Om å lytte

Synspunkt 15.12.2025: Det er på tide at kommuneledelsen tar på seg støvlene, går ut blant folk, og lytter til dem som kjenner kommunen best.

Illustrasjon: Politisk møte i Lindesnes Kommune, foto Lindesnes Kommune

Av Odd Rolf Roland, publisert 15.12.2025

Eksterne konsulenter

I mange norske kommuner har det dessverre utviklet seg en praksis der kommuneledelsen ofte vender øret vekk fra folkemeningen. Dette kommer særlig til syne når innbyggerne tar initiativ, engasjerer seg og ønsker å bidra med sine erfaringer og sin kunnskap om lokalmiljøet. I stedet for å bygge på det lokale engasjementet, velger ledelsen å bestille omfattende og kostbare rapporter fra eksterne konsulentselskaper – selskaper som i mange tilfeller mangler både kjennskap til og forståelse for de unike forholdene som råder i kommunen.

Kostbare utredninger

Når kommuneledelsen blir i tvil, og er usikker på egen klokskap, spør de altså ikke innbyggerne. De spør heller en konsulent eller to. Som gjerne leverer en utredning basert på kunnskap konsulenten har måttet hente enten blant kommunens ansatte, eller fra innbyggerne gjennom en kostbar spørreundersøkelse. Eller aller helst flere. Det er altså informasjon som allerede finnes i kommunen, og som er gratis hvis man tar seg bryet med å spørre. Men det gjør kommuneledelsen som regel ikke. For hvordan ville det ta seg ut hvis kommunen skulle begynne å spørre innbyggere om forhold den egentlig burde ha visst? Da er det langt bedre å la utenforstående konsulenter undersøke saken og skrive sine anbefalinger. Etterfulgt av en saftig faktura. Konsulenter skal jo leve de og!

Innbyggernes kompetanse

Denne tendensen til å lene seg på eksperter utenfra kan føre til at løsningene blir generiske og lite tilpasset de reelle behovene. Det er et velkjent uttrykk at "det går den veien høna sparker" – altså i feil retning – når beslutningstakere fjerner seg fra grasrota og ikke tar inn over seg den lokale kunnskapen og kompetansen som finnes blant innbyggerne. Men den vet altså best "hvor skoen trykker den som har den på." For det er tross alt de som bor og lever i kommunen, som kjenner utfordringer og muligheter best.

I verste fall kan de skape misnøye, økt avstand mellom ledelse og innbyggere, og et svekket lokaldemokrati.

Konsekvenser av manglende lokal forankring

Når beslutninger tas på bakgrunn av rapporter og analyser laget av folk uten lokal tilhørighet, risikerer man at tiltakene ikke treffer blink. I verste fall kan de skape misnøye, økt avstand mellom ledelse og innbyggere, og et svekket lokaldemokrati. Prosessene blir da mer byråkratiske og mindre åpne, og det lokale engasjementet kan forvitre når folk føler at deres stemme ikke har noen betydning.

Kraften i lokalkunnskap

Kommune Norge har stolte tradisjoner for medvirkning på dugnad, og mye av samfunnsutviklingen har skjedd nettopp fordi folk har engasjert seg. Når kommuneledelsen våger å lytte til folk flest, og tar dem med på råd, får man ikke bare bedre løsninger – man får også mer samhold, større eierskap til prosessene og økt tillit til de som styrer.

Veien videre

For å snu denne utviklingen bør kommuneledelsen prioritere åpne dialogmøter, folkemøter, og reelle høringsprosesser der innbyggernes meninger faktisk får innflytelse. Konsulenter kan selvsagt være nyttige når spisskompetanse trengs, men de bør ikke erstatte den lokale stemmen. Det er på tide at kommuneledelsen tar på seg støvlene, går ut blant folk, og lytter til dem som kjenner kommunen best. Først da kan man virkelig skape levende lokalsamfunn hvor folk føler tilhørighet, ansvar og stolthet.

Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no