. Mye viktigere for den tyske oppgangen var etableringen av den europeiske monetære unionen EMU og fagforeningenes lønnsmoderasjon. Agenda 2010 som Hartz-reformen var en del av, var en pengepolitisk manøver for å møte EMUs krav til et øvre gjeldstak. Det var jo dette som ble trumfet gjennom da Tyskland førte an i kampen mot EUs gjeldsnasjoner i sør under finanskrisa."
Bilindustrien i skvis
"-Krisehjulet spinner fort. Nå er det den tyske industrinasjon som er i dype krise som følge av skvisen USA har satt Tyskland i overfor Kina, to industriland som har dratt nytte av gjensidig produksjon og handel. Scholz-regjeringa har gravd dypt i lomma og støttet egen industri med 200 milliarder euro, til misbilligelse fra Brussel. Bilindustrien er en sentral faktor, så kan den overleve?"
"-Dette bildet er svært sammensatt. Overgangen til elbil for de tyske bilmerkene har vært krevende, konkurransen fra Tesla og Kinas eksport av elbiler og elbildeler til det tyske markedet øker presset. Sanksjonspolitikken overfor Russland og energikrisa som har blitt forsterket av det, påfører industrien økte kostnader. Krisebevilgningen du nevner er et svar på det. Men bakenfor dette ligger en mye mer dyptgripende krise med et økende behov for å investere i en råtten infrastuktur, betale for en aldrende befolkning, betale for klimatiltak og omlegging av energien fra olje og gass, pluss øke militærutgiftene til Nato-kravet om to prosent av BNP – pluss bidra tungt i gjenoppbygginga av Ukraina. Det er vanskelig å se for seg utfallet av alt dette."
"-Men industrien må beholdes i Tyskland og vil finne sine veier, slik den har gjort i tiår etter tiår. På 1990-tallet begynte bilfirmaene for alvor å flytte produksjonen ut til land som Tsjekkia og andre land øst i Europa. Selv om bilarbeidere i Ungarn i tyskeide fabrikker tjener to til tre ganger mer enn lønnsnivået i landet, så ligger de likevel godt under lønna for tyske bilarbeidere. Dette forandrer i sin tur den tyske industrien. Nå har arbeiderne diplom og mastergrader og heter Alexandro ett eller annet og er godt integrert og høyt utdannet for å jobbe i manuelle yrker."
Krevende landskap for fagforeninger
"-For 10 år siden i disse dager var jeg på et stort streikemøte for Amazon-arbeiderne ved et av de største tyske «fullfillment»-lagrene i Bad Hersfeld sammen med ledelsen i fagforbundet Verdi i Hessen. De har streiket med jevne mellomrom for retten til en tariffavtale siden våren 2013, etter hvert i hele Tyskland blant de rundt 20.000 Amazon-ansatte uten å lykkes. Så hvorfor får de ikke hjelp av verdens største fagforbund, IG Metall, med sin sterke base nettopp bilindustrien?"
"-Verdi har gjort en stor og langvarig innsats for å få innpass blant arbeiderne i Amazon. Dette er en svært krevende kamp mot et multinasjonalt konsern som bekjemper fagforeninger og tariffavtaler på alle kontinenter og i alle land hvor de har etablert seg. Verdi har for øvrig hatt en stor medlemsvekst i år", sier Wolfgang Streeck som mener IG Metall har nok med sine egne problemer. Ett av dem er en annen multinasjonal fagforeningsfiendtlig gigant ved navn Tesla, nå høyaktuell i og med den svenske streiken mot det Elon Musk-eide selskapet. Allerede i midten av oktober gikk tusen innmeldte IG Metall-arbeidere ved Teslas gigafabrikk i Berlin til aksjon med krav om tariffavtale og bedring av kritikkverdige lønns- og arbeidsforhold. Dette var rett før landsmøtet i det 2,2 millioner medlemmer store fagforbundet.
"-IG Metall er en egen verden og sånn sett er Amazon en fremmed arena for dem. Men IG Metall viser også evne til fornyelse. På landsmøtet valgte de for første gang i sin 130-årige historie en kvinne til leder. Hun representerer en ny kultur med mer vekt på familievennlig arbeidstid, kortere arbeidsuke og større fleksibilitet. Dette henger igjen nøye sammen med de endringer som særlig bilindustrien er tvunget til å foreta for å kunne konkurrere, ikke minst med kinesisk bilindustri. Framtidas tyske bilarbeidere vil ha en produktivitet som bygger på helt andre kvaliteter enn hva vi er vant til i den bransjen. Men dette peker også inn i et landskap som er svært krevende for fagorganisering. Det ser vi jo i de nevnte eksemplene på kamp for tariffavtaler i store og nye foretak. Jeg ser mange faresignaler for fagforeningenes framtid", sier Streeck og fortsetter etter en tenkepause:
"-Men verden er full av overraskelser, og jeg er for gammel til å utstede spådommer. Så mange kriser som vi nå opplever på samme tid kaller på evne til handling, på aksjon. Da dukker det også opp løsninger som ingen på forhånd kunne ha forutsagt", avslutter Wolfgang Streeck.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no