• Argument

Trenger vi mer el-kraft?

Kronikk 21.02,2022: Vi har nok kraft hvis vi utnytter de muligheter som oppgradering av eksisterende vannkraftverk gir, og ved utnyttelse av alternative energiformer som geo - og solarenergi. Ved gjenvinning, energieffektivisering og redusert eksport av elektrisk energi hevder kronikkforfatteren at vi har vi nok el-kraft.


Illustrasjon: Storvassdammen ved Blåsjø


Av sivilingeniør Svein Arnesen, publisert 21.02.2022


Umettelig behov

Media forteller oss til stadighet at Norge trenger mer elkraft. Vel - vi trenger ikke mer elkraft. Først og fremst trenger vi å eksportere mindre elkraft. Europa har et umettelig behov for stabil elektrisk energi. Vi kan ikke teppelegge hele Norge både til havs og på land med miljøfiendtlige vindturbiner for å forsøke og tilfredsstille Europas kraftbehov. Det vil fremdeles ikke være nok. En uvettig politikk.


Mulig el-energi

Dersom vi har behov for mer elkraft kan vi oppgradere vannkraftverkene og hente ut ca. 20-30TWh. Hvis vi da fremdeles mangler elkraft, eller vil eksportere mer, så kan vi slutte å sløse med krafta. Det vil si at vi kan gjenvinne spillvarme fra prosessindustrien (ca. 20 TWh) og vi kan energieffektivisere industribygg og boliger (ca.60 TWh) (Kilder: NTNU, tu.no, rapport Enova 2017/SINTEF.) Ennå har vi ikke nevnt solenergi. Alt av tak, vegger og vinduer i alle bygg kan kles med solceller. Geo-energi (jordvarme) er bare i startfasen. Mang en positiv overraskelse er i vente innfor dette energi-området. Alle oljeinstallasjonene kan forsynes med stabil geo-energi. Hvorfor har ikke oljeselskapene startet for lengst? De borer jo i undergrunnen til stadighet!

Vindturbiner innebærer rovdrift på naturressursene.

Natur og miljø til besvær

En vindturbin inneholder 400 kg neodym, 80 kg dysprosium, 4,75 tonn stål, 36 tonn kopper, 2,6 tonn bly, 1,3 tonn aluminium og 400 kg nikkel. (Kilde: NGU.) Vindturbinene og turbinbladene avgir signifikante mengder med marco -, mirco - og nano - plastpartikler i naturmiljøet. I tillegg skvetter vindturbinene olje støtt og stadig. En vindturbin inneholder 1500 til 5000 liter ulike oljeprodukter. Det komplekse pakningssystemet i vindturbinene klarer aldri å holde helt tett.

Plastpartiklene inneholder en mengde problematiske kjemikalier, så som Bisfenol A – en kjemikalie som påvirker forplantningsevnen. Vindturbiner innebærer rovdrift på naturressursene. Ei heller veit vi hvordan lyd og den ikke ioniserende strålingen fra el-kabler og trafoer påvirker det marine livet og dets bio-elektriske miljø. Dersom natur og miljøressursene, herunder fisken, er verdier vi vil ta vare på, så kan vindturbiner aldri bli såkalt "bærekraftig", verken til havs eller på land.


Strømpris og det dyreste el-kraft alternativet

Vi har mer enn nok elkraft å ta av om innlandsbehovet for billig elkraft tilsier det. Dessuten, oppgradering av kraftverkene vil alene gi 12 000 årsverk. Enøktiltak vil gi titusenvis av arbeidsplasser i tillegg. Vannkraft produseres til en pris på 13-15 øre per Kwt. Vindkraft koster ca. 100-150 øre per Kwt. Havvind noe mer. Hvilken pris ombruks-energien kan produseres med er litt usikkert. Sannsynligvis til en langt lavere pris enn vindkraft. Kanskje på nivå med vannkrafta.


Hvorfor vil staten bygge ut det dyreste el-kraft alternativet?

Hvorfor vil staten bygge ut havvind som er det dyreste elkraft alternativet? Det er en gåte i seg selv? Et alternativ som er svært naturødeleggende. Mange av havvindanleggene er tenkt plassert i de beste fiske - og gyteområdene. Hvor kjettingslingsene til oppankringssystemet for havvindanlegget kontinuerlig vil pløye opp havbunnen og etterlate seg en gedigen ørken på havbunnen.

Staten mangler totalt gangsyn for naturverdier og fiskeriressurser.

Statlig galskap!

Galskapen i det hele illustreres ved at staten har bevilget 2300 millioner kroner i investeringsstøtte til Hyvind Tampen Havvindanlegg, pluss prisgaranti og driftsstøtte langt inni fremtiden. Hyvind Tampen er et relativt lite havvindanlegg. Investeringsstøtten utgjorde 43.6 % av total investeringen. Når det kommer til havvind har staten en formidabel raushet med planer om å investere i 100 milliarder kroners klassen. Staten mangler totalt gangsyn for naturverdier og fiskeriressurser.


Hovedspørsmålet er og blir «hvorfor skal vi bygge ut det dyreste elkraft» alternativet?



Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no