Skattebetalernes penger

Kommentar 06.06.2025: Forvaltes skattebetalernes penger best av politikere som har gjort politikken til et livslangt yrke?

illustrasjon: Skattebetalernes penger, foto Norges Bank

Av Bernt H. Utne, publisert 06.06.2025

Vi nærmer oss Stortingsvalg, og da dukker jevnt og trutt begrepet "skattebetalernes penger" opp. Som regel fra folk som tilhører den politiske høyreside. For det er i deres øyne ikke fellesskapets penger. Nei, mener de, pengene tilhører skattebetalerne. Som det ofte skinner gjennom de mener egentlig er dem selv. Og som de også gjerne har klare meninger om hvordan bør brukes.

De er blitt yrkespolitikere, som etter ha voktet lenge nok over felleskapets penger begynner å tro at det faktisk er deres egne penger

Men i Norge har vi det representative demokrati, der vi velger politikere til på våre vegne å forvalte fellesformuen. Som også er skattebetalernes penger. Mange av disse politikerne har aldri gjort noe annet enn å være politiker. De er blitt yrkespolitikere, som etter ha voktet lenge nok over felleskapets penger begynner å tro at det faktisk er deres egne penger. Noen av dem er etter hvert blitt overbevist om at de er de eneste som er kloke nok til trygt å kunne forvalte våre penger. For hvis pengene ikke forvaltes med klokskap kan de fordunste som dugg for sol. Sies det. Av de samme kloke.

En av de kloke heter Erna Solberg (H). Hun er født i 1961 og ble i en alder av 28 år valgt inn på Stortinget i 1989. Siden har hun utelukkende drevet med politikk på sentralt nivå i landets øverste ledelse. En annen av de kloke er Jens Stoltenberg (Ap). Han er et par år eldre enn Solberg, og ble først valgt inn på Stortinget i 1993. Da hadde han møtt som vararepresentant et par år, og også jobbet noen år som konsulent i Statistisk Sentralbyrå. Noen år tidligere hadde han dessuten prøvd seg en periode som frilansjournalist i Arbeiderbladet. Deretter har det for Stoltenberg vært politikk på topp-plan, nasjonalt og internasjonalt. Før han nå er tilbake som finansminister, og dermed øverste vokter av skattebetalernes penger. Som altså er våres penger.

En av skattebetalernes viktigste pengebinger er det såkalte oljefondet. Eller Statens pensjonsfond – utland (SPU) som er fondets offisielle navn. Formålet med oljefondet er å sikre en langsiktig forvaltning av inntektene fra Norges olje- og gassressurser slik at formuen kommer både dagens og fremtidige generasjoner til gode. Eller som den jordnære finansminister, bankmann og hedmarking, Sigbjørn Johnsen, i sin tid kalte "peeng på bok". Som om det skulle være penger trygt forvart i banken. Til avhenting når behovet skulle vise seg.

En såkalt handlingsregel forteller hvor mye "peeng" Staten hvert år kan hente i "banken". Som altså er oljefondet. Beløpet bestemmes hvert år av Stortinget, og er fastsatt til maksimum 3 % av fondets verdi. Men i et normalår tilsier behovet for ekstra sparing som kan tæres på ved store tilbakeslag i økonomien at uttaket bør ligge godt under 3 pst. Sier politikerne. I statsbudsjettet for inneværende år (2025) overføres derfor 460 milliarder kroner. Det utgjør bare 2,5 % av fondets verdi. Den gjennomsnittlige årlige avkastning siden 1998 har imidlertid vært på 6,34 %. Altså over det dobbelte av hva handlingsregelen setter som maksimalt årlig uttak, og de senere år har avkastningen vært vesentlig høyere. (se figur).

Verdiutvikling Oljefondet 1998 - 2025, kilde Norges Bank

Politikerne har med andre ord mer enn nok penger. Som de kan bruke til hva de vil så lenge det sikres en "generasjonsmessig fordeling av fondsmidlene". Slik at våre barn og barnebarn også kan nyte godt av fellesformuen. Det ivaretas best ved å holde nasjonen samlet. Store forskjeller i levekår spalter over tid enhver nasjon, og det er derfor et politisk ansvar å sikre alle deler av befolkningen en god livsstandard.

Det dreier seg om bl. a. moms på produkter vi alle behøver. Som f. eks. mat, strøm og andre nødvendigheter som overhodet ikke er luksus.

Da kan det være på sin plass å minne om de flate skattene. Avgiftene. Som treffer de som sliter hardest. Det dreier seg om bl. a. moms på produkter vi alle behøver. Som f. eks. mat, strøm og andre nødvendigheter som overhodet ikke er luksus. Og så kan man ta med bomavgiftene på de moderne og trygge motorveiene. Som er en investering i fremtiden for de kommende generasjoner, og dermed innenfor formålet til oljefondet. Og ikke å forglemme de som har slitt helsa av seg. De som av ulike årsaker ikke klarer å fungere lenger i yrkeslivet, og som rammes av den såkalte arbeidslinja.

Og hvis de som mener de er de kloke, altså de vi har valgt å betro skattepengene våre til, kan huske på at et land vurderes ut fra hvordan de svakeste behandles, er vi kommet et stykke videre.

Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no