• Argument

Kjønnsidentitet i «fri flyt» ?


KRONIKK 18.10.20: I 2016 fikk Norge verdens mest liberale lovgivning for å skifte juridisk kjønn. Mens man før måtte gjennom en lang prosess, inklusive kirurgi, kunne man med ett gå fra å være juridisk mann til kvinne, eller motsatt, bare med noen tastetrykk på PCen. I sommer kom så en liberalisering og desentralisering av behandlingstilbudet for mennesker med såkalt «kjønnsdysfori». Hvilke krefter har drevet fram denne utviklingen ? En person står sentralt: den kjente legen, transpersonen og sexologen Esben E. Pirelli Benestad i Grimstad.


Illustrasjon: T. Vestaas

Av Per M. Mathisen, publisert 18.10.20


Benestad er professor i sexologi ved UiA. Miljøet her er ledende for sexologifaget i Norge, og er det eneste stedet i landet hvor man kan ta slik utdanning. Med 3 års utdanning innen helse og sosialfag (vernepleier, sosionom, sykepleier etc.) kan man ta dette som en påbygning / videreutdanning, et 2-årig halvtids-studium (tilsvarende ett års fulltidsstudium), og kalle seg sexologisk rådgiver.

En viktig del av sexologifaget handler om «trans-problematikk», dvs. personer som opplever et misforhold mellom biologisk kjønn og det kjønnet man identifiserer seg med. Dette kalles nå for «kjønnsinkongruens» - personer med penis som føler seg som kvinne, eller personer med vagina som føler seg som mann. Med «kjønnsdysfori» menes det ubehaget man kan oppleve knyttet til kjønnsinkongruens.

Rapporten «Rett til rett kjønn – helse til alle kjønn» (2015)

Professor Benestad har vært sentral i de politiske prosessene nevnt innledningsvis. I 2015 satt han i en ekspertgruppe som avfødte rapporten «Rett til rett kjønn – helse til alle kjønn», som har vært premissgivende for utviklingen etterpå. Denne ekspertgruppen ble kritisert for å være skjevt sammensatt, med overvekt av personer med et svært liberalt syn på trans-problematikken, og gruppen hadde ingen medlemmer med kompetanse innen epidemiologi eller kunnskapsoppsummeringer.

Ekspertgruppen kom med en meget radikal anbefaling: en egenerklæring til Folkeregisteret skulle være nok for å få endret sitt juridisk kjønn. Tidligere krevdes at personer som ønsket dette måtte ha gjennomgått et kirurgisk inngrep på kjønnsorganene. Allerede året etter, i 2016, ble denne anbefalingen norsk lov. Med ett slag fikk Norge verdens mest liberale lov om juridisk kjønnsbytte. Det kreves nå ingen psykologisk eller medisinsk utredning, kun en egenerklæring. Dette har store konsekvenser og reiser mange uavklarte problemstillinger. Kan en person med penis som juridisk er kvinne nektes å gå i damegarderoben, eller delta i kvinneidrett (se f.eks. her) ?

Et flertall i ekspertgruppen bak rapporten i 2015 anbefalte også en desentralisering av helsetjenestetilbudet til personer med kjønnsdysfori. Til nå har behandlingen vært sentralisert til Rikshospitalet ved «Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens» (NBTK). Også denne anbefalingen ble tatt til følge, da Helsedirektoratet kom med nye nasjonale retningslinjer for helsehjelp til personer med kjønnsinkongruens i slutten av juni i år. Nå skal behandlingen liberaliseres og desentraliseres, slik at også regionale sentra skal kunne gi f.eks. hormonbehandling.

«Primum non nocere» – fremfor alt ikke skade ?

Folkehelseinstituttets (FHI) leder Camilla Stoltenberg omtalte i Klassekampen de nye retningslinjene som «uforsvarlige». I en høringsuttalelse peker FHI på at vi mangler kunnskap om langtidsresultatene av kjønnskorrigerende behandling. Overlege Anne Wæhre ved NBTK på Rikshospitalet har en lignende bekymring i en artikkel i Legetidsskriftet i fjor.

De senere årene har det vært en eksplosiv økning av jenter i pubertetsalder som ønsker kjønnsskifte til gutt. Mange av disse har også psykiatriske diagnoser, og det har vist seg at en del faller til ro i eget kjønn etter en tid. Man skulle tro at det gamle legeetiske prinsippet «primum non nocere» – fremfor alt ikke skade – i høyeste grad burde gjelde for denne gruppen unge mennesker.

Men sexologi-miljøet i Norge, med Benestad i spissen, har få betenkeligheter. I en kronikk i Klassekampen 1.8.20 angriper han fagmiljøet ved Rikshospitalet, som han omtaler som «De såkalte ekspertene på NBTK». Han hevder at «en rekke studier viser ingen eller minimal risiko ved hormonbehandling». Her opptrer Benestad mer som aktivist enn som professor.

Undersøker man Benestads egen vitenskapelige produksjon finner man lite. Et søk med det medisinske søkeverktøyet Pubmed ga 4 publikasjoner, hvorav kun to var vitenskapelige artikler, om seksualitet hos Bechterev-pasienter, og her var Benestad hhv. 4. og 5. forfatter. Han ser ikke ut til å ha vært involvert i noen seriøse vitenskapelige undersøkelser på personer med kjønnsinkongruens, og er langt fra å ha de kvalifikasjonene som vanligvis kreves for å kalle seg professor. Men Benestad uttaler seg med stor tyngde, og han er f.eks. fagansvarlig for kjønnsidentitet i Store Norske Leksikon.

Norge har havnet i en situasjon hvor vi er verdensledende i å liberalisere juridisk og medisinsk kjønnsbytte, en utvikling som sexologi-miljøet i Grimstad har vært en viktig pådriver for. Konsekvensene av dette er uoversiktelige, og har neppe blitt synlige ennå.


Argument Agder har forelagt denne artikkelen for Esben EP Benestad. Hans tilsvar er publisert samtidig.



Kommentarer? Send til post@argumentagder.no


Meld deg på nyhetsbrev

Send innlegg til MENINGER kontaktskjema eller til: post@argumentagder.no

  • White Facebook Icon

Følg oss på Facebook

© 2020 Argument Agder