• Argument

Søgnes løsrivelse - en demokratisk prosess ?


KOMMENTAR 28.3.22: Bystyret i Kristiansand vedtok 1. desember 2021 å ikke gå videre med prosessen med å oppløse den nye storkommunen. Kommunedirektøren hadde en sentral rolle, ved å legge premisser om økonomiske konsekvenser som ikke var basert på fakta. Nå viser det seg at hun også senere har sviktet sin opplysningsplikt overfor politikerne.


Illustrasjon: T. Vestaas

Av Kathinka Aslaksen, publisert 28.3.22


Da saken om oppløsning av Nye Kristiansand var oppe i bystyret 1. desember 2021, var et av hovedargumentene mot oppløsning at det ville medføre uforsvarlige kostnader for kommunen. Kommunedirektør Camilla Dunsæd hevdet dette fra bystyrets talerstol to uker før møtet. Man kan spørre seg hvilket grunnlag hun hadde for denne påstanden.


De politiske signalene fra finansministeren var ikke på noe tidspunkt til å ta feil av. 1. november uttalte han til NTB at «regjeringen lover økonomisk trygghet til tvangssammenslåtte kommuner som løser seg opp». Han fulgte opp i NRK 4.januar: «Staten tar regninga for kommune- og fylkesoppløsning». Så kom det brev fra kommunaldepartementet til Kristiansand kommune 11. februar som slår fast at kommunen i prinsippet vil får dekket alle utgifter ved en oppløsning av den nye storkommunen.


Men dette orienterte ikke kommunedirektøren «ved en misforståelse» det politiske miljø i Kristiansand om.


Det er godt dokumentert at stortingsvedtaket om å tvangssammenslå Søgne, Sogndalen og Kristiansand ble fattet på feilaktig grunnlag. Her skjedde «feilen» hos Statsforvalteren. Nå ser vi at også administrasjonen i Kristiansand kommune på merkverdig vis klarer å begå en «feil», som er fordelaktig for dem som ønsker en sammenslått storkommune. Hva skal man tro ?


Da det i høst ble klart at saken om oppløsning ville komme opp i bystyret fikk ordføreren det veldig travelt med å reise inn til departementet. Hva var egentlig innholdet i samtalen med statsråden? Det ble sagt at statsråden på det daværende tidspunkt ikke kunne love full kompensasjon for alle utgifter. Men kanskje det han sa var at detaljene ikke var helt avklart og at det ville komme en nærmere avklaring ? Med uttalelsene fra finansministeren som bakteppe er det grunn til å tro at det ville komme en nærmere presisering, noe det altså gjorde 11. februar.


Fristen for å søke om oppløsning var 1. mars 2022. Ålesund kommune fikk forlenget fristen til 18. mars, og sendte 17. mars søknad til departementet om oppløsning av storkommunen. Men administrasjonen i Kristiansand hadde ingen tid å miste, og allerede 3 måneder før fristen 1. mars la de føringer for å lukke saken, begrunnet med økonomi og kort frist. Det var aldri snakk om å søke om utsatt frist, hvilket altså hadde vært fullt mulig å få til. Man kan spørre seg: Var grunnen til dette hastverket at de fryktet den presiseringen som skulle komme mhp. Statens tilbud om kostnadsdekning?


Det kommunedirektøren ikke nevnte i sin beklagelse i bystyret 23.mars var at det var våkne innbyggere i Søgne som «fant» brevet og som førte til kommmunedirektørens pinefulle redegjørelse. I stedet la hun igjen politiske føringer da hun hevdet at innholdet i brevet «sannsynligvis ikke ville fått konsekvenser for det politiske utfallet i saken». Det bør hun som administrativ leder ikke ha noen formening om. Og uansett står det ikke til troende at opplysningene om full kompensasjon for kostnadene ikke ville fått noen konsekvenser, all den tid dette spørsmålet var et av hovedargumentene da saken var oppe.

For å si det rett ut: dette er ikke en demokratisk prosess verdig !




Kommentarer, ris eller ros ? Gå til vår facebook-side eller send til post@argumentagder.no