Kommentar 07.12.2021: Sosiale medier gir rikelige muligheter til koordinerte aksjoner fra interessegrupper som ønsker å fremme egne synspunkt. Når Facebook-ryttere galopperer i flokk gjør det inntrykk. Men det er ikke et problem for demokratiet slik enkelte synes å mene.
Illustrasjon: T. Vestaas
Av Bernt H. Utne, publisert 07.12.2021
Argument Agder har nå vært på Facebook i 20 måneder. Selvsagt har vi i løpet av denne tiden opplevd et par overtramp. Men ikke mange, og langt færre enn det vi kunne ha grunn til å frykte. Særlig med tanke på at vi har publisert og frontet mange omstridte saker som uvegerlig vekker emosjoner blant leserne. Som nå begynner å bli mange. For de mest etterspurte artikler er det over ti-tusen som leser oss!
Velgerne er derfor i sin fulle rett til på fritt grunnlag å bestemme hvem de ønsker skal lede kommunen videre de neste fire år
Men etter publiseringen av artikkelen "Hvem er sjefene?" 30. november opplevde vi noe som vi ikke har sett før. Artikkelen omtaler prinsippet om at i et demokrati er det velgerne som bestemmer, og at velgerne ikke har noen plikt til å like de vedtak som politikerne på deres vegne gjør. Velgerne er derfor i sin fulle rett til på fritt grunnlag å bestemme hvem de ønsker skal lede kommunen videre de neste fire år. Og velgernes dom må politikerne bare akseptere uten bortforklaringer eller forsøk på å legge skylden på andre. Det er selvsagt hardt og utrivelig hvis velgervinden blåser en midt i mot, men det må man nesten regne med hvis man tar vågale standpunkt som ikke har bred støtte i befolkningen.
Dette er jo egentlig selvsagt i et velfungerende demokrati. Men reaksjonsmønsteret på vår Facebookside tyder på at denne artikkelen nok må ha truffet noen særlig ømme tær. Kort tid etter at artikkelen var lagt ut flommet en serie med indignerte og noenlunde likelydende innlegg inn på Facebook. Innsenderne understreket i litt forskjellig språkdrakt at de var uenig i budskapet artikkelen formidlet, og ord som "hylekor", "hyler høyest" og "Facebook-demokrati" gikk igjen. En av kommentatorene, den profilerte Ap-politikeren Eirik Dåstøl Langeland, medforfatter av boken "Et valg til salgs - Silo, Champagne og sørlandsk valgbedrageri", dro til med følgende uttalelse: "De som roper høyest på Facebook er gjerne de som har de sterkeste meninger om noe, og representerer ikke nødvendigvis «folket»". Uttalelsen til Dåstøl Langeland er særlig interessant etter som han selv ikke akkurat er den som på Facebook har gått stillest i dørene!
Kanskje var det en gruppe "FB-ryttere" som samordnet galopperte over Facebook-siden vår?
Stormen av innlegg med samme målsetting kan selvsagt være en tilfeldighet. Men ikke nødvendigvis. Kanskje var det en gruppe "FB-ryttere" som samordnet galopperte over Facebook-siden vår? Og det er i et demokrati med ytringsfrihet selvsagt ingen forbrytelse. Men det indikerer i tilfelle at de forhold vi har avdekket gjennom en rekke artikler og analyser begynner å gjøre inntrykk. Det er vi tilfreds med, og gir oss videre stimulans til å fortsette vår maktkritiske redaksjonelle linje.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside, eller send til post@argumentagder.no