Kommentar. 20.09.2021: Transpersoner er blitt et stadig tilbakevendende diskusjonstema i media. Særlig har transkvinner fått gjennomgå både i pressen og på sosiale og usosiale medier. Før du hiver deg på i denne diskusjonen, kan det være smart å oppdatere seg på lovverket og hvilke rettigheter som faktisk gjelder for norske transpersoner.
Av Jeanette Solstad Remø , publisert 20.09.2021
Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven) ble iverksatt 1. januar 2014. Loven ble enstemmig vedtatt i Stortinget og kom på plass etter langvarig politisk påvirkning og rettighetskamp. Den forbyr diskriminering p.g.a. seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Dermed var transpersoner for første gang inkludert i det norske likestillings- og diskrimineringslovverket.
Oppnådde rettigheter ble videreført i den nye Likestillings- og diskrimineringsloven med ikrafttredelse 1. januar 2018. Likestilling betyr: likeverd, like muligheter og like rettigheter.
Loven gjelder på alle samfunnsområder og i hele riket. Bestemmelsene og forskrifter som er gitt i medhold av loven, kan ikke fravikes.
Før 1. juli 2016 var eneste mulighet for endring av juridisk kjønn for norske transpersoner at de aksepterte kravet om å gjennomgå irreversibel sterilisering (i praksis kastrering). Kastrasjonskravet ble innført som en departemental forvaltningspraksis rundt 1960-tallet. En av begrunnelsene var at mennesker med kjønnsinkongruens (tidl. kalt transseksualisme) ikke skulle gis mulighet til å reprodusere seg.
Transpersoners rett til selvbestemmelse over egen kropp.
I mars 2014 søkte undertegnede direkte til regjeringen med krav om å få endret juridiske kjønn fra mann til kvinne uten kastrasjon.
Søknaden ble møtt med avslag. Jeg sendte klage på avslaget til LDO (Likestillings og Diskrimineringsombudet) med henvisning til nevnte Likestillings- og diskrimineringslov, FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, den norske Grunnloven §98 og FNs Konvensjon om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner (KDK der kjønnsidentitet er spesielt nevnt som diskrimineringsgrunnlag).
Svaret som kom fra LDO var tydelig: undertegnede ble utsatt for usaklig forskjellsbehandling / diskriminering av den norske regjeringen ved at jeg ikke fikk endret juridiske kjønn, uten å gå med på kravet om kastrering.
Amnesty International kom også sterkt på banen i denne saken. Kastrasjonskravet klassifiseres som tortur. Ikke å kunne fremvise ID-papirer som stemmer med kjønnsuttrykket, karakteriseres som umenneskelig behandling.
Det økende trykket mot Helse- og omsorgsdepartementet fra Amnesty, fra utlandet og fra store deler av det norske sivilsamfunnet, førte til at Lov om endring av juridisk kjønn ble fremlagt, vedtatt med klart Stortingsflertall, og iverksatt 1. juli 2016.
Juridisk kjønn
Med juridisk kjønn menes det kjønnet en person er registrert med i Folkeregisteret.
Personer som er bosatt i Norge og som opplever å tilhøre det andre kjønnet enn det vedkommende er registrert med i Folkeregisteret, har rett til å få endret sitt juridiske kjønn.
Barn som har fylt 16 år kan selv søke om endring av juridisk kjønn.
Barn mellom 6 og 16 år må søke om endring av juridisk kjønn sammen med den eller de som har foreldreansvar for barnet. Dersom foreldre har felles foreldreansvar, men søknaden fremmes sammen med bare en av dem, kan det juridiske kjønnet likevel endres dersom dette er til barnets beste.
Det er også mulig å endre juridisk kjønn for barn under 6 år som har en medfødt usikker somatisk kjønnsutvikling.
Juridisk kjønn skal legges til grunn ved anvendelsen av andre lover og forskrifter. Fødselskjønnet skal likevel legges til grunn dersom det er nødvendig for å etablere foreldreskap og foreldreansvar etter barneloven.
Vern mot hatkriminalitet og hatefulle ytringer
Etter mange års påvirkningskamp overfor politikere, oppnådde transpersoner (kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk) fra 1. januar i år, omsider også vern mot hatkriminalitet og hatefulle ytringer i straffeloven. Loven omfatter også diskriminerende handlinger i tillegg til en rekke andre ordinære straffebud, så som kroppskrenkelse og trusler og skadeverk som kan vurderes som grove når de er begrunnet i hatkriminalitet.
Dette var et kort resymé om hvordan norske transaktivister gjennom de siste 20 årene har jobbet for å oppnå likestilling, like rettigheter og likeverd med øvrig norske befolkning.
Dessverre er det fremdeles vanskelige oppvekstforhold for barn og ungdommer med kjønnsinkongruens som utfordrer vedtatte kjønnsnormer.
Alle barn fortjener å bli sett og anerkjent som den de er. Det er å ta barn på alvor. Å møte barn og ungdom med moralisme basert på religiøse holdninger, eller rådende normerer, er ikke til barnets beste.
