top of page
  • Forfatterens bildeArgument Agder

Det besværlige monopolet

Kommentar 18.03.2024: Kulturtoppene på Odderøya liker ikke bystyreflertallets planer om salg av det eneste parkeringshuset i området til private investorer. I et fellesbrev har de bedt kommunen om å beholde eierskapet.


Av Bernt H. Utne, publisert 18.03.2024


Fellesbrev til kommunen

Tidligere ordfører Harald Furre (H) er bekymret. Mest bekymret er han for de mulige følger privatisering av det kommunale parkeringshuset på Odderøya kan få for publikums tilgang til kulturinstitusjonene på øya. Han er imidlertid ikke alene. Også direktør for Vest-Agdermuseet, John Olsen, og kunstsilodirektør, Reidar Fuglestad, er blant dem som nå er uroet av bystyreflertallets privatiseringsplaner.


Avhengig av bil

Argumentene som fremføres i et fellesbrev til kommunens politiske ledelse er tankevekkende lesning. For i utgangspunktet hevder brevskriverne at de har "ingen oppfatning av hvem som er best egnet til å eie parkeringshuset." Så lenge det ikke ligger på Odderøya. For der finnes det ingen andre muligheter for å parkere understreker direktørtrioen, som frykter at "en privat eier vil maksimere den økonomiske gevinsten ved å utnytte sin monopolsituasjon." Alternativet er bussen. Men det innebærer en spasertur på en god kilometer fra bystasjonen i all slags vær. Det er samme spasertur som elevene på kulturskolen Knuden må gå hvis de ikke kan få skyss av foreldre eller andre.


Det betyr i praksis at publikum, som ikke bor i Kanalbyen eller i Kvadraturens sydside, må benytte bil for å bruke kulturinstitusjonene.

En villet politikk

Men dette burde jo Harald Furre ha tenkt på før. Som ordfører og viktigste høyrepolitiker gjennom en årrekke har han hatt en aktiv finger med i samlingen av viktige kulturbygg på Odderøya. Uten tilknytning til offentlige kommunikasjoner. Det betyr i praksis at publikum, som ikke bor i Kanalbyen eller i Kvadraturens sydside, må benytte bil for å bruke kulturinstitusjonene. Og dermed må betale ekstra bompenger som følge av byvekstavtalen. Den avtalen har Furre selv og Høyre vært en aktiv tilhenger av, og den skal stimulere til mindre bilbruk slik at flere tar bussen eller bruker sykkel. Som her verken er hensiktsmessig eller mulig når man f. eks. skal i teateret. Og hvis publikum i tillegg kanskje må ut med heftige parkeringskostnader frykter Furre at totalutgiftene ved et teaterbesøk kan bli for høye.


Alt henger sammen med alt

Djevelen ligger gjemt i detaljene, og alt henger sammen med alt. Og i denne saken er det vanskelig å se noen gjennomtenkt politisk linje. Kanskje skyldes det øynene som ser. Men kanskje skyldes det at det fra begynnelsen av ikke har vært en robust og godt underbygget plan? Det er i tilfelle et ansvar som Høyre under Harald Furres ledelse selv har et betydelig ansvar for.


Høyre og privatisering

Men direktørtrioens bekymringer er tankevekkende lesning også av andre årsaker. For den avslører viktige følger av det Høyre de siste årtier har tutet velgernes ører fulle av. Forestillingen om privatiseringens velsignelser. Det meste mente Høyre, etter at partiet sa farvel til verdikonservativismen og ble et markedsliberalistisk parti på 1990-tallet, var bedre drevet i private hender. Derfor fikk vi private aktører som Go Ahead på Sørlandsbanen, en eksplosjon i privatdrevne barnehager og barnepalliasjonsenteret på Eg. Det siste har nå Høyre innsett var en tabbe. Men fortsatt plager Go Ahead reisende med forsinkelser og dårlig service, og vil fortsette å gjøre det som privat monopolist til kontraktsperioden utløper etter ti år. Og barnehagesektoren har blitt en ny vekstnæring som har beriket gründere og investorer med formuer som trives best i Sveits. Om barna og deres foreldre er like tilfreds med gründernes økonomiske gevinst interesserer markedsliberalistene lite.


Vi fikk tilstander som lignet det private monopol, og der inntektssiden i regnskapet var et "sugerør" ned i statskassen. Alt med Høyres velsignelse!

Privatisering uten konkurranse

Ingenting av dette burde egentlig overraske. For Høyre er ikke lenger det partiet det en gang var. Da partiet begynte å lefle med tanken om privatisering av offentlige oppgaver på 1980-tallet var forutsetningen reell konkurranse mellom aktørene. Konkurransen ville effektivisere driften og skjerpe de ansvarlige til å yte maksimalt hevdet Kåre Willoch og hans samtidige. Men da Per-Kristian Foss og Erna Solberg kom inn i partiets toppledelse på 1990-tallet var Willochs forutsetning om reell konkurranse glemt. Da ble det privatisering for privatiseringens egen skyld. Et godt eksempel er Andreas Hus, som av Solberg-regjeringen fikk tilsagn om 150 millioner i statstilskudd uten offentlig utlysning og konkurranse for en oppgave som egentlig er tillagt det offentlige helsevesen. Vi fikk tilstander som lignet det private monopol, og der inntektssiden i regnskapet var et "sugerør" ned i statskassen. Alt med Høyres velsignelse!


Furres politiske innflytelse

Det monopolet bekymrer altså nå Harald Furre. Som selv har vært en aktør for gjennomføring av Høyres privatiseringspolitikk. Hans bekymring klinger imidlertid hul og uten gjennomslagskraft. For etterfølgeren, Mathias Bernander (H), slo uten videre hånden av sin fylkesleder, og avviste suverent anmodningen om ikke å selge parkeringshuset på Odderøya. Det forteller noe om Bernander og hans bystyregruppe. At Furre før siste ordførervalg mobiliserte for Bernander i maktkampen mot Peter Gitmark har de glemt, og vitner om at vennskap i politikken er en flyktig affære.


Men mest forteller det om Harald Furre og hans politiske innflytelse. Den er i fritt fall.



Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no

Comments


bottom of page