Analyse 02.11.2023: Den lave valgdeltakelsen ved siste lokalvalg er bekymringsfull. Valgdeltakelsen er høyere i områder med mange velgere med høy utdannelse. I disse områdene har høyresiden større oppslutning. I områder med færre velgere med høyere utdannelse er valgdeltakelsen lavere, og de gir oftere sin stemme til venstresiden.
Av Randi Øverland, publisert 02.11.2023
Valgdeltakelse
Det er trist at kun 62,5 prosent stemte ved årets kommunevalg. Hele 37,5 prosent av innbyggerne i Norge stemte ikke. Det betyr at litt over 1,6 millioner enkeltpersoner ikke benyttet stemmeretten.
I Kristiansand var oppslutningen på 63,5 prosent. Men likevel er det over 30 000 stemme-berettige kvinner og menn som ikke har stemt!
Jeg mener dette er et stort tankekors som mange flere av oss burde bekymre oss over som enkeltpersoner. Men jeg tenker også på de politiske partiene inkludert den enkelte politiker, pressen, statsforvaltningen og ikke minst KS (Kommunesektorens organisasjon). Dersom vi skal kunne være skikkelig stolte over vårt demokratiske system, bør vi få langt flere til stemmeurnene. Sammensetningen av stortinget, kommunestyrer og fylkesting bør være representativ, og da bør flest mulige stå bak de som representerer oss. Arbeidet må tas seriøst og prioriteres. Jeg tror det er viktig at innbyggerne opplever betydningen av å stemme og evt. engasjerer seg ytterligere!
Det handler om et inntrykk av at topp-politikerne står så fjernt fra «vanlige folk» at de ikke klarer å sette seg inn i arbeidernes liv og utfordringer.
Hvem stemmer?
Forsker Jørn Ljunggren og stipendiat Helle Dyrendahl Staven har sett nærmere på hvem som stemmer og hvem som ikke gjør det i like stor grad. De slår fast at det er personer med høyest utdanning som har størst politisk interesse, høyest tillit og høyest valgdeltakelse. Gjennom et stort forskningsprosjekt ( jfr. Tidsskriftet Agoras om «Demokratiets krise») om den norske arbeiderklassen, har de undersøkt sosial ulikhet i folks forhold til politikk. Det de kaller «arbeiderklassen», har lavest valgdeltagelse og forholder seg til politikk på en helt annen måte enn folk med høyere utdanning. For eksempel viser dette seg gjennom en annerledes forståelse av hva politikk egentlig er og hva som kreves for å delta. Folk i ulike deler av befolkningen kan ha ulike grunner for å stemme eller ikke. I spørreundersøkelser kommer det fram at folk med lite utdanning svarer «vet ikke» langt oftere enn de med mye utdanning, og oftere svarer de ikke på spørreundersøkelser i det hele tatt.
Forskerne finner at det ikke skyldes at disse ikke har meninger om politikk eller politiske spørsmål, men at personer i arbeideryrker har tydelige oppfatninger som peker mot mistillit til hvordan politikken – demokratiet – fungerer. Det handler om hva politikerne gjør. Det handler om et inntrykk av at topp-politikerne står så fjernt fra «vanlige folk» at de ikke klarer å sette seg inn i arbeidernes liv og utfordringer.
Informantene i undersøkelsen lurer på om politikerne er til å stole på. Når inntrykket er at politikerne beriker seg selv eller sine nærmeste, mener forskerne at det vil være rart om ikke inhabilitetssakene bidrar til enda sterkere mistillit hos denne gruppen i befolkningen. I Klassekampen skriver forskerne at «Vi vet ikke hva de langsiktige konsekvensene av habilitetssakene vil bli dersom det etterlatte inntrykket er at politikerne kvier seg for, eller helt avstår fra, å reagere på deres kollegers tillitsbrudd. Konsekvensene kan være små, men det kan også være at enda flere vil avstå fra å delta i valg, eller enda mer dramatisk, at det baner vei for nye og antidemokratiske grupper.»
Utfordringer for venstresiden
Min første observasjon går mot venstresiden i norsk politikk. Ap fikk 3,2 prosent færre stemmer på landsplan i 2023 enn i 2019. SV gikk marginalt fram med 0,8 prosent og Rødt tilbake med 0,3. Regner vi SP og MDG som venstresiden sine samarbeidspartier, ser vi at disse gikk tilbake med hhv 6,2 og 2,6 prosent. Høyre, FrP og Venstre gikk fram med hhv 5,8 og 3,1 og 1,1 prosent. Det betyr at venstresiden er sterkt svekket og at de borgerlige partiene har styrket sinn stilling betydelig. Høyre er det største partiet i Norge for første gang, og vi vet at de har fått hele 102 ordførere.
