ANALYSE: Gartnerløkka-prosjektet, den nye motorvegen gjennom Kristiansand fra Baneheitunnelen til Breimyr, har vært en politisk konfliktsak i over 10 år. For å etterkomme kritikk og redusere kostnadene, ble det i høst vedtatt å gjennomføre en lokal kvalitetssikring.
Av Gunnar E. Nøding, publisert 21. april 2020
Prosjektet vil i alt koste mellom 5,5 og 6 milliarder kroner. Første fase er kalkulert til omkring 3,2 milliarder, og omfatter bare strekningen fra Baneheitunnelen til Circle K-stasjonene og Glencore Nikkelverk.
Det synes mer og mer tydelig at prosjektets hovedformål ikke er å løse gjennomgangstrafikken i Kristiansand, men å etablere ny havnegate/bygate uten kostnad for kommunen og eiendomsutviklerne. Alene vil denne havnegata og endringene den forårsaker koste omkring en milliard kroner. Derfor vekker prosjektet stor faglig og politisk strid.
I egenskap av blant annet tidligere prosjektdirektør i Rom Eiendom, region sør/vest har jeg deltatt i den kommunale workshopen for kvalitetssikringsprosessen av Gartnerløkka-prosjektet (KS2). Til sammen har over 30 deltakere og konsulenter vært involvert.
Formannskapet vedtok 20.11.2019 at KS2-prosessen for Gartnerløkka også skulle inkludere lokal kvalitetssikring. Det ble flertall for å nedsette en fagsammensatt gruppe til å utarbeide plan for denne kvalitetssikringen. Planen skulle sendes inn som tillegg til tidligere innsendt prosjektsøknad fra Statens Vegvesen.
Det resulterte i alle fall i at workshop-deltakerne bare fikk én dag på seg til å komme med merknader.
Kommuneadministrasjonen hadde satt frist for innsendelse til 1. april. Dessverre brukte administrasjonen uker og måneder før en gruppe, kalt workshop, ble nedsatt og første møte ble berammet til 28. februar 2020. Mandatet var å utarbeide forslag til reduksjon av kostnader i Gartnerløkka-prosjektet. På workshopen ble det fremlagt mange ideer om små og store besparelser. Konsulentselskapet Asplan ble valgt til å lede prosessen, og skulle sammen med administrasjonen i kommunen og Statens Vegvesen foreta en vurdering av de innkomne forslagene.
I etterkant av workshopen brukte administrasjonen og Asplan en hel måned på oppsummeringer og anbefalinger. Dette fremstår i et underlig lys, i og med at administrasjonen selv hadde satt uttalefristen til 1.april. Det resulterte i alle fall i at workshop-deltakerne bare fikk én dag på seg til å komme med merknader. Deretter utarbeidet administrasjonen og Asplan konklusjon og innspill til Samferdselsdepartementet.
Forslagene fra workshopen innebar alt fra å inkludere den gamle tunnelen ved Arkivet til å beholde eksisterende lavbro/jernbanebro og legge om jernbanetunnelen. Det mest omfattende besparelsesforslaget var likevel å ta hele havnegata ut av prosjektet og la trafikken i denne gå inn i Vestre Strandgate, som etter planen får en breddeutvidelse på 11 meter. Dette vil kunne gi en innsparing på opp mot en milliard kroner (jfr. innspill fra BaneNOR Infrastruktur). Havnegata har for øvrig lite med E-39-trafikken å gjøre. Derfor er det godt hold i å mene at ombyggingen av Havnegata bør finansieres som del av eiendomsutviklingen knyttet til den.
Ombyggingen av Havnegata bør finansieres som del av eiendomsutviklingen knyttet til den.
Administrasjonen og Asplan skriver innledningsvis at et slikt innspill «bør utredes nærmere før eventuelt vedtak om å droppe Havnegata vedtas». Men i konklusjonen i oversendelsesdokumentet til departementet ignorere administrasjonen helt forslaget om å ta ut Havnegata – og dermed spare milliardbeløp. Dette i strid med formannskapets vedtak om å inkludere alle innspill i oversendelsen til Samferdselsdepartementet.
I en reportasje i Fædrelandsvennen 3. april skriver journalist Vegard Damsgaard blant annet slik om prosessen: «Men de største innsparingene kommer trolig for sent til å bli tatt med i den prosessen som pågår nå.» Det fremgår ikke direkte i avisen hvem som fremfører en slik påstand, men det skaper unektelig et inntrykk av at dette hele tiden har ligget til grunn som premiss for prosessen.
Den lokale KS2-prosessen virker gjennomført uten nødvendig politisk legitimitet. Den fremstår snarere som et spill for galleriet og et forsøk på å gi kritikerne av prosjektet en pseudo-medvirkning – uten reell påvirkningsmulighet. Kommentar til artikkelen? Send på e-post til: post@argumentagder.no eller bruk kontaktskjema