Kampen om sentrum

Kommentar 09.06.2026: Valg vinnes eller tapes i det politiske sentrum. Der de aller fleste velgere har sitt politiske hjem.

Statsminister Jonas Gahr Støre, foto Ap

Leder FrP Sylvi Listhaug, foto FrP

Av Bernt H. Utne, publisert 09.06.2026

Dette sentrum er i stadig bevegelse, og de partier som ønsker styringsmakt må tilpasse politikken til bevegelsen i de brede lag av velgermassene. Ellers blir de ikke valgt. Noen vil kalle det populisme, men demokrati er til en viss grad også populisme.

Nå synes det å skje noe i styrkeforholdet mellom de største partiene i Norge. Som gjennomsnittet av meningsmålingene (Poll of Polls) viser har Fremskrittspartiet øket sin oppslutning fra i overkant av 20 % i september 2025 til nå over 30 %. Partiet har altså øket sin velgeroppslutning med en tredel i løpet av 10 måneder. Og det dreier seg om gjennomsnittet av alle målinger. En slik utvikling over så kort tid kan man derfor ikke ignorere. Noe vesentlig har altså skjedd i velgernes partipreferanser. Spørsmålet er bare hva årsaken kan være.

Meningsmålinger Stortingsvalg, illustrasjon Poll of Polls

NRK offentliggjorde nylig en undersøkelse om nordmenns holdning til innvandring. Den viser at befolkningen i Norge har blitt mer kritiske til innvandring de siste årene. Nesten halvparten mener at det går dårlig med integreringen, mens drøyt to av ti mener det går bra. Mange er bekymret for økt kriminalitet og at velferdsstaten svekkes. Halvparten mener nå at innvandring truer samholdet i Norge og utgjør en alvorlig trussel mot vår nasjonale egenart. Ser vi nærmere på utviklingen i meningsmålingene er det påfallende at de partier som har en åpen holdning til innvandring sammenfaller med de partier som har en langvarig tilbakegang i oppslutning. Så vel Ap som SV, Venstre og MDG har opplevd et tydelig fall på gjennomsnittet av meningsmålingene, mens Høyre har stått stille. Vinneren har utvilsomt vært FrP, som bl. a. ønsker sterkere begrensninger i innvandringen.

Norge er ett av de land i Europa som har et generelt høyt avgiftsnivå. Som i realiteten er flate skatter.

Undersøkelser viser også at det de siste år er blitt større forskjeller mellom folk i Norge. Norge er ett av de land i Europa som har et generelt høyt avgiftsnivå. Som i realiteten er flate skatter. For de rike betyr slike skatter mindre, men for de som sliter med økonomien har de stor betydning. Merverdiavgiften er 25 %. Det er sammenlignbart med våre naboland Sverige og Danmark. Men det er likevel høyere enn de fleste land i Europa som ligger rundt 20 %. Og i tillegg kommer en rekke avgifter som andre land ikke har. Som f. eks. bomavgifter på motorveier, og såkalte byvekstavtaler for å redusere bilbruken i storbyene. Som i forhold til Europa slettes ikke er storbyer. De partier som nå sliter på gjennomsnittet av meningsmålingene er også de som støtter et høyt avgiftsnivå. Det er neppe tilfeldig.

Og så kommer vi ikke utenom miljøspørsmålet. Som opptar færre og færre. Andelen av nordmenn som har klima som viktigste politiske hjertesak er nesten halvert på fem år. Fra 22 prosent i 2020 til 12 prosent i 2025. Det er en markant endring, og føyer seg pent og pyntelig inn i meningsmålingene. Som viser en klar tilbakegang for de partier som har prioritert miljø - og klimasaken. Oppslutningen om så vel MDG som SV har siden september falt, og MDG snuser for tiden på sperregrensen med 4 prosent. Partiet har altså mistet hver fjerde velger på under ett år. Det er dramatisk.

Dette er utviklingstrekk i stemningen blant velgerne som de store partiene ikke kan unngå å svare på. I alle fall hvis de ønsker regjeringsmakt. Mens FrP kan sitte musestille må Ap reagere på stemningsskiftet i de brede velgergrupper i sentrum. Dessuten utfordres partiet av et venstrepopulistisk Rødt som ikke lenger kan oversees.

Kampen om regjeringsmakten vil altså stå mellom et Ap med et offensivt Rødt i kulissene, og et FrP med Høyre diltende bak.

I et representativt demokrati som det norske bør partiledelsen reflektere hovedtyngden i velgermassen. I alle fall hvis velgerne skal føle de blir representert av politikere som forstår deres situasjon. Men med en partiledelse som i voksen alder bare har drevet politikk på heltid sliter Høyre med velgerkontakten. Partiet er derfor forvist til å spille annenfiolin der Frp setter tonen. Det er Høyres egen skyld.

Kampen om regjeringsmakten vil altså stå mellom et Ap med et offensivt Rødt i kulissene, og et FrP med Høyre diltende bak.

Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no