I Kristiansand fikk Ap, SV, Rødt, SP og MDG til sammen 30,1 prosent av stemmene, mens Høyre fikk 29,2 prosent alene! SP har gått sammen med posisjonen og dermed svekkes venstresiden ytterligere.
Ap har sine beste resultater i kretser der valgdeltagelsen er lavere enn 63,3 prosent stemmeandel.
Det er også interessant at det er i det ekspansive boligområdet i Ytre Randesund vi finner den høyeste valgdeltakelsen i Kristiansand. 70,6 prosent stemte og her fikk Høyre sin høyeste valgoppslutning på hele 35,6 prosent. Ap fikk 10 prosent. Ser vi på de fem kretsene i Kristiansand som har høyest valgdeltakelse, mellom 68,3 prosent og oppover, finner vi at Høyre har sine beste resultater her. I tre av kretsene har de over 30 prosent. Ap har sine beste resultater i kretser der valgdeltagelsen er lavere enn 63,3 prosent stemmeandel.
Dette er bare noen få eksempler, men jeg skulle gjerne sett at noen fant ut mer om hvem som egentlig stemmer og hvorfor så mange ikke stemmer.
Tillit og mistillit
Det nye siden valgdagen, er at Høyre sin leder og statsministerkandidat har sluppet nyheten der hun bekrefter inhabilitet fordi ektemannen har vært storspekulant i aksjer. Også i aksjer som gjennom åtte år med seg selv som statsminister, kan ha gitt henne mange inhabilsaker uten at hun har vurdert sin habilitet. Det er alvorlig og kan gå ut over tilliten til politikerne.
Det er to år til Stortingsvalget. Sylvi Listhaug har allerede sagt at hun skal sørge for at Vedum og Støre skal ut av regjeringskontorene.
Mange vet at mye står på spill, at de forskjellige politikerne prioriterer ulikt. Men hvor tydelige er partiene i sin politikk og hvor enkelt er det å velge?
Jeg hørte nettopp det jeg kaller en meningsløs debatt mellom Tuva Moflag (Ap) og Freddy Andre Øvstegård (SV) om brillestøtten er foreslått økt eller er svekket i budsjett-forslaget for 2024. To fra venstresiden som «slåss» om hvem som er best på venstresiden. Slike debatter håper jeg det ikke blir flere av. Det eneste det fører til er forvirring og økt mistillit.
Med samarbeid i 49 kommuner der Høyre og Ap deler på hhv ordfører og varaordfører, er det sannelig ikke enkelt for en velger å finne ut av forskjellene.
Uklare skillelinjer
Det samme mener jeg samarbeidet mellom Høyre og Ap i kommunene fører til. Velgerne blir forvirret og lurer på om det er det samme hvem de stemmer på. Jeg hører stadig at «det blir ikke noen forskjell uansett». Med samarbeid i 49 kommuner der Høyre og Ap deler på hhv ordfører og varaordfører, er det sannelig ikke enkelt for en velger å finne ut av forskjellene.
Hvor blir de politiske sakene som skiller venstre- og høyresiden av? Ser jeg nøye på de mest omdiskuterte sakene i Kristiansand i forrige bystyreperiode, har Ap og Høyre stort sett vært i samme flertall. Det gjelder bl.a. størrelsen på Gartnerløkka-utbyggingen og prioriteringen i forhold til Ytre Ringvei, bompengeavgiftene og antall bomstasjoner i byvekstavtalen, fusjon mellom Agder Energi og Glitre Energi, investeringer og støtte til Andreas Hus, motstand mot innbyggerhøring for Søgne og Songdalen og ikke minst flytting av konteiner-havna fra Lagmannsholmen nær jernbaneforbindelse til Kongsgård/ Vige helt uten jernbaneforbindelse.
Hvor de ideologiske skillelinjene går i de konkrete sakene, er det etter min menig viktig at partiene synliggjør i den daglige politiske hverdagen slik at velgerne virkelig får lyst og ser nytten av å stemme! Ingen andre enn politikerne kan gjøre akkurat den jobben, enten de er på Stortinget, i fylkestingene eller i kommunestyrene.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no