Kronikk 20.10.2023: Salget av kommunens aksjer i Agder Energi AS og opprettelsen av stiftelsen Cultiva førte til at betydelige beløp tilhørende fellesskapet ble unndratt demokratisk kontroll. Med kapitalen som Cultiva nå forvalter kunne det store underskuddet i Kristiansand kommune vært snudd til overskudd og gjeldsbyrden betydelig redusert.
Av Øystein Steiro Sr. publisert 20.10.2023
Kommunens anstrengte økonomi
Økonomien til Kristiansand kommune er særdeles anstrengt. Kommunen går med et dundrende underskudd. Det blir på anslagsvis 200 millioner kroner i 2023. Gjelden er stor og den vokser med rekordfart. Den nærmer seg nå 9 milliarder kroner. Bare rentekostnadene i år beløper seg til over 300 millioner kroner.
Det fører til et svekket kommunalt tjenestetilbud og redusert kvalitet på de offentlige tjenestene. Det resulterer i økte skatter og avgifter. Og det fører til redusert investeringsevne i veier og infrastruktur. Eldreomsorgen og barns skole- og oppvekstsvilkår får unngjelde. Politikerne prøver å hente inn noe ved å øke den upopulære eiendomsskatten og bompengeavgiften samtidig som kommunens gjeld stadig vokser.
Salget av kommunens aksjer i Agder Energi
Kristiansand eide 27,8 prosent av aksjene i Agder Energi AS og var en rik kommune både på energi og på menneskelige ressurser. Andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder i Kristiansand er høyere enn i landet for øvrig. Utdanningsnivået er også høyere. Skatteinntektene og kommunens økonomi burde således vært særdeles solid. Men slik er det ikke.
Politikerne vegrer seg for å innrømme det. Men forklaringen ligger åpenbar i dagen for de som har øyne og vil se.
Den ligger i politiske feilprioriteringer av uansvarlige politikere, og en lite velfundert satsing på finkultur muliggjort ved salget av mesteparten av kommunens aksjer i Agder Energi AS i år 2000. Det ga grunnlag for etableringen av stiftelsen Cultiva, som har overtatt disposisjonsretten over en betydelig del av kommunens aktiva.
Etableringen av Cultiva
Cultiva sitter på en forvaltningskapital på 2,4 milliarder kroner. Den forvaltes etter stiftelsens vedtekter og utbyttet disponeres av noen få utvalgte i stiftelsens styre.
Nedsalget i Agder Energi AS og etableringen av Cultiva gjorde det mulig å finansiere Kilden og Kunstsiloen. Kilden kostet skattebetalerne nærmere 1,7 milliarder kroner (2011) å bygge. Kunstsiloen, med sine stadige overskridelser, ser ut til å komme på godt over 700 millioner når den er ferdig.
Av disse har Kristiansand kommune betalt ca 50 millioner direkte, og indirekte gjennom Cultiva 100 millioner. I tillegg kommer en overføring til Kilden i 2010 på 312 millioner gjennom Cultiva Store Kulturbygg.
Det hele har altså til nå kostet kristiansanderne nærmere en halv milliard kroner pluss det kommunen må skyte inn hvert år i driftstilskudd til Kilden, samt antakelig etter hvert også til Kunstsiloen, hvis driftsbudsjett bygger på de samme urealistiske anslagene hva angår besøksantall og billettinntekter. Kommunens driftstilskudd til Kilden for inneværende år er for eksempel på 32 millioner kroner.
Skattebetalerne og kommunekassereren i Kristiansand kommer altså til å slite med Kilden og Kunstsiloen i årevis fremover.
Cultiva ble opprettet av politikere som mente det var smart å selge kommunens aksjer i Agder Energi og å øremerke inntektene fra salget til kulturformål. At de ikke har skjønt helt hva de begav seg ut på, ble klart da Kilden skulle finansieres. Bygging av kulturbygg lå klart utenfor Cultivas vedtekter. Det ble imidlertid ordnet ved et såkalt prokuratortriks, ved å etablere en understiftelse under Cultiva, Cultiva Store Kulturbygg. Merkelig nok og til manges overraskelse, godkjente Stiftelsesstyret denne operasjonen.
