Direktevalg på ordfører

Synspunkt 20.08.2026: Kampen om ordførervervet kan bli spennende neste år. I alle fall hvis velgerne får bestemme!

Beholder han ordførerkjedet om det blir direkte valg til ordførervervet? Illustrasjon: Kristiansand kommune

Av Nils Nilsen, publisert 20.08.2026

Det finnes mange måter å velge en ordfører på. I Kristiansand har vi over tid utviklet en særlig sørlandsk variant: Først får innbyggerne lov til å stemme. Deretter møtes partiene på bakrommet for å forklare hva stemmene egentlig betydde.

Velgerne fordeler mandater. Partiene fordeler verv. Og når kabalen omsider er lagt, kan resultatet bli en politisk toppledelse som ingen helt husker å ha stemt på.

Det er naturligvis helt etter boka. Det er bare ikke sikkert at boka heter Demokrati for nybegynnere.

I tiår etter tiår har Kristiansand vært arena for politiske hestehandler, koalisjoner og forhandlinger der kampen om ordførerstolen kan bli vel så viktig som kampen om velgernes tillit. Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet har alle vært sentrale aktører i denne tradisjonen.

Problemet er ikke at politikere forhandler. Forhandlinger er en nødvendig del av parlamentarisk politikk. Problemet oppstår når forhandlingene i praksis gjør velgernes preferanser til et innspill – mens partienes interne kabaler blir fasiten. Da kan personer med beskjedent velgergrunnlag ende med noen av kommunens viktigste og best betalte verv. Ikke nødvendigvis fordi de var kandidaten flest ønsket på toppen, men fordi de hadde riktig nøkkel til riktig forhandlingsrom.

Det er en oppskrift på politikerforakt.

Og kanskje enda verre: Den kan skape følelsen av at stemmen ved valgurnen ikke egentlig avgjør så mye. Velgeren tror hun velger retning. Etter valget oppdager hun at hun først og fremst har levert råmateriale til partienes kabinettmakeri.

Valget i 2019 viste samtidig at det er mulig å bryte med forestillingen om at politikk først og fremst handler om posisjoner og makt. Den politiske utviklingen rundt Sørlandsnyhetene bidro til et kraftig oppgjør med det etablerte. Uansett hva man måtte mene om metoden eller aktørene, viste perioden at velgerne faktisk kan flytte på maktforholdene – og at en ordfører kan forsøke å fylle vervet med noe mer enn partipolitisk matematikk: raushet, hjerterom og respekt også for dem som stemte annerledes.

Nå nærmer 2027 seg. Og dersom historien gjentar seg, begynner det store postvalgsritualet igjen: Hvem får ordføreren? Hvem får varaordføreren? Hvem får de andre tunge vervene? Hvem har flest mandater? Og hvem har den mest fleksible samvittigheten når regnestykket skal gå opp?

Men her ligger en mulighet.

Høyre, FrP, KrF og Ap kan faktisk gjøre noe historisk før 2027. De kan vise at de har et snev av demokratisk raushet igjen. De kan gå sammen om å gi Kristiansands velgere direkte innflytelse over hvem som skal være byens ordfører og varaordfører.

La velgerne bestemme. Ikke la partienes lukkede forhandlinger gjøre det på deres vegne.

Hvis partiene virkelig mener at folket er suverent, burde det ikke være særlig skummelt å la folket få siste ord. For hva er egentlig problemet? Er man redd for at velgerne skal velge feil?

Eller er man redd for at de skal velge riktig – uten å spørre partiene først?

Godt valg! 

Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no