Farvel USA?
- Argument Agder

- for 15 timer siden
- 3 min lesing
Kommentar 16.12.2025: Den nye amerikanske sikkerhetsstrategi snur opp ned på oppfatningen av USA som garantist for Europas sikkerhet.

Av Bernt H. Utne, publisert 16.12.2025
Fædrelandsvennens politiske redaktør, Vidar Udjus, mener Norge nå bør ta farvel med USA. Fordi USA i den nylig utgitte sikkerhetsstrategien har "tatt farvel med oss." USA er ikke lenger vår allierte", mener Udjus, "men vår motstander".
Det er å trekke innholdet i sikkerhetsstrategien for langt. Det står ikke noe sted i det nylig utgitte strategidokumentet at USA nå ser Europa som motstander. Overhodet ikke. Europa forblir strategisk og kulturelt vitalt for USA understrekes det, og transatlantisk handel er viktig for USA og den globale økonomi. Men det er noen utviklingstrekk som Trump-administrasjonen mener hemmer samarbeidet og forståelsen over Atlanterhavet. Og det har selvsagt USA full anledning til å mene.
Fortsatt omfattende amerikansk militær tilstedeværelse i Europa er altså ikke gitt.
Også Norge har sin egen nasjonale sikkerhetsstrategi. Den klargjør hvilke interesser Norge for tiden prioriterer. Der heter det bl. a. at USA over tid har kommunisert at deres ressurser er strukket og at "forventningene til europeiske allierte har økt." Fortsatt omfattende amerikansk militær tilstedeværelse i Europa er altså ikke gitt. Denne oppfatning kan man også lese i den amerikanske sikkerhetsstrategien. Der sies det f. eks. på side 12 at tiden er over for at USA, som den greske guden Atlas, skal være bærer av verdens problemer. Og føyer til at det blant USAs allierte finnes dusinvis av velstående og godt utviklede nasjoner som kan ta ansvar for sin egen region.
Og med det menes uten tvil Europa. Forhold som bekymrer USA er lave europeiske fødselsrater, høy innvandring fra ikke-europeiske land og tap av nasjonal identitet. Det er amerikanerne ikke alene om. Det bekymrer også myndighetene i mange europeiske land, og er bakgrunnen for bl. a. en betydelig innskjerping av innvandringsreglene til Europa. Amerikanerne er dessuten ikke særlig begeistret for EU. Det er det mange i Norge som heller ikke er. Og at USA mener at EU har et demokratisk underskudd kan da knapt komme som noen overraskelse. EU-kommisjonens leder, Ursula von der Leyen, er f. eks. valgt av Europaparlamentet etter forslag fra det europeiske råd. Som i tillegg til EU-kommisjonens sjef og EU-presidenten består av EU-landenes regjeringssjefer. EU-parlamentet kan ved valg av EUs regjering altså gjøre lite annet enn å velsigne det EUs regjeringssjefer selv har foreslått. Det er ikke særlig demokratisk.
Det som europeerne imidlertid bør være mest bekymret over er det amerikanske knefallet for Putins Russland, og Trumps forkjærlighet for politiske strømninger på ytterste høyre rand. Omarmingen av Putin og toleransen for hans imperialistiske erobringspolitikk i Øst-Europa er en alvorlig feilvurdering fra amerikansk side. Men den må trolig betraktes i lys av at USA nå har sagt farvel til oppgaven som verdenspoliti. Landet verken vil eller lenger kan påta seg denne oppgaven.
Den mest effektive medisin mot høyre-ekstremisme er således å løse årsaken til fremveksten av ekstremismen.
Og fremveksten av antidemokratiske politiske høyrebevegelser i Europa bestemmes ikke av amerikanere. Det bestemmes av europeiske politikeres omgang med politiske utfordringer, og hvordan velgerne dømmer den politikk som blir ført. Når mellom en fjerdedel og en tredel av befolkningen i viktige land som Tyskland og Østerrike ønsker å si farvel til det liberale demokratiet, og stemmer på antidemokratiske partier, er det en utvikling som ikke kan ignoreres. Den kan ikke ties i hel, og utfordringen kan heller ikke løses ved å vende de ekstreme ryggen. For en stemme i et demokrati er en stemme - uansett hvorfra den kommer. Den mest effektive medisin mot høyre-ekstremisme er således å løse årsaken til fremveksten av ekstremismen.
Det er derfor ingen grunn til å erklære USA som vår motstander. Snarere er det viktig å holde amerikanerne inne i Europa. Slik at russerne kan holdes ute.
Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no





Kommentarer