Kommentar 04.06.2024: Det kommunale foretaket Kristiansand Havn (KF) er i krangel med sin egen eier, Kristiansand Kommune. Som medlem av bystyret har styremedlemmer i havna stemt for utbytte til bykassen. Men som medlem av havnestyret stemmer de samme representantene mot utbytte.
Av Aage P. Danielsen, publisert 04.06.2024
Vi har tidligere omtalt den elleville farsen knyttet til Kristiansand Havn. I korte trekk består den i at Kristiansand kommune risikerer rettslige skritt mot seg selv. Opphavet til det hele er at valgte styremedlemmer i det kommunale foretaket Kristiansand Havn, som i bystyret stemte for å ta ut utbytte fra selskapet, mener noe annet som styremedlem i Kristiansand Havn KF. Og det gjør de på tross av at Kommuneloven § 9-8 forplikter dem som valgte styremedlemmer til å ivareta "vedtak eller retningslinjer som er fastsatt av kommunestyret." Her er det likevel ett unntak, MDGs representant i forrige bystyreperiode Marte Ulltveit-Moe, som talte for døve ører i styret for det kommunale foretaket.
Det er uomtvistelig at Kristiansand kommune nå har mulighet til å ta ut utbytte. Men det er en forutsetning som må være oppfylt; det må ikke gå ut over havnas evne til å kunne drive på en forsvarlig måte.
Og det er der striden står, og der havna bruker egne ressurser og juridisk bistand til å forsvare sine interesser. Spørsmålet er om et utbytte fra det kommunale foretaket vil forringe havnas drift og investeringsevne?
Hvem driver havna?
Og nå begynner moroa. For havna drives ikke lenger av Kristiansand Havn KF der utbyttet skal hentes inn. Den drives derimot av Kristiansand Havn IKS som eies med 80 % av Kristiansand kommune og 20 % av Lindesnes kommune. Dette selskapet disponerer havnearealene i kommunene vederlagsfritt, og skal gjennomføre alle fremtidige investeringer i disse kommunene.
Men det er ambisjonene og forpliktelser knyttet til fremtidige investeringer i havna som er den egentlige årsak til konflikten. Og den reiser flere interessante spørsmål.
Og driften går derfor tålig bra – det skulle egentlig bare mangle når de ikke betaler noe for leie av havnearealene. Så med hensyn til driften så er det egentlig ingen grunn til å stanse utbytteutdeling.
Men det er ambisjonene og forpliktelser knyttet til fremtidige investeringer i havna som er den egentlige årsak til konflikten. Og den reiser flere interessante spørsmål.
Er det satt noe tak på investeringene i havna?
Svaret er egentlig ja. Det øvre taket for ansvar er satt til 900 millioner kroner, hvorav Kristiansands andel er 80 % eller 720 millioner. Litt enkelt kan vi derfor si at lån og andre forpliktelser ikke må overstige dette beløpet i det interkommunale selskapet. Gjør de det i dag?
Svaret er nei. Gjelda utgjorde ved utgangen av 2023 i det interkommunale selskapet 383 millioner, men samtidig har havna 172 millioner i likvide midler som jo forhåpentlig er risikofrie. Det er derfor god margin; det kan investeres ytterligere 550 millioner før «taket» overstiges. I realiteten er beløpet noe høyere, for hvert år nedbetales nåværende gjeld. Men så er nøkkelspørsmålet; vil det interkommunale selskapet evne å betjene et slikt lån?
Det kommer først og fremst an på om investeringene gir avkastning som er tilstrekkelig.
Den avkastningen bør jo utgjøre minst det samme som lånerenta. Og det er den neppe. Fordi store deler av investeringene ikke gir økt avkastning i det hele tatt.
Investeringsplan – pålagte investeringer og ambisjoner
Det er her skoen trykker og usikkerheten rår. For investeringsambisjonene er skyhøye og overstiger langt beløpet på 550 millioner.
Det som er pålagt, og som høstet bifall fra kommunens administrasjon, er utbygging og flytting av containerterminal til Kongsgård. Der påløper renter på lån uten at det er tilsvarende inntekt, og det kommer det til å gjøre til havna kan tas i bruk en gang i 2026. Eller kanskje seinere.
For det er problemer knyttet til investeringer i Kongsgård. Og det skyldes ikke tidligere års gjeld; der betaler ikke det interkommunale selskap verken renter eller avdrag.
Problemet er knyttet til når og hvorledes Nye Veier vil starte opp arbeidet med ny ringvei. Man kan jo ikke ha ei containerhavn uten veiforbindelse. Og uavhengig av dette gir containervirksomheten ikke avkastning som forsvarer flyttingen.
Lønnsomheten i dag forsvarer derfor ikke på noen måte flytting.
Flytting av containerhavna
Inntekter fra containervirksomheten utgjorde i 2023 ca. 15 millioner kroner og utgjorde ca. 10 % av totale inntekter i havna. Og det er selvsagt også en kostnad ved drift av denne som vi ikke kjenner, men som krever kraner og personell. Inntekten og aktiviteten er synkende. I 2013 utgjorde volumet målt i TEU (containerenheter) 47 500, mens den i 2023 var 41 900. Opprinnelig planer i 2015 var at den i 2025 skulle utgjøre 66 000 TEU, og deretter vokse med ytterligere 2,9 % årlig.
Lønnsomheten i dag forsvarer derfor ikke på noen måte flytting.
Utsiktene framover er heller ikke lovende. Det er stor overkapasitet. Det er derfor ikke hensynet til containervirksomheten som er avgjørende for flytting, men derimot at de frigjorte arealer vil bli benyttet til ikke havnerettet virksomhet; boliger og forretningsbygg. Og størrelsen på avkastningen avhenger av utbyggingsgraden. Den vil kanskje kunne bidra til å nedbetale gjelda, men den kommer for seint. Utbygging vil neppe starte opp før år 2030 og innbetalingene kommer over utbyggingstidsrommet fram mot år 2040, på samme måte som utbyggingen på Odderøya har hatt et langt perspektiv.
De spiser egentlig sin egen hale. Er det god økonomistyring?
De kommunale paradoks.
Kommunen sliter med høy gjeldsgrad. For å avhjelpe:
selger den egne bygg som allerede gir god avkastning
kjøper den via KNAS bryggeritomta. KNAS har åpenbart ikke noe gjeldstak, og det vil ta årevis å utvikle denne eiendommen
investerer den i utbygging av ei havn som åpenbart gir negativ avkastning via sin deltagelse i Kristiansand Havn IKS, som heller ikke er omfattet av kommunens gjeldstak
Og det ryktes at Kilden IKS vurderer å ta opp nye lån for å finansiere egen økonomi, også dette utenfor kommunens eget gjeldstak
De spiser egentlig sin egen hale. Er det god økonomistyring?
Så hva nå?
Bystyret besluttet å avvente en ny utredning fra havna. Der vil forhåpentligvis nye og mer eksakte tall og tidslinjer for investeringer og finansieringsbehov foreligge. Og kanskje også svaret på utbyttesaken.
Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no
Comments