Kommentar 07.02.2023: Kommunedirektør Camilla Dunsæd ønsker å stanse prosessen om en mulig deling av Kristiansand kommune. Det er en prosess som regjeringen med hjemmel i norsk lov har igangsatt, og hun opptrer dermed som aktør utenfor sitt ansvarsområde.
Av Bernt H. Utne, publisert 07.02.2023
Vågal innstilling
Det blåser for tiden friskt rundt kommunedirektør Camilla Dunsæd. Hun er kommet i frontlinjen for den omstridte kommuneoppløsningssaken om en eventuell gjenoppretting av Søgne og Songdalen kommuner. Og det er hennes egen skyld. Hun har nemlig på eget initiativ fremmet et forslag til innstilling overfor formannskapet om å "ikke igangsette en prosess for en mulig deling av Kristiansand kommune"
Innstillingen er vågal for å si det mildt. For hennes forslag til innstilling innebærer at hun går til frontalangrep på departementets (regjeringens) veikart i denne saken. Det er et veikart som regjeringen på eget grunnlag og hjemlet i norsk lov selv kan fastlegge. Så her beveger kommunedirektør Dunsæd seg ut på tynn is. En tryggere fremgangsmåte av Dunsæd ville være å fremme et nøytralt forslag til formannskapet hvor hun anbefalte å ta statsforvalterens utredning til etterretning, eventuelt til orientering. Det har hun imidlertid ikke gjort .I stedet har hun fremmet et forslag om å stanse prosessen som regjeringen gjennom sitt direktiv har iverksatt. Hvis formannskapet skulle vedta kommunedirektørens forslag ligger det an til full konfrontasjon med regjeringen.
De som eventuelt måtte tenke at regjeringen Støre da skulle gi etter driver med ønsketenkning. For regjeringspartner Sp var jo nettopp en mulighet for oppløsning av tvangsammenslåtte kommuner en kjernesak. Å gi seg ved første konfrontasjon vil fortelle velgerne at partiet ikke har den nødvendige gjennomføringskraft. Det hjelper ikke selv på rekordlave meningsmålinger.
Politisk aktør?
Hun griper altså inn i en saksprosess som hun ikke har noen rett til å involvere seg i. Intet politisk organ har bedt henne ta stilling i saken, og hun opptrer med andre ord på eget initiativ i en sak med klare politiske aspekter. Det er ikke uvanlig for en kommunedirektør. Men her er omstendigheten særlig følsomme av flere årsaker. For det første har departementet ved sitt direktiv av 17. juni 2022 om "Utredning av deling av Kristiansand kommune" gitt klare føringer for hva regjeringen forventer fra Kristiansand kommune. Det er to forhold som direktivet sier "kommunestyret skal få" uttale seg om. Det er statsforvalterens utredning og resultatet av innbyggerhøringen. Direktivet fastslår altså at det er kommunestyret som skal få uttale seg, ikke kommunedirektøren. I § 9 i Lov om fastsetjing og endring av kommune . og fylkesgrenser (Inndelingslova), som er den loven som departementet refererer til i denne saken, understrekes dette prinsippet ytterligere. Der heter det at i saker om "samanslåing eller deling må kommunestyret eller fylkestinget sjølv uttale seg."
Medvirkning i saksbehandling
I direktivet fremgår dessuten som grunnleggende føring at kommunale og andre offentlige etater "skal medvirke til saksforberedelsene.". Kommunedirektøren er etatsleder for Kristiansand Kommune som departementet altså med hjemmel i § 9 i inndelingsloven anmoder om medvirkning fra. Da er det oppsiktsvekkende at kommunedirektør Camilla Dunsæd våger seg til å fremme et forslag til innstilling overfor formannskapet som i praksis medfører det motsatte av hva departementet ber om.
Prosjektleder for kommunesammenslåingen
Innstillingen er desto mer oppsiktsvekkende ved at kommunedirektør Dunsæd som prosjektleder for sammenslåingen av de tre kommunene har en fortid i denne saken. Objektiviteten i hennes tilrådning er derfor svekket av hennes tidligere rolle.. Det burde hun selv forstått, og også av denne grunn inntatt en mer forsiktig og tilbaketrukket rolle i den videre behandling av en eventuell oppløsning av storkommunen.
Tillit
Det er liten tvil om at kommunedirektøren i sin iver etter å blokkere den videre saksgang har gått uvanlig langt i sin tilrådning. Det svekker innholdet i innstillingen, og bærer føde til tanken om at hun i tillegg til sitt administrative ansvar også utøver en politisk rolle. Det er i tilfelle for en etatsleder underlagt politisk styring en aktivitet med betydelig risiko. For en kommunedirektør kan bare sitte så lenge vedkommende har tillit fra flertallet i bystyret. Og ingen har bare litt tillit. Full tillit er altså noe en toppleder har inntil vedkommende plutselig ikke lenger har tillit. Det er foreløpig intet som tyder på at den tilliten er i fare. Men hvis det sprer seg et inntrykk av at Camilla Dunsæd også fremmer sin egen politiske agenda, kan tilliten fort forvitre.
Regien i Oslo
Denne saken om en eventuell oppløsning av storkommunen forsvinner ikke selv om kommunedirektør Dunsæd gjerne skulle ønske det. Departementet har gitt sine føringer hjemlet i norsk lov, regjeringen har så langt stabil støtte i stortinget, og det er lite som tyder på et regjeringsskifte før i 2025. Selv om det kan se ut til at ikke alle i det politiske eller administrative miljø ennå har fått det med seg føres altså regien i denne saken fra Oslo. Det klokeste for kommunedirektøren nå er derfor å følge oppfordringen i direktivet om å medvirke i den videre saksbehandling slik også Inndelingsloven i §9 understreker.
Bystyret skal uttale seg
Det innebærer at hun inntar en langt mer nøytral holdning til den foreliggende utredning fra statsforvalteren, og overlater til flertallet i bystyret å klargjøre hvordan saken skal behandles videre.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no