Kommentar 30.09.2021: Transdebatten er et vanskelig og ømtålig tema. Argument Agder omtaler i en artikkelserie ulike sider av problemstillingen. Først ut var en synspunkt-reportasje fra Protestfestivalen ført i pennen av Per M. Mathisen transdebatten-del-1 . Neste artikkel var av transkvinne Jeanette Solstad Remø, som gjennomgikk bakgrunnen for dagens lovgrunnlag transdebatten-2 .Tredje artikkel, også den av Solstad Remø, omhandlet praktiske følger for samfunnet transdebatten 3 . I denne artikkelen tar Øivind Benestad, daglig leder i stiftelsen MorFarBarn et kritisk oppgjør med kjønnsskifteproblematikken.
Av Øivind Benestad, publisert 30.09.2021
Går det an å være «født i feil kropp»? Er det mulig å endre kjønn? Er kjønn bestemt av følelser og preferanser og ikke av biologi? Finnes det flere enn to kjønn?
Snudd på hodet
Hvis du hadde svart JA på noen av disse spørsmålene for 20 år siden, ville de fleste ha sett på deg som uvitenskapelig, dum eller hjernevasket. I dag er situasjonen snudd på hodet. Du kan risikere å miste venner, bli uthengt i media og kanskje miste jobben, dersom du offentlig framfører et NEI på spørsmålene ovenfor.
Situasjonen er ikke unik for Norge, men vi ligger nær verdenstoppen når det gjelder lovgivning, ensretting, selvsensur og tilpasning til den radikale kjønnsideologien. Stortingsflertallet, departementene, mediene, og skolens læreplaner svarer nå et mer eller mindre entydig JA på alle spørsmålene.
Syv kjønn ?
Eksempler på den nye kjønnsideologien er lett å finne, f.eks. en video på 90 sekunder som har ligget på NRK.no i fem år: «Visste du at det finnes 7 kjønn?» At spørsmålet og budskapet ikke er sant, bekymrer visst verken NRK eller andre. Å fremstille avvik på kjønnsorganer og ulike kjønnsidentiteter som nye «kjønn», er selvsagt uholdbart og skaper forvirring både språklig og biologisk. Det er kanskje også hensikten.
Fundamental forskjell
Forvirringen rundt ordene «kjønn» og «kjønnsidentitet» – og forholdet mellom dem – synes å være en bevisst strategi fra tilhengerne av «flytende kjønnsforståelse». Å ikke snakke tydelig om at «kjønn» og «kjønnsidentitet» er to helt forskjellige ting, skaper forvirring og uholdbare tilstander på mange plan.
To kjønn er en biologisk og objektiv realitet som det ikke er mulig å ignorere eller bortforklare. Det er omtrent alle seriøse biologer enige om. Subjektive kjønnsidentiteter finnes det derimot mange av. Kjønnsidentitet er nemlig «en persons indre opplevelse av å være kvinne, mann, både kvinne og mann eller ingen av delene.» Slik står ordet forklart på LHBTIQ-ordlista på Bufdirs hjemmesider.
Lovens positive hensikt var å komme i møte den lille gruppen av personer som opplever at de er det motsatte kjønn. Men i stedet for å sette inn målrettede ulike tiltak for å hjelpe dem, endret Stortinget med et pennestrøk hele samfunnets forståelse av kjønn, biologi og virkelighetsforståelse.
"Kjønnsmangfold"
Å snakke om kjønnsidentitet som om det er en variant av biologisk kjønn, slik ordet «kjønnsmangfold» ofte brukes, er både usant, manipulerende og uvitenskapelig. At de nye læreplanene nå legger opp til at våre barn og barnebarn skal bli undervist om kjønnsmangfold som en selvsagt sannhet, er dramatisk. Vil vi snart se foreldreaksjoner rundt om i landet?
Endring av juridisk kjønn
Når det gjelder trans-tematikk og kjønnsskifte, er 2016 et merkeår. Da vedtok Stortinget Lov om endring av juridisk kjønn. Det er trolig verdens mest radikale lov på dette området. Den ble vedtatt uten offentlig utredning, uten konsekvensanalyser og uten stortingsmelding. Lobbyister og ungdomspolitikere jobbet i det stille for å påvirke Stortinget, og loven ble vedtatt nesten uten offentlig debatt.
