top of page
  • Forfatterens bildeArgument

Jordvern, betyr det noe ?


REPORTASJE 24.03.23: Norge har svært lav selvforsyningsgrad av mat. Likevel bygges stadig mer av vår dyrebare dyrkbare jord ned av veier, næringsbygg og boliger. I forbindelse med årsmøtet i foreningen Jordvern Agder ble det arrangert åpent møte om hvordan vi tar vare på jorda vår.



Jan Karstein Henriksen fra Norsk Landbruksrådgivning Agder (til venstre) og landbruksdirektør Tore Haugum hos Statsforvalteren i Agder. Foto: Argument Agder

Av Per M. Mathisen, publisert 24.03.23


Norge er blant landene i verden som har minst matjord og lavest selvforsyningsgrad med mat. 55-60% av maten vi spiser er importert. Likevel bygges det hvert år ned flere tusen mål med dyrkbar mark. I fjor gikk jordarealer tilsvarende ca. 600 fotballbaner tapt (Nationen 18.3.23). Vil vi klare å skaffe mat til befolkningen ved et «worst-case scenario» med brutte forsyningslinjer fra utlandet? Pandemien viste oss at vi ikke kan ta internasjonal handel for gitt. Det burde bekymre flere enn bønder og aktivister.

Mandag 20.mars var det årsmøte i den relativt nystartede foreningen Jordvern Agder. I forkant av dette hadde de invitert til åpent møte om jordvern og bruk av jord, med foredrag av Jan Karstein Henriksen fra Norsk Landbruksrådgivning Agder og landbruksdirektør Tore Haugum hos Statsforvalteren i Agder.


Jordvern = matsikkerhet for fremtidige generasjoner

Henriksen innledet med et spark til dem som mener at et bærekraftig landbruk må innebære mindre kjøttproduksjon. 2/3 av den dyrkbare marka i Norge egner seg bare for gressproduksjon / beitemark for drøvtyggere (storfe, sau m.m.). Reduserer vi på det vil vår forsyningsgrad gå ytterligere ned.

Agder har en rekke fortrinn i matproduksjonen - god matjord, gunstig klima og lang vekstsesong. Forholdene ligger godt tilrette for et allsidig landbruk med dyrking av frukt og grønnsaker. Men mye kunne vært lettere for den som vil produsere mat. Kostnadsøkningen de siste to årene har vært formidabel, i et landbruk som allerede sliter med lav lønnsomhet.


Disse bærene ville ikke BAMA ha

De store dagligvarekjedenes profitt-ønske kan stå i direkte motsetning til kreativitet og innovasjon hos bøndene. Henriksen nevnte eksempelvis et vellykket forsøk med bjørnebærproduksjon i Agder, som kunne gitt oss deilige, smakfulle bjørnebær i sommersesongen. Frukt- og grønnsaksgrossisten BAMA var imidlertid ikke interessert ! Det kunne se ut som de heller prioriterte import av bjørnebær på slutten av sesongen, solgt med god fortjeneste. Satt på spissen er det «ulvene som regjerer i grønt-bransjen» !


Men på lengre sikt er tapt matjord den største trusselen. Når matjord er omdisponert og bygd ned av veiprosjekter, næringsvirksomhet eller boligbygging er den tapt for alltid. Å danne et 10 cm lag med ny matjord kan ta tusen år ! Prisen utbyggere må betale for matjord er latterlig lav. Ofte gjøres taksering av jord sjablongmessig, nærmest etter «tenk-på-et-tall»-metoden, hvor man ender opp med en pris på 50-60 kroner pr m2. En taksering som tar hensyn til matjordas potensielle verdi og inntjening ved optimall drift vil gi en langt høyere pris. Når matjord verdsettes så lavt er det ikke rart at utbyggere foretrekker å bygge på matjord framfor på fjellgrunn.


For tiden er ny arealplan for Kristiansand til behandling i bystyret. Vi får håpe politikerne er sitt ansvar bevisst og sørger for at matjorda i Kristiansand får ligge i fred

Tore Haugum fra Statsforvalteren ga følgende definisjon på jordvern: «Jordvern = matsikkerhet for fremtidige generasjoner». Han mente det tross alt ikke er helsvart. Jordvern har kommet i fokus på en helt annen måte de senere årene. Det har skjedd en økt bevisstgjøring, både blant politikere og blant folk flest. Til og med «Nye Veier» har i langt større grad begynt å ta hensyn til dyrkbar mark i sine veiprosjekter, som f.eks. i planleggingen av ny E39 vest i fylket.

Staten (ved statsforvalteren) vil i større grad enn tidligere komme til å levere innsigelse ved tvilsomme utbyggingsprosjekter som innebærer nedbygging av matjord. Men Haugum understreket at det er viktig med støtte fra andre aktører – som f.eks Jordvernforeningen.

Regjeringens jordvernstrategi fra 2021 setter et tak på maks 3000 dekar nedbygd matjord i året. Det tilsvarer 95 dekar i Agder. Strategien skal oppdateres i år, og det forventes en ytterligere innstramming til maks 2000 dekar i året. I «jordvernbrevet» til norske kommuner i fjor skrev regjeringen at bevaring av dyrka jord er av stor nasjonal interesse, og skal tas overordnet hensyn til i arealforvaltningen.

Haugum understreket at landbrukseiendommer som tidligere er vedtatt omdisponert til næring eller annen virksomhet uten at det har fått noen praktiske konsekvenser, bør tilbakeføres til landbruksformål (såkalt LNF). Argumentet om at det «ikke er lov» å tilbakeføre til LNF, som ofte blir brukt, er feil. En kommuneplan gjelder kun inntil en ny kommuneplan er vedtatt !

For tiden er ny arealplan for Kristiansand til behandling i bystyret. Vi får håpe politikerne er sitt ansvar bevisst og sørger for at matjorda i Kristiansand får ligge i fred, og at mest mulig av tidligere omdisponert matjord blir tilbakeført til LNF. Jordvernforeningen har kommet med en rekke innspill om tilbakeføring i den nye planen. Kampen om Egsjordene sitter friskt i minnet. Fortsatt snakkes det om «Helsebydelen på Eg», som vil innebære ytterligere nedbygging av den gode matjorda der.


Kommentarer, ris eller ros ? Gå til vår facebook-side eller send til post@argumentagder.no





Komentar


bottom of page