Grådighetskulturen i helseforetakene

KOMMENTAR 16.11.25: Høye lederlønninger i helsesektoren har igjen kommet i fokus etter "Debatten" i NRK 9.oktober. I 2021 tjente 198 helsetopper i Norge mer enn helseministeren. Er det slik som styrelederen i Helse-Sør-Øst hevder: - De fortjener hver krone... ?

KI-generert illustrasjon

Av Per M. Mathisen, publisert 16.11.25

Argument Agder har tidligere skrevet om nedskjæringer og kutt i helsesektoren, ikke minst ved Sørlandet Sykehus. Samtidig har lederlønningene skutt i været. "Debatten" i NRK 9. oktober om direktørlønningene i Helse Nord utløste rabalder. Sykepleier og administrerende direktør Marit Linn fikk en godtgjørelse på 3,2 millioner kroner i 2024. Nyansatt kommunikasjonsdirektør har fått en årslønn på 1,85 millioner kroner. I 2021 tjente 198 helsetopper i Norge mer enn helseministeren (ref. Klassekampen).

"Lønn kan ikke være det eneste som motiverer folk, da er de kanskje ikke riktige folk for jobben"

Mange spør seg hvorfor lederne for våre offentlige sykehus tjener så bra. Trenger vi et tett befolket lederskikt med luftige visjoner og strategiplaner når alle sykehus skal drive med det samme, på forskjellige nivåer: pasientbehandling ? Fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund, Troms, undrer seg i et leserinnlegg: Hvorfor skal lønnnsnivået til direktørene i de regionale helseforetakene ligge langt over både statsministeren og helseministeren - det er jo få konkurrerende virksomheter !

Under trontaledebatten pekte Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum på det betimelige: - Jeg tror det er mye spennende ved å være leder i det offentlige, ikke bare tallene som står på lønnsslippen. Lønn kan ikke være det eneste som motiverer folk, da er de kanskje ikke riktige folk for jobben.

Tom Karp, professor i ledelse ved Høyskolen Kristiania, har skrevet bok om ledelseskulturen som har utviklet seg siden 90-tallet. Karp mener «lederismen» i offentlig sektor er en oppblåst ideologi om hvor mye ledere kan få til. - Ledere er vår tids superhelter. Deres virke anses oftere enn det er grunnlag for som helt sentralt for utvikling og framdrift. De fleste organisasjoner slutter ikke å fungere selv om ikke alt av aktiviteter følges opp av ledere. Noen ganger er for mange ledere selve problemet. Det blir for mange hender på rattet, og for mange som skal forsvare egen posisjon og lønn.

Styreleder i Helse Sør-Øst, tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem: - Vi snakker om de smarteste av oss. De fortjener hver krone

Nyliberalistisk økonomisk teori slo gjennom på 90-tallet og ble overført på offentlig sektor - vi fikk «New Public Mangement». Offentlige virksomheter skulle drives etter forretningsmessige prinsipper. I tråd med dette kom helseforetaksmodellen i 2001. Politikerne frasa seg styringen av sykehusene, og folk med bakgrunn fra privat næringsliv inntok sykehusstyrene.

Lønnsnivået ble gradvis pumpet opp, og antall ledere og ledelsesnivåer økte, sistnevnte fra tre til opp mot seks i enkelte helseforetak. Administrasjonene este ut - fra 2015 til 2021 økte antall administrativt ansatte dobbelt så mye som ansatte i sektoren generelt (NOU 2023: 8).

Etter Debatten-programmet 9.oktober vedtok Stortinget å nedsette et utvalg som skal «sørge for moderasjon i utviklingen av lederlønninger». Det var imidlertid ikke vilje til å støtte Senterpartiets forslag om å pålegge helseforetakene å følge statens lederlønnssystem, hvor 2.1 millioner er maksimalt tillatte lønn (nedstemt med 20 mot 80 stemmer). Styrelederen i Helse Sør-Øst, tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem, forsvarte de høye lederlønningene i Aftenposten. - Vi snakker om de smarteste av oss. De fortjener hver krone, sa han.

Tiden vil vise om lønnsfesten til helsetoppene er over. I mens kan Marit Linn & co. glede seg over sine lukrative lønnsavtaler, og kanskje bruke sin forhandlingsmakt til å sikre seg en «rimelig» etterlønnsavtale og en bekymringsløs pensjonisttilværelse.

Kommentarer, ris eller ros ? Gå til vår facebook-side eller send til post@argumentagder.no