Kommentar 25.04.2023: Utenlandske aksjonærer betaler ikke formuesskatt for eierandeler i norske selskaper. Denne forskjellsbehandlingen kan løses ved å la selskapet betale formuesskatten i stedet for aksjonærene. Det gir mindre utbytte - for alle. Men formuesskatten blir betalt uten hensyn til aksjonærenes bostedsland.
Av Aage P. Danielsen, publisert 25.04.2023
Jeg vil tro at de fleste som fulgte NRKs «Debatten» på torsdag 20.april ikke ble særlig klokere enn de var forut for denne. Det er egentlig bare ett argument som skatteflyktningene har rett i. Utenlandske aksjonærer betaler ikke formuesskatt av aksjer i norske selskaper.
I «Debatten» overrakte en av skatteflyktningene et svensk flagg til næringsministeren Det skulle være en symbolsk takk for at svenskene slapp å betale norsk formuesskatt på norske aksjer.
Svaret er enkelt; I Sveits forhandler han selv hvor mye han skal betale i skatt.
Jeg spør meg selv; hvorfor flyttet vedkommende helt til Sveits, når han kunne oppnådd det samme et par timers reise fra Norge? Svaret er enkelt; I Sveits forhandler han selv hvor mye han skal betale i skatt. Og kloke skatteadvokater har nok fortalt ham at Sverige ikke akkurat er et skatteparadis.
Men det er egentlig ikke vanskelig å få utenlandske aksjonærer til å betale norsk formuesskatt. Løsningen er rett og slett å la selskapet betale denne i stedet for aksjonæren.
For stat og kommune er det ikke viktige hvem som betaler skatten, men midlene den bringer inn.
Så sier mange; ja men hvis selskapet går med underskudd, skal de likevel betale formuesskatt? Selvsagt skal de det; ved underskudd blir verdien tilsvarende mindre, og det er netto formue som beskattes, enten den fordeles seg på eierne (aksjonærene) eller på selskapet selv. Da må utenlandske aksjonærer, til og med de som er hjemmehørende i et skatteparadis, også betale formuesskatt. Enten de liker det eller ikke. Stat og kommune får inn midlene de trenger, kanskje mer enn de i dag gjør. Dette er viktig siden innslaget av utenlandske eiere i Norge er stadig økende.
Det vil i stor grad innebære at gründere vil få en mer rettferdig beskatning enn i dagens system.
Løsningen er enkel og logisk, og imøtekommer det eneste argumentet skatteflyktningene egentlig har. Altså at utenlandske aksjonærer ikke betaler formuesskatt i norske selskaper.
Og om nødvendig, så kan det også innføres «fribeløp» for selskapene, på samme måte som vi andre har, hvis det av ulike årsaker kan være formålstjenlig.
Børsnoterte aksjer blir i dag gjenstand for formuesbeskatning ut fra kursen de omsettes til. Det innebærer at aksjonærer i noen slike selskaper som i det hele tatt ikke tjener penger, og kanskje aldri kommer til å gjøre det, blir gjenstand for formueskatt basert på børskurs. Min mening er at også slike bør betale formuesskatt basert på den skattemessige formuesverdien, som de andre. Det vil i stor grad innebære at gründere vil få en mer rettferdig beskatning enn i dagens system.
Den eneste ulempen ved et slikt system er kanskje at aksjonæren personlig betaler mindre skatt. Formueskatten er nemlig allerede betalt av selskapet, som dermed får mindre igjen til å betale i utbytte.
Norske personlige aksjonærer vil fremdeles betale skatt av utbytte. I de fleste andre land skjer det samme fordi skatteavtaler innebærer at det blir trukket såkalt kildeskatt av dette.
Og som nevnt: stat og kommune får det samme i inntekter, kanskje mer, fordi også utenlandske aksjonærer på denne måten indirekte da vil betale skatt til Norge.
Og næringsministeren kan trygt returnere det svenske flagget.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no
Comments