Kristiansand kommune og skattebetalerne i Kristiansand har direkte eller indirekte via Cultiva skutt inn over en halv milliard kroner i de to byggene. Resten er private bidrag og statstilskudd dvs. bidrag fra skattebetalerne i landet for øvrig.
Nicolai Tangens bidrag
Og rett skal være rett. Nicolai Tangen har bidratt med betydelige beløp (ca 180 millioner i direkte bidrag og garantier) til byggingen av Kunstsiloen. Men det er kun disposisjonsretten til kunstsamlingen som er overført til museet. Eierskapet til kunsten ligger godt forvart i AKO Kunststiftelse, som han selv og gjennom nære venner og forbindelser, har full kontroll over.
Og hvis Kunstsiloen ikke følger de krav om utstilling, kuratering, forsikring, oppbevaring og katalogisering som samarbeidsavtalen stiller kan disposisjonsretten tilbakekalles. Det er kostbare krav som vil belaste driftsbudsjettet til Kunstsiloen fremover, og som til syvende og sist, og for det meste, må betales over skatteseddelen, dvs. av Kristiansands innbyggere.
Underskudd i driftskostnader belaster kommunekassen
Skattebetalerne og kommunekassereren i Kristiansand kommer altså til å slite med Kilden og Kunstsiloen i årevis fremover. For forutsetningene som ble gjort når det gjelder besøkstall og billettinntekter, har som ventet og som det ble advart mot, vist seg å være fullstendig urealistiske.
Initiativtakerne kan ikke lenger skylde på Covid, og selv om å busse inn ikke-betalende skolebarn fra hele landsdelen hjelper på besøkstallene, så hjelper det lite på billettinntektene. Kilden er ikke noe overskuddsforetagende og vil heller aldri bli det. Det samme gjelder med overveiende sannsynlighet også Kunstsiloen.
Hvis Cultiva ikke hadde blitt opprettet
Om Kristiansand kommune derimot hadde beholdt sine 27,8 % av aksjene i Agder Energi, ville kommunen mottatt hele 563,9 millioner kroner i utbytte inneværende år i stedet for 127,4 millioner for de resterende 6,1 % av aksjene som kommunen fortsatt eier.
Et regnestykke som ble gjort på grunnlag av verdiutviklingen frem til 2006 viste et inntektstap for kommunen på mellom 1,6-2,4 milliarder kroner. Frem til i dag har Kristiansand kommune tapt anslagsvis mellom 4-5 milliarder kroner i direkte inntekter i løpet av de årene som er gått etter salget.
Og hvis kommunen hadde latt være å bygge Kilden og Kunstsiloen, ville kommunen fortsatt hatt den halve milliarden som kommunen har måtte ut med til byggingen av de to byggene. Sammen med inntektene fra Agder Energi ville de i stedet kunne blitt brukt til å redusere kommunens samlede gjeldsforpliktelser til under det halve.
Og hvis kommunen hadde beholdt sine aksjer i Agder Energi og Kilden ikke hadde blitt bygget, hadde kommunen sluppet å subsidiere driften av Kilden. Da ville kommunen hatt et overskudd inneværende år i stedet for et underskudd.
Og da kunne kommunen i stedet prioritert det kommunale tjenestetilbudet, eldreomsorgen og barns skole- og oppvekstvillkår, veier og infrastruktur i stedet for å stadig øke skatter og avgifter.
Men den svekkede kommuneøkonomien har samtidig ført til færre omsorgsarbeidere, dårligere levekår og høyere skatter og avgifter for Kristiansands innbyggere.
En økonomisk katastrofe
Økonomisk sett har salget av aksjene i Agder Energi AS med andre ord, vært en ren katastrofe.
Cultivas formål, «å sikre arbeidsplasser og gode levekår», har ikke blitt oppfylt. Cultiva har riktig nok gitt arbeid til flere kulturarbeidere. Men den svekkede kommuneøkonomien har samtidig ført til færre omsorgsarbeidere, dårligere levekår og høyere skatter og avgifter for Kristiansands innbyggere.
Nettverk utenfor demokratisk kontroll
Vel så vesentlig som det økonomiske vanstyret, er det prinsipielt betenkelige ved opprettelsen og overføringen av fellesmidler til en stiftelse som Cultiva. Det er en kjent sak at stiftelser som dette kan brukes av etablerte nettverk til å omgå demokratiske prosesser. Resultatet er at verdier som tilhører fellesskapet blir unndratt offentlig styring og kontroll for i stedet å tjene enkeltgruppers interesser. Dessuten kan man finansiere virksomhet som ikke ville vært mulig å realisere gjennom offentlige kanaler.
