• Argument

Transdebatten (del 1)

Temaserie: Transdebatten er et vanskelig og ømtålig tema. Argument Agder vil i en artikkelserie omtale ulike sider av problemstillingen. Først ut er en synspunkt-reportasje fra Protestfestivalen ført i pennen av Per M. Mathisen. Neste artikkel er av transkvinne Jeanette Solstad Remø, som vil forklare bakgrunnen for dagens lovgrunnlag. Tredje artikkel, også av Solstad Remø, vil omhandle praktiske følger for samfunnet.



Transdebatt på Protestfestivalen



Av Per M. Mathisen, publisert 15.9.21


I hjertet av Kristiansand, foran Domkirka, står regnbue-monumentet som skal signalisere toleranse og inkludering for de skeive - lesbiske, homser, transer m.m.. Pride-bevegelsen får mye plass og oppmerksomhet. Bak Pride står organisasjonen Fri, som kaller seg transaktivister. Argument Agder har tidligere skrevet om hvor lett det er blitt å skifte juridisk kjønn etter at Lov om juridisk kjønn kom i 2017. Den artikkelen avfødte et tilsvar fra transaktivisten Esben P. Benestad.


Ingelinn Lossius-Skeie fra Lillesand og Partiet De Kristne protesterte tidligere i år mot det hun kalte indoktrinering da barna kom hjem fra skolen og hadde lært om tre kjønn. Kultur-redaktøren i Fædrelandsvennen kalte henne på side tre 17.mars gammeldags og intolerant.


Torsdag 9. august arrangerte Protestfestivalen en debatt med tittelen "Kjønnsmangfold", hvor festivalen klarte å leve opp til sin egen målsetning om å skape dialog, også der debattklimaet er vanskelig. Det tjener festivalen til ære at de hadde klart å sette sammen et panel bestående av deltakere fra hele spekteret i denne debatten: transkvinnen Elisabeth Meling fra Skeivt Kristent Nettverk, stortingskandidat (nå innvalgt) for Agder Venstre Ingvild Wetrhus Thorsvik, Birgit Amalie Nilssen fra stiftelsen Arkivet, leder for Women’s Human Rights Campaign Norge, Christina Ellingsen, og den lesbiske kunstneren Tonje Gjevjon.


De to sistnevnte er kritiske til transaktivismen og kjønnsidentitets-ideologien. Deres ståsted kan kanskje kokes ned til: Hvordan kan man kjempe for kvinners rettigheter hvis ikke kvinne er knyttet til biologi, men til subjektiv kjønnsidentitet ?


Møteleder Karl Andreas Jahr innledet med at debatten om kjønn har blitt uløselig knyttet til spørsmål om ytringsfrihet, kanselleringskultur og «de-platforming». Ingvild W. Thorsvik repliserte at hun hadde vært i tvil om hun skulle stille opp på denne debatten - fordi å dele plattform med Ellingsen og Gjevjon indirekte legitimerte deres «ikke-inkluderende» holdninger. Med det bekreftet hun hvor betent debattklimaet er, og hvordan «no-platforming» er en høyst reell problemstilling.


Harde og uforsonlige fronter preger dette feltet. Gjevjon opplevde at Haugar Kunstmuseum i Tønsberg, etter press fra transaktivister, nektet henne å fremføre sin perfomance Vagina Anthem, som museet selv hadde invitert henne til å fremføre. Etter det har hun ikke fått oppdrag, og hevder at hun har mistet inntektsgrunnlaget sitt.


Den verdenskjente akademikeren og aktivisten Judith Butler, «den skeive ideologiens mor», kalte nylig kvinner som er kritiske til kjønnsidentitets-ideologien for fascister. En rekke norske feminister (deriblant Ellingsen og Gjevjon) ble hengt ut i en artikkel på det engelske nettstedet RationalWiki med (anonyme) beskyldninger om at de var verre enn holocaust-fornektere og rasister. I artikkelen var kvinnenes arbeidsplasser tagget med oppfordring til arbeidsgiver om at de måtte «take action» - målet var altså å ramme kvinnenes omdømme og økonomi.


Transkvinnen Elisabeth Meling fortalte på møtet på en overbevisende og nøktern måte sin historie. Om sterk kjønnsdysfori allerede fra ung alder, og utfordringene med å håndtere dette i et karismatisk kristent miljø. Og om hvordan medisinsk behandling med hormoner og kirurgi ved Rikshospitalet hadde gitt stor helsegevinst.


Meling ønsket bare å leve et så normalt liv som mulig, og å bli respektert og tolerert for det, noe alle i panelet (selvfølgelig) støttet. Men hvordan skal man forholde seg til at transkvinner (med penis) vil ønske å bruke damegarderoben og gå på dametoalettet ? I debatten ble det nevnt et konkret eksempel fra Stavanger hvor en transkvinne ble bedt av en (biologisk) kvinne om å forlate kvinnegarderoben. Denne kvinnen ble saksøkt av transkvinnen for ærekrenkelse. Kvinnen ble frikjent, og fikk også medhold i Diskrimineringsnemda. Til tross for det har likestillingsombud Hanne Bjurstrøm brukt henne som et eksempel på ærekrenkende transfobisk oppførsel, og hevdet foran Stortingets justiskomité at kvinnen hadde opptrådt «hetsende og hatefullt».


Er det mulig å forene ønsket til transkvinner om respekt for sin legning og å leve ut sin identitet, slik Elisabeth Meling ønsker, med kvinners behov for intimsoner, hvor de ikke skal behøve å forholde seg til personer med mannlige «attributter» ?


Debatten kom i liten grad inn på det kanskje mest betente spørsmålet: Behandlingen av barn med kjønnsdysfori med hormoner og kirurgi, som ble liberalisert med Helsedirektoratets nye retningslinjer i fjor. Kanskje et tema for neste Protestfestival ?


Se hele debatten her (ca. to timer ut i programmet).



Kommentarer? Gå til vår facebook-side eller send til post@argumentagder.no