Pensjonister og boligskatt

Kommentar 28.01.2026: Pensjonister i nedbetalte boliger og med lav inntekt sliter med økning i boligskatten i populære strøk.

Eldre boligstrøk. Posebyen i Krisytiansand, foto Wikipedia

Av Bernt H. Utne, publisert 28.01.2026

Finansminister Jens Stoltenberg (66) innrømmer å ha gjort en feil. Det er i seg selv oppsiktsvekkende. Bakgrunnen er at endringene i skattetaksten på boliger i områder med høy omsetningsverdi har medført at Staten får 500 millioner kroner mer i skatteinntekter enn forutsatt. Det beklager Stoltenberg, som til DN understreker at "Staten ikke skal tjene på omleggingen. Vi skal gå i null".

Skattereglene tilsier at den skattemessige formuesverdi skal være 25 prosent av beregnet markedsverdi for boliger under 10 millioner kroner. Det som er over 10 millioner kroner verdsettes deretter til 70 prosent av markedsverdi. Flere rammes nå vesentlig hardere enn før fordi utgangspunktet for skatteberegningene er endret.

Eiendommene har ofte høy omsetningsverdi, og på papiret fremstår eierne som meget velhavende.

Endringen rammer i første rekke eldre boligeiere i storbyene som sitter i nedbetalte boliger kjøpt for mange år siden. Eiendommene har ofte høy omsetningsverdi, og på papiret fremstår eierne som meget velhavende. Og derfor burde ha god skatteevne. Det er imidlertid ingen selvfølge at det for pensjonister er en direkte sammenheng mellom papirformuen og inntekten. For den papirmessige velstand sitter fast "inni veggen", og kan ikke realiseres uten at eiendommen selges. Alternativt må eierne ta opp lån for å betale skatten. Som for mange pensjonister vil oppleves som en økonomisk byrde påtvunget dem av Staten. De som ikke har oppsparte midler, og som har basert økonomien på å bli boende lengst mulig i egen nedbetalte bolig mens pensjonen dekker de månedlige utgiftene, rammes altså særlig hardt av de økte skattesatsene.

Men det gjør lite inntrykk på de politiske miljø som først og fremst har støttet regjeringens omlegging av skatteberegningen. SV og Rødt. Til Aftenposten uttaler for eksempel finanspolitisk talsperson i SV, Marthe Hammer (46), at partiet hennes ikke uten videre vil "være med på å gi skattekutt til folk med dyre boliger". Hva den disponible månedlige inntekten er for noen av dem som bebor disse "dyre boligene" interesserer Hammer åpenbart lite. Men det er kanskje ikke så rart. Pensjonisttilværelsen ligger for henne minst 20 år frem i tid.

Heller ikke finanspolitisk talsperson i Rødt, Mímir Kristjánsson (39), er bekymret for pensjonistene. "Hvis husene til folk er blitt verdsatt feil, så må Finansdepartementet selvsagt se på det," sier 39-åringen. Men føyer til at "Hvis vi skal fjerne mange hundre millioner kroner i skatteinntekter fra statsbudsjettet, så har jeg en liste med skattekutt som kommer til å hjelpe folk med dårlig råd mye mer enn dette." Så vet vi altså det. Hvilke "folk med dårlig råd" Kristjánsson tenker på sier han ikke. Men det er altså ikke pensjonister!

Nå har mange pensjonister det bra. Også de som bor i pressområdene. Men de som her rammes er ofte vanlige mennesker som hele livet har fulgt lojalt det samfunnet har oppfordret dem til. Med begrensede inntekter i starten på yrkeslivet og datidens lånerente på 12- 15 prosent har livet for mange av dagens pensjonister ikke vært noen "dans på roser". Som man fort kan få inntrykk av når man hører tiradene fra enkelte yngre politikere. Dagens pensjonister har tatt utdannelse, hatt vanlige jobber, stiftet familie med en fødselsrate dagens ungdom ikke kan prestere, og i yngre år tømt lommeboken for å skaffe seg egen bolig.

Lave renter og stor etterspørsel har drevet prisene selv på beskjedne boliger i de mest attraktive områder til himmels.

Som i noen tilfeller ligger i områder som senere har vist seg å være svært ettertraktet. Særlig for yngre mennesker med god inntekt, og med mange år frem til pensjonsalder. Lave renter og stor etterspørsel har drevet prisene selv på beskjedne boliger i de mest attraktive områder til himmels. Det er en prisøkning som i stor grad er gjeldsfinansiert, men som dagens pensjonister ikke har ansvaret for.

Likevel mener altså sentrale politikere på venstresiden at pensjonister uavhengig av inntekt skal behandles som yngre mennesker i sin beste alder. Kanskje skyldes det at litt for mange yngre med begrenset livserfaring og høyt selvbilde har kommet inn i politikken? Og mener at det er deres egen generasjon som skal prioriteres. Da kan det i tilfelle være på sin plass å minne om at alle som holder seg i live etter hvert blir pensjonister og går markert ned i lønn. Også dagens unge politikere!

Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no