Hvis du er interessert i å få bedre innsikt og lære mer om utfordringene barn med kjønnsinkongruens og deres familier står overfor, kan filmen «Lille Jente» anbefales på det varmeste. Den går på kino i disse dager, er fransk, men kan absolutt relateres til norske forhold.
Artikkelforfatteren, Jeanette Solstad Remø, ble tildelt kjønn «gutt» ved fødsel, fikk navnet John, og vokste opp i Ulsteinvik. Fra fire-årsalderen visste John at hun var jente, men dette ble avvist av foreldrene. Hun gråt sine modige tårer, men fant sin egen overlevelsesstrategi ved å starte et dobbeltliv der hun utad spille gutterollen. Oppveksten ble preget av løgner og unnaluring, kombinert med frykt og skam, og redsel for å bli oppdaget. Dette fortsatte gjennom ungdomstiden og langt inn i voksenlivet. Hun ble en mester i å benytte de stjålne øyeblikkene når det fantes rom for å være jente/kvinne. Videreutdanningen ble tatt på Sjøkrigsskolen, med påfølgende tjenestetid i 9 år på ubåt som skipsoffiser, skipssjef, og leder for ubåtsjefskurset. Hun avsluttet karrieren i Forsvaret i Foto: Ellen Johanne Jarli 1982 for deretter å bli statslos. I 2010 sto hun offentlig fram som transkvinne. Jeanette har hatt lederverv i Forbundet for Transpersoner, i Menneskerettsalliansen, vært med LDOs brukerutvalg og stilte som frontfigur i Amnesty Internationals kampanje «Lack of Legal Gender Recognition in Europe, 2014 – 2016». Hun er i dag aktiv som debattant og foredragsholder. Solstad Remø bor i Oslo, er juridisk kvinne, gift med Kristin, har barn og barnebarn.
Definisjoner:
Kjønnsidentitet: Kjønnet vi selv opplever oss som. Denne opplevelsen kan være i samsvar med, eller bryte med biologisk kjønn.
Juridisk kjønn: Det kjønnet en person er registrert med i folkeregisteret. Loven om juridisk kjønn gir den enkelte rett til å endre juridisk kjønn i overenstemmelse med egen kjønnsidentitet innenfor kategoriene «kvinne» og «mann»
Juridisk kjønn har rettslig virkning alle steder der kjønn er nevnt i lovverket..
Kjønnsuttrykk: Hvordan en person fremstår basert på klær, sminke, stemme ansiktstrekk eller andre trekk som går på utseende. Likestillings- og diskrimineringsloven gir vern mot diskriminering på bakgrunn av en persons kjønnsuttrykk.
En tredje kjønnskategori: Mennesker som ikke anses eller anser seg for å være verken mann eller kvinne. Benyttes også om sosiale kategorier som eksisterer i land der flere kjønn enn kun «mann» og «kvinne» anerkjennes.
Transperson: Samlebegrep som betegner personer som på ulike måter utfordrer samfunnets normer om kjønn. Et eksempel kan være en person med kvinnelig fødselskjønn og mannlig kjønnsidentitet.
Transkvinne: Kvinne som ble registrert som gutt ved fødselen. Tildelt kjønn og kjønnsidentitet samsvarer ikke. Transkvinner behøver ikke å gjennomgå medisinsk behandling for å kunne identifisere seg som kvinner.
Transmann: En mann som ble registrert som jente ved fødselsen. Tildelt kjønn og kjønnsidentitet samsvarer ikke. Transmenn behøver ikke å gjennomgå medisinsk behandling for å kunne identifisere seg som menn.
Ikke binær: Er ikke et kjønn i seg selv, men brukt som et samlebegrep for mennesker som verken opplever seg som hunkjønn eller hankjønn. Eksempler kan være: kjønnsflytende, kjønnsfri, demimann, demikvinne, ukjønnet m.fl..
Cisperson: En person som identifiserer seg med det kjønnet vedkommende ble tildelt ved fødsel.
Diskriminering: Når mennesker utsettes for usaklig forskjellsbehandling
Diskrimineringsgrunnlag: Lovgivningens opplisting av forhold som det er ulovlig å diskriminere noen på grunnlag av. Eksempler: Seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.
Irreversibel sterilisering: kirurgisk inngrep som for alltid fratar et individ evnen til forplantning.
Kjønnsinkongruens: En tilstand av vedvarende manglende samsvar mellom en persons tildelte kjønn ved fødsel (fødselskjønn) og selvopplevd kjønn.
Kjønnsdysfori: Ubehag ved at kjønnsorgan og egen opplevelse av kjønnsidentitet ikke samsvarer. Dysfori betyr ubehag.
Departemental forvaltningspraksis: En praksis regjeringen bruker når lover, og andre beslutninger og vurderinger skal settes ut i livet gjennom vedtak.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside, eller send til post@argumentagder.no
Comments