Synspunkt 11.06.2024: Nokså nøyaktig fire måneder etter resultatet av folkeavstemningen angående storkommune ble avklart, kommer ikke overraskende et forventet forslag fra administrasjonen i Kristiansand kommune om nedleggelse av åtte skoler.
Av Laila H Rønnevig Jørgensen og Vidar Ertzeid
Forslaget lyder:
"Kvalitet i grunnskoletjenestene er hovedfokus for planen. Planen tar utgangspunkt i fagfornyelsen (LK20), forskning og erfaringer fra tjenestene i Kristiansand, og fremhever hvilken rolle skolestørrelse har for ulike sider ved kvaliteten i grunnskoletjenestene. Tiltakene som vurderes i skolebehovsplanen skal bidra til kvalitet i tjenestene».
Grendeskolens betydning for nærmiljøet.
Hvis vi ser på skolestørrelse på landsbasis og forskning omkring kvaliteten og betydningen av små/mellomstore skoler kontra store og sentraliserte skoler, er det mye informasjon å hente.
Et svært viktig element i dette sakskomplekset er å kjenne, og vite betydningen av en grendeskoles rolle i et bygdesamfunn.
Skolene er så mye mer enn et undervisningssted. De er arenaer for, og samlingspunktet for grendesamfunnets og lokalmiljøets aktiviteter.
Denne svært viktige rollen berører skolebehovsplanen ikke.
Det å legge ned åtte grunnskoler i storkommunen vil innebære å kutte verdifulle arenaer til læring og aktiviteter i områder med store boligområder og yngre familier i etablererfasen.
Manglende faglige begrunnelser.
Det som også overrasker og uroer oss er de manglende faglige begrunnelsene bak forslaget.
«Færre skolebygg kan gi elevene lærere med kompetanse innen alle fag mer likeverdig tilbud av valgfag og bedre tilgang til skolehelsetjenesten og PPT», sier oppvekstdirektør Kristin Eidet Ropstad. Hva er den faglige begrunnelsen for dette forslaget? Et «kan gi» holder ikke som argument for våre viktigste resurser for fremtiden.
Det vi vet er at alle skoler ved nyansettelser skal ha et ansettelsesutvalg som går gjennom skolens behov. Hvilken kompetanse trenger skolen nå? Dette blir så gjenspeilet i utlysningsteksten. Vi regner med det er samme fremgangsmåte på ungdomsskolene, og at skolens egne ansatte selv kan definere behovet for nyansettelser på best mulig måte for den enkelte skolen. Ingen kjenner skolens og elevenes behov bedre enn de ansatte.
Tilgang til skolehelsetjeneste og PPT
Skoledirektørens påstand om hvordan store skoler skal gi elevene bedre tilgang til skolehelsetjenesten og PPT stemmer ikke med virkeligheten i dagens skole. Disse ressursene er jo noe som skolene i kommunen allerede nå har altfor lite av!
La oss ta to eksempler på dette som vi kjenner godt: På Langenes skole har vi en dyktig helsesykepleier som er ansatt i ca 50 % stilling. Dvs at hun er tilgjengelig for oss og elevene Kl.0830-1500, mandag, onsdag og annenhver fredag. Minus tid til møter. Vi vil påstå at behovet er betydelig større. Nygård skole har en helsesykepleier som er ansatt i full stilling. Mener Ropstad at det skal settes inn mer ressurser til skolehelsetjenesten og PPT hvis de to skolene slås sammen? Hvis ressursen bare skal deles på like mange elever så blir det jo ikke et bedre tilbud? Dette argumentet må utdypes mer.
Forslaget innebærer at den trygge og nære relasjonen for den enkelte elev til nærskolens allsidige betydning blir borte. Dette er svært urovekkende.
Bedre støttefunksjoner ved sentralisering
Er en samling av støttefunksjonene rundt en skole bedre ved sentralisering?
«Støttesystemene rundt skolene, som PPT og barnevern, må også spre seg på flere enheter nå, enn hvis det er færre skoler. Skolestrukturen er lite hensiktsmessig rigget», sier kommunalsjef skole, Rune Heggdal. Vårt spørsmål blir da: Vil det bli mindre behov for PPT og barnevern med færre, større skoler? Det er jo tross alt de samme barna som går på en eventuell storskole. Forslaget innebærer at den trygge og nære relasjonen for den enkelte elev til nærskolens allsidige betydning blir borte. Dette er svært urovekkende.
Tinntjønn og Langenes skoler vil ifølge fremtidens prognoser beholde det samme antall elever som i dag. Infrastrukturen omkring de nevnte skoler, med videre utbygging og tilflytning, taler for at det heller vil bli en økning i antall elever som vil høre til de to skolene.
Det er nemlig ikke slik at "one size fits all»
Elevenes beste.
Vi har berørt enkelte og viktige punkter ved små/mellomstore skoler kontra storskoler i Kristiansand kommunes skolebehovsplan. For oss gjelder det å holde fokus på elevens beste.
Alle elever trenger å bli sett. Da er individuelle og skreddersydde opplæringsplaner det beste virkemiddelet en skole har, og vår erfaring er at dette er langt lettere å få til i mindre skoler.
Det er nemlig ikke slik at "one size fits all».
Brikker i et spill?
Kristiansand kommune må aldri la fremtidens viktigste ressurser, våre barn og barnebarn, bli brikker og salderingsposter i et økonomisk spill og i en prioriteringsrekkefølge. Til det er prisen man risikerer å måtte betale - altfor høy. Og det har Kristiansand kommune ingen mulighet til å betale.
Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no
Comments