EØS-avtalen – tema for Demokratiuka i Kristiansand ?

KOMMENTAR 4.5.26: Debatten om hvordan EØS-avtalen griper inn i norske demokratiske prosesser glimerer med sitt fravær på Demokratiuka som arrangeres i Kristiansand denne uka.

Av Per M. Mathisen, publisert 4.5.26

I sak etter sak får vi demonstrert hvordan EØS-avtalen setter en stopper for demokratiske prosesser i Norge. Stortingspolitikerne vedtar avgiftslette på drivstoff, men finner så ut at det er «ulovlig» - i forhold til EØS-avtalen. Strømprisen bestemmes av «markedet» - EUs ACER-organ setter reglene. Det finnes en lang rekke eksempler på at vårt nasjonale demokrati må vike for regler satt av Brüssel.

Man skulle tro EØS-avtalens inngripen i det norske demokratiet sto på agendaen når Kristiansand arrangerer «Demokratiuka 2026». Men nei. Bortsett fra en «standupdebatt» mellom to lokale størrelser om valget mellom EU-medlemskap eller EØS-avtalen, er ikke norsk selvråderett i forhold til EU noe tema.

Norske lover og regler, inklusive den norske grunnloven som vi ofte viser til som grunnsteinen i det norske demokratiet, er underordnet EØS-avtalens bestemmelser.

EØS-avtalens protokoll 35, artikkel 3: «I tilfelle av mulig konflikt mellom gjennomførte EØS-regler og andre lovregler forplikter EFTA-statene seg til om nødvendig å innføre en lovregel om at EØS-reglene skal gå foran i disse tilfellene.» I den korresponderende norske EØS-loven står det: «Bestemmelser i lov som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, skal i tilfelle konflikt gå foran andre bestemmelser som regulerer samme forhold». I klartekst betyr det at norske lover og regler, inklusive den norske grunnloven som vi ofte viser til som grunnsteinen i det norske demokratiet, er underordnet EØS-avtalens bestemmelser.

Et forslag fra Rødt om å endre på dette slik at nasjonale lover og regler gis forrang ble nedstemt i Stortinget i 2022. Bare Rødt, SV og Senterpartiet stemte for. Dagens Storting aksepterer altså at EØS-avtalen trumfer norske lover og regler.

Dette er et alvorlig demokratisk problem. Grunnlovens paragraf 1 som sier at «Kongeriket Norge er et fritt selvstendig, udelelig og uavhendelig rike» gjelder ikke lenger. Vi holder oss med politikere som i sak etter sak viser at de har underkastet seg byråkratiet i Brüssel.

På demokratiuka er man mer opptatt av demokratiets vilkår i Russland, med to debatter ledet av kjente navn som Ådne Seierstad og Hans-Wilhelm Steinfeld. Og næringslivets muligheter innenfor EØS-avtalen får bred plass. Debatten om hvordan EØS-avtalen utgjør en alvorlig trussel mot vårt demokrati er fraværende. Og det er kanskje sakens kjerne: Å skape grobunn for et norsk EU-medlemskap. En av initiativtakerne til Demokratiuka, Harald Furre, ville nok ikke ha noe i mot det.

Kommentarer, ris eller ros ? Gå til vår facebook-side eller send til post@argumentagder.no