Kommentar 26.02.2025: Donald Trumps forståelse for Putin slår bena under det vestlige samarbeid, og indikerer at USA som sikkerhetspolitisk garantist for den vestlige verden er over.
Av Bernt H. Utne, publisert 26.02.2025
Etter at Trump ble bestevenner med Putin har et sikkerhetspolitisk jordskjelv funnet sted. I FNs generalforsamling stemte USA 24. februar sammen med Russland mot Ukrainas forslag til resolusjon. På treårsdagen for Russlands angrepskrig fikk riktignok Ukrainas forslag flertall. Men resolusjoner i FNs generalforsamling er ikke folkerettslig bindende. I Sikkerhetsrådet, der vedtakene er folkerettslig bindende, la USA senere frem et forslag om å få slutt på krigen uten at Russland ble omtalt som den angripende part. Forslaget ble vedtatt, og USA har dermed bidratt til en folkerettslig velsignelse av Putins angrepskrig.
Når man ser Trumps uttalelser i sammenheng kan man få inntrykk av at han har akseptert Putins krav som grunnlag for en fredsavtale.
Donald Trumps meget lemfeldige omgang med sannheten er krevende å forholde seg til. For i tillegg til mye annet rart har Trump påstått at det var Ukraina som startet krigen. Han har dessuten kalt president Zelenskyj for en diktator, og betinget fortsatt støtte til Ukraina av amerikansk tilgang på sjeldne metaller som grafitt, uran, titanium og litium. Når man ser Trumps uttalelser i sammenheng kan man få inntrykk av at han har akseptert Putins krav som grunnlag for en fredsavtale.
Den amerikanske helomvendingen er utvilsomt spektakulær i internasjonal politikk. Men ikke helt enestående. Da Hitler - Stalin-pakten ble offentlig kjent 23. august 1939 fikk mange hakeslepp. For hvordan var det mulig at to så klare og erklærte motstandere plutselig kunne bli så nære og gode venner? Moskvatro tilhengere støttet opp om Ribbentrop-avtalen inntil Hitler knappe to år senere, 22. juni 1941, angrep Sovjetunionen. Da falt plutselig verden tilbake i gamle folder, og stalinistene kunne vende sin Hitlerbeundring om til hat.
Da kan det kanskje være nyttig å minne om at spekulasjonene om en forbindelse mellom Donald Trump og Moskva ikke er av ny dato. I en nylig artikkel i den tyske avisen Frankfurter Rundschau forteller den tidligere sjefen for Kasakstans hemmelig tjenester, Alnur Mussayev, at Donald Trump med kodenavnet "Krasnov" allerede i 1987 ble rekruttert av den sovjetiske spionorganisasjonen KGB. I artikkelen mer enn antydes det at Trump siden slutten av 1980-tallet har stått på Moskvas lønningsliste.
Det militære vakuum som dermed oppstår mener Trump må fylles av europeerne selv.
Selv om artikkelen ikke leverer noen beviser føyer informasjonene seg inn i et større mønster der Trump som amerikansk president viser uvanlig stor forståelse for russiske standpunkt. For Europa er utviklingen urovekkende. Mens Trump har bedt de europeiske NATO-landene om en kraftig økning i militærutgiftene, forbereder han og hans administrasjon klare kutt i de amerikanske militærutgiftene. Det kan indikere en tilbaketrekning av amerikanske styrker fra Europa. Det militære vakuum som dermed oppstår mener Trump må fylles av europeerne selv. USAs tid som sikkerhetspolitisk garantist for de liberale demokratiene i Europa kan derfor gå mot slutten.
Å lukke øynene for den nye sikkerhetspolitiske situasjonen vil være hodeløs gjerning. EU er i første rekke en økonomisk union uten noen vesentlig sikkerhetspolitisk rolle, og med USA på vei ut av Europa mister NATO betydning. Da er det viktig å bygge nye allianser. Det nye og tette forsvarssamarbeidet som nå synes å utvikle seg mellom Storbritannia og Norge er et positivt skritt i denne retning. Begge land står utenfor EU-samarbeidet, begge er maritime nasjoner og i begge land er det liberale demokratiet dypt rotfestet i befolkningen. Grunnlaget for et godt og fruktbart samarbeid burde derfor være det beste, og så kan jo andre nærstående nasjoner hekte seg på etter hvert.
Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no
Comentários