Synspunkt 03.09.2024: Større kommuner skulle sikre innbyggerne bedre tjenester. Men nå viser det seg at det er de mindre kommunene som klarer seg best.
Av Vidar Ertzeid, publisert 03.09.2024
Robust årets fyord 2016
Det mest brukte ordet i forbindelse med kommunesammenslåingen var "robust". Det betyr sterk, kraftig, hardfør, og er opprinnelig et traust, norsk ord som stammer fra det latinske ordet «robustus». Klassekampen utropte ordet til "årets nyord" i 2013, og i Erna Solbergs regjeringserklæring var det nevnt hele 14 ganger. Språkrådet kåret det imidlertid allerede i 2016 til «årets fyord».
Ønske om større kommuner
Regjeringens hovedformål bak kommunereformen var å sikre at alle norske kommuner hadde de tilstrekkelige økonomiske og personellmessige ressurser for å ivareta tjenesteytingen. Dersom kommunene fortsatt skulle være sidestilte og likebehandles som ytere av velferdstjenester, ønsket regjeringen at de skulle være tilstrekkelig store til selv å kunne sørge for en kompetent bemanning. Uten samtidig å gjøre tjenesteytingen avhengig av en rekke interkommunale samarbeidsordninger.
Kristiansand kommune
Visjonen var "Sterkere sammen - Kristiansand mot 2030".
Sentralt i visjonen står målsettingen om at "Kristiansand skal ta i bruk styrken ved å være en mangfoldig kommune som utvikler næringsliv, urbane kvaliteter, bolyst og attraktive og levende bygde- og nærmiljø. Det handler om å ta hele kommunen i bruk, å ville noe mer for kommunen og være en sterkt regional drivkraft".
Fellesnemda for Kristiansand, Søgne og Songdalen uttalte:
"Søgne, Songdalen og Kristiansand er ulike, men likevel likeverdige. En helt ny kommune skal etableres, driftes og videreutvikles med utgangspunkt i de tre kommunenes styrker og særegenheter. Lokaldemokrati og lokal identitet skal gis høy prioritet. Samarbeidet om bygging av en ny og framtidsrettet kommune skal preges av likeverdighet, raushet og forståelse for hverandres ståsted. Bærekraft skal ligge til grunn for utviklingen i den nye kommunen».
I 17 av 25 kommuner i Agder må det i dag diskuteres nedbemanninger i helsetjenester, skolestruktur og økte avgifter
Hva er så situasjonen i Agder 2024?
Underskudd hos 17 av 25 kommuner i år" kan Fædrelandsvennen fortelle leserne 30. august.
I 17 av 25 kommuner i Agder må det i dag diskuteres nedbemanninger i helsetjenester, skolestruktur og økte avgifter.
Politikere forklarer sine løftebrudd til innbyggerne med at "Vi har rett og slett ikke penger til å opprettholde tidligere tjenestetilbud", og dermed synes løfter å være glemt og alt å være tillatt.
Det gamle ordtaket - Når krybba er tom, bites hestene - passer bra i denne sammenheng.
Hvis vi ser på kartet der Fædrelandsvennen gir en fin oversikt over den økonomiske unntakstilstanden i fylket, dukker spørsmålene om hvorvidt antall innbyggere i kommunene har noe med tjenestetilbud og økonomi å gjøre.
Store versus små kommuner
Tallenes tale er i den forbindelse tindrende klare.
De syv «blå» kommunene, der det forventes overskudd, har gjennomsnittlig 1840 innbyggere.
Innbyggergjennomsnittet i de 10 største kommunene, der det forventes betydelige underskudd, er oppsiktsvekkende nok 22757.
To av kommunene med overskudd er riktignok kraftkommuner. Men bildet er samtidig ganske entydig og klart. De små kommunene klarer seg best hva gjelder tjenesteytelse og økonomi.
Statlig kontroll
Bortforklaringene, unnskyldningene og troverdigheten i argumentene for hvordan denne situasjonen har oppstått, er velbrukte og oftest uten substans. Vi har hørt de så mange ganger. Mange av kommunene med alvorlige økonomiske vansker kan bli underlagt statlig kontroll (ROBEK) med årsbudsjettet, låneopptak og langsiktige leieavtaler.
At Robek-lukta imidlertid sprer seg over «det blide Sørland», kan ingen fornekte eller bortforklare.
For selv med en lunken solgangsbris på ettersommeren, lukter det ikke godt.
Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no
Comentários