Om man studerer nettverksforbindelsene er det mye som tyder på at det er nettopp slik Cultiva fungerer, som den lokale kulturfiffens forlengede arm. Bare sjekk styresammensetningen og hvem som sitter i de ledende posisjonene.
Ansettelsen av tidligere ordfører, Kunstsilo-forkjemper og Tangen-venn Harald Furre, som leder av Kilden er et eksempel. Og ansettelsen av Kirsti Mathiesen Hjemdahl, som ikke sto på søkerlisten og med få relevante kvalifikasjoner for stillingen, som daglig leder i Cultiva, er et annet. Reidar Fuglestad som ble ansatt som direktør for SKMU/Kunstsilo etter ønske fra Nicolai Tangen, er et tredje eksempel. Alle strategiske posisjoner i Cultiva, Kilden og SKMU er besatt av Tangen-nettverket.
Og filmen Perleporten, som trakasserer Kunstsilo-motstander Einar Øgrey Brandsdal, og som er finansiert av Cultiva ved styreleder Kirsti Løken Stavrum, på særdeles svake premisser og som attpå til ble forsøkt hemmeligholdt, er et fjerde eksempel.
Økende forskjeller i levekår
Som i Arken er det mange rare dyr i Dyreparken. Og som i Kardemommeby er det åpenbart forskjell på folk og røvere også i ‘kulturbyen’ Kristiansand.
Når fiffen koser seg i Kilden og Kunstsiloen, støttet av politikere og andre utvalgte i lukrative styre- og kulturverv, og etter at det også har dryppet litt på byens stadig voksende skare av fiduskunstnere, så er det faktisk noen i byen som knapt har til "salt i grauten". Og mange må spare på "kardemomme i bolledeigen" som en følge av politikernes vanstyre og ødslingen med fellesskapets penger.
Kulturfiffens sløsing med fellesskapets midler går faktisk ut over noen.
Da kunne det store underskuddet som Kristiansand kommune sliter med vært snudd til overskudd, gjeldsbyrden vært redusert og velferden til byens innbyggere blitt bedre ivaretatt.
Avvikling av Cultiva?
Cultiva burde derfor vært avviklet, og de 2,4 milliardene i forvaltningskapital som Cultiva sitter på, burde vært tilbakeført til kommunen. Da kunne det store underskuddet som Kristiansand kommune sliter med vært snudd til overskudd, gjeldsbyrden vært redusert og velferden til byens innbyggere blitt bedre ivaretatt.
Iht. Stiftelselovens §46-51 er det imidlertid ikke mulig å avvikle en stiftelse unntatt hvis midlene går til det opprinnelige formålet. Det er imidlertid verken mål eller mening i at kulturlivet i Kristiansand skal dobbeltsponses med skattebetalernes penger, både gjennom Cultiva og gjennom kommunens ordinære kulturbudsjett, når de andre sektorene er hardt presset og kommunen går med store underskudd.
Cultivas midler bør derfor brukes til å dekke inn så mye som mulig av kommunens ordinære kulturbudsjett. Det er det fullgod hjemmel for å gjøre. Så får det bli et annet spørsmål om kulturens Kasper og Jesper og Jonatan synes det er en god idé.
Kanskje noe å tenke på for det nye kommunestyret? Særlig nå når julen nærmer seg og handelsstanden allerede har begynt å henge opp julegatene og forberede seg på julehandelen, samtidig som inflasjonen, lånerenta og strømprisene rammer vanlige folk med full tyngde også i Kardemommebyen.
Ta tilbake kontrollen over Cultiva
Det er på høy tid at noen nå tar tak i kommunens skakk-kjørte økonomi. Det må da finnes voksne folk i bystyresalen? Salget av aksjene i Agder Energi kan vanskelig gjøres om. Men det er på tide å ta tilbake kontrollen over de 2,4 milliardene Cultiva fortsatt disponerer. For kulturens Kasper og Jesper og Jonatan er stadig ute og røver:
"Mørket ligger over by og land. Sover fortsatt alle mann? De drar av gårde med sekker og spann. Både Harald og Kirsti og Nicolai."
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no