Nytt kjønn med et tastetrykk
Fra 2016 kan alle norske borgere endre juridisk kjønn fra de er 16 år, og fra seks år hvis begge foreldre er enige. Man fyller ut et skjema på internett, og etter noen uker får man nytt fødselsnummer og nytt pass. Ingen rådgivning eller kontakt med helsevesenet er nødvendig. I dagens Norge er det enklere å skifte juridisk kjønn enn å skifte navn.
Lovens positive hensikt var å komme i møte den lille gruppen av personer som opplever at de er det motsatte kjønn. Men i stedet for å sette inn målrettede ulike tiltak for å hjelpe dem, endret Stortinget med et pennestrøk hele samfunnets forståelse av kjønn, biologi og virkelighetsforståelse.
Med denne type påvirkning i mange kanaler og på mange arenaer er det kanskje ikke så rart at antallet unge tenåringer, de fleste av dem jenter, og med alvorlige psykiske problemer, plutselig og uventet ønsker å bli gutter!?
Dilemmaer
Loven fremmer oppfatningen om at kjønn ikke er bestemt av biologi, men av subjektive følelser og preferanser. En kvinne som endrer juridisk kjønn, har krav på å bli betraktet og behandlet som en «ekte» mann, selv om vedkommende kan føde barn. Dilemmaer og utfordringer angående skolenes garderober og dusjer, kjønnskvotering i mange sammenhenger, innleggelse på sykehus, soning i fengsler, transkvinner i kvinneidrett, kjønnsforvirring blant barn og unge, osv. står i kø.
Lovens mest alvorlige konsekvenser angår barn, som nå blir undervist om at kjønn er noe de kan velge selv. Som en lærer nylig sa til 11-åringene i en 6. klasse i Rogaland: «Nå kommer dere snart i puberteten, og da kan dere tenke på om dere vil være gutt eller jente.»
"Rosa kompetanse"
I Lærerveiledningen for Rosa kompetanse skole for Trinn 1-10 står følgende anbefaling: «Bevisstgjør elevene på at kropp og kjønn er to forskjellige ting. Fortell gjerne elevene at ikke alle er jenter eller gutter, og at setningen ‘Gutter, jenter og andre kjønn’ gjerne kan brukes.» Kort sagt: XY- og XX-kromosomer hos gutter og jenter betyr ingenting, heller ikke kjønnsorganer.
Kjønnsskifte hos unge
Med denne type påvirkning i mange kanaler og på mange arenaer er det kanskje ikke så rart at antallet unge tenåringer, de fleste av dem jenter, og med alvorlige psykiske problemer, plutselig og uventet ønsker å bli gutter!? Kan kjønnsskifte være løsningen på problemene mine, ser det ut til at mange tenker. Behandlingsvillige sexologer svarer ofte bekreftende. I 2012 var det 11 jenter som ble henvist til Rikshospitalet for kjønnsendrende behandling. I 2018 var tallet 154, dvs en 14-dobling på seks år.
I Sverige har situasjonen vært mer dramatisk enn i Norge. Men etter at svensk TV i 2019 viste en sterk dokumentar, Tranståget og tonårsflickorna, del 1 og del 2, har politikerne og folk flest fått øynene opp for hva det innebærer å behandle tenåringsjenter med pubertetsblokkere, hormoner og fjerning av kjønnsorganer.
Konklusjon
Medmennesker som sliter med å godta kroppen og kjønnet sitt, trenger vår empati og hjelp. Ideologien som ligger under dagens dekonstruksjon av biologiske realiteter, trenger å bli avslørt. Og avvist.
Øivind Bård Benestad (f. 1954) er en norsk prest og informasjonsmann. Han er særlig kjent i massemediene som en aktiv debattant i saker om verdispørsmål (herunder homofili), og som motstander av kjønnsnøytral ekteskapslov i Norge. Benestad er daglig leder i den frittstående og selvstendige stiftelsen MorFarBarn. Stiftelsen har en kristen forankring og deltar aktivt på den kirkelige arenaen, men er også engasjert i den allmenne samfunnsdebatten. MorFarBarn samarbeider med folk og enheter som har andre livssyn enn det kristne, der hvor sammenfallende visjon og mål i konkrete prosjekter gjør det naturlig og mulig.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no