Gaza – et sammenbrudd i beskyttelse av sivile

Synspunkt 18.08.2026: Gaza var hovedtema da Røde Kors arrangerte debatt i Arendalsuka med overskriften "Et globalt sammenbrudd i beskyttelsen av sivile".

Gutt i Gaza, free photos

Av Kathinka Aslaksen, barnelege, publisert 18.08.2026

Leder for Palestinske Røde Halvmåne Rasha Bakeer var "på skjerm", og tilstede i panelet var statssekretær i UD, Andreas Kravik samt visepresident i Norges Røde Kors, nestleder i sykepleieforbundet, generalsekretær i Redd Barna og leder for Røde Kors Ungdom. Et stort publikumsoppmøte og panel hørte den unge kvinnen fra Røde halvmåne beskrive forholdene helsearbeidere og sivile i Gaza og på Vestbredden lever under. Saklig og nøkternt, men med et tungt alvor som etter hvert fylte hele rommet, fortalte hun om alle kollegaene hun har mistet, umulige arbeidsforhold for hjelpearbeidere, mangel på alt: medisiner, utstyr, nødhjelp, mat og om bosetternes herjinger og trakasseringer på Vestbredden som fordriver palestinere fra sine hjem og gårder.

Jeg kom til å tenke på diktet "Dødsfuge", av den jødiske poeten Paul Celan som ble utsatt for grusomme forbrytelser i en konsentrasjonsleir der han også mistet sine foreldrene. Diktet repeterer igjen og igjen: "døden er en mester fra Tyskland". Jeg tenkte at nå er det en ny virkelighet: "døden er en mester fra Israel".

Og nesten enda verre: Vesten er nærmest passive tilskuere.

Og verre: De ansvarlige for det som skjer i Gaza og på Vestbredden er demokratisk valgt, flertallet av israelere støtter opp om en regjering som etterforskes for folkemord på et broderfolk. Og nesten enda verre: Vesten er nærmest passive tilskuere. FN`s generalsekretær har kalt verdenssamfunnets passivitet en moralsk krise. Denne sørgelige passive holdningen kom også til uttrykk i samtalen i panelet etter Rasha sitt innlegg på Arendalsuka. Man diskuterte ingen konkrete tiltak utover det å oppfordre Israel til å følge internasjonale forpliktelser iht Folkeretten: beskytte sivile og åpne grensen for hjelp. Men dette språket forstår ikke Israel.

Ifølge oppdaterte anslag fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og FN er over 20.000 barn drept og mellom 4 000 og 6 000 barn venter på akutt medisinsk evakuering og hjelp ut av Gaza.

Dagen etter Røde kors arrangementet i Arendal var generalsekretær i Leger uten Grenser Lindis Hurum, på nyhetene: "I over to år har israelske styrker drept og skadet over hundretusen sivile i Gaza og på Vestbredden, bevisst ødelagt kritisk infrastruktur og målrettet angrepet helsepersonell, humanitære aktører og journalister. Israel fratar befolkningen tilgang til helsehjelp og de få tjenestene som fortsatt finnes, ved å nekte oss og en rekke andre organisasjoner registrering for å jobbe i Gaza og på Vestbredden. Dette kyniske og kalkulerte forsøket på å hindre befolkningen tilgang på livsviktig medisinsk hjelp, er et klart brudd med Israels forpliktelser etter internasjonal humanitærrett".

Lindis Hurum uttalte videre: etter 20 års erfaring fra konfliktområder verden over har jeg aldri jobbet i et land eller noe krigsområde hvor vi er blitt så aktivt forhindret fra å få lov til å redde liv, som er vårt eneste ønske.

Norge har bare tatt imot 28 pasienter, ingen det siste året.

For ett år siden sendte norske barneleger, Leger uten grenser, Sykepleieforbundet og flere andre organisasjoner et opprop til Utenriksdepartementet. Vi mener Norge må gjøre mer for krigsskadde barn i Gaza. Egypt og Jordan har tatt imot flest evakuerte, mens de fleste europeiske land har gjort lite. Norge har bare tatt imot 28 pasienter, ingen det siste året. Vi har et av verdens beste helsevesen og kapasitet til å ta imot langt flere barn enn vi har gjort så langt. Vi har kompetanse og ressurser til å gjøre mer.

Norge har dessuten lang erfaring med å arbeide i konflikten mellom Israel og Palestina.

Norske myndigheter må intensivere den politiske og medisinske innsatsen; det er mulig å samle vestlige ledere for å legge press på Israel. Norge må lede an i en internasjonal dugnad.

Etter panelsamtalen i Arendalsuka spurte jeg statssekretær Andreas Kravik hvorfor UD ikke hadde svart på oppropet vårt. Og om det er vilje i den norske regjering til å gjøre noe utover det å oppfordre Israel til å følge forpliktelsene i Folkeretten. Det hyggelige svaret jeg fikk tente kanskje et ørlite håp, han svarte: "Send oppropet pånytt så skal jeg se på det."

Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no