De siste år har vi på Sørlandet sett et mer intenst debattklima med innslag av hetsing og trakassering. En polarisert debatt er sannsynligvis uttrykk for dypere konflikter i samfunnet. Norge - og Sørlandet med - er blitt et mer splittet land med større forskjeller mellom folk. Dette kan gi en følelse av avmakt. En sivilisert debatt kan ikke løse problemene, men det er en god begynnelse.
Manglende maktkritikk i Fædrelandsvennen kan ha vært medvirkende til at den omstridte Facebooksiden Sørlandsnyhetene oppstod. Men ved å rette anonyme angrep og drive sjikane mot enkeltpersoner ble muligheten for et seriøst alternativt medium ødelagt. Det polariserte debatten ytterligere, og føre den på avveie.
Argument Agder ønsker å bidra til et bedre debattklima. I en serie artikler vil vi sette fokus på bruken av ordet løgn, anonymitet, debattdeltakelse og mellommenneskelig respekt.
Her følger artikkel nr. 3 – om deltagelse. Artikkelen dreier seg om politikere og administrative ledere som ikke svarer på leserinnlegg eller henvendelser, og hat-ytringer eller trusler mot folk som stikker hodet fram.
Illustrasjon: T. Vestaas
Deltagelse
Av Bernt Utne - publisert 29/9 20
Noen er veldig opptatt av å gjøre de riktige tingene, altså resultatet. Andre er mer opptatt av å gjøre tingene rett, altså prosessen. Det som teller, er å gjøre de riktige tingene på den rette måten. Både resultat og prosessen fram mot resultatet er viktig. For uten en god og uavhengig prosess vil resultatet, selv om det er glimrende, ikke forankres godt nok i omgivelsene som skal leve med det.
I Kristiansand kan det virke som at prosessen er langt mindre viktig enn hvilket resultat man kommer frem til. Og enda viktigere enn resultatet er spørsmålet om hvem som mener hva. De enkelte personer, og de standpunkt de inntar, har betydning, og kan medføre at engasjerte innbyggere som brenner for en god sak, fort «møter veggen». Dermed dannes en forestilling om at den vanlige kvinne og mann har lite å stille opp mot en politisk og administrativ elite, av noen også kalt «fiffen», som mellom seg har bestemt hva som skal skje. Hvis en slik oppfatning får feste rot i en større befolkningsgruppe, virker det passiviserende for de som har andre oppfatninger, og de førende krefter får i første omgang gjennomslag for sine ønsker. Men kostnaden for den politiske og administrative elite er på sikt en økende frustrasjon og misnøye i befolkningen, som i neste omgang gir seg utslag i uvanlige og dramatiske velgerbevegelser.
Hovedregelen, både i offentlig og privat virksomhet, bør være at man svarer på alle offentlige leserinnlegg. Det har noe med høflighet og respekt å gjøre. Når en privatperson tar seg tid og anledning til å sende inn et leserinnlegg, må den ansvarlige ledelse vise innsenderen så pass aktelse at man svarer på det vedkommende har på hjertet. Det er en holdning som synes glemt av mange i førende posisjoner innen administrasjon og politikk, og leserinnlegg besvares sjelden av de ansvarlige. Det er respektløst og kan gi inntrykk av at den som sitter i en offentlig posisjon, egentlig gir blaffen i vanlige folks synspunkter, eller holder seg for god til å svare. Og det nytter lite å skylde på at man er overarbeidet og ikke har «ledig kapasitet» til å svare. Utarbeidelse av innbyggersvar dreier seg om prioriteringer, og når slike svar uteblir, forteller man i realiteten at innbyggernes meninger er mindre viktige. Følgen er derfor at mange engasjerte ildsjeler med gode og nyttige innspill, etter hvert gir opp og glir inn i «den tause majoritet». Det er trist for debattmangfoldet og fører over tid til at de som holder ut i den offentlige samtalen, er en relativt begrenset gruppe av robuste sjeler. Sammen med en liten gruppe folkevalgte, som i stadig større grad fremstår som yrkespolitikere, betyr det i realiteten at innflytelse og makt i samfunnet konsentreres på et relativt fåtallig persongalleri.
Hovedregelen, både i offentlig og privat virksomhet, bør være at man svarer på alle offentlige leserinnlegg. Det har noe med høflighet og respekt å gjøre. Når en privatperson tar seg tid og anledning til å sende inn et leserinnlegg, må den ansvarlige ledelse vise innsenderen så pass aktelse at man svarer på det vedkommende har på hjertet.
Det koster å stå frem. Skal man være med i det offentlige ordskifte, må man tåle ulike oppfatninger, og at interessemotsetninger kan føre til en hard debatt. Politikk er ikke noe for sarte sjeler. Det har det aldri vært, og det vil det neppe bli heller. Noen slag må man tåle.
Men skal man få et godt og konstruktivt debattklima, må slagene falle «over beltestedet», for å bruke et bilde fra bokseringen. Hvor tålegrensen ligger er individuelt, og varierer fra person til person. Man kan ikke i det offentlige ordskifte være så sensitiv at man løper rundt med sitt eget «beltested» der andre folk har snippen. Men samtidig kan man ikke være så hardhudet at man tolererer alt. Personlig rettede hat og trusselbrev er langt utenfor det man kan akseptere i et demokrati. Det er anonyme meldinger som ikke dreier seg om synspunkt eller meninger i aktuelle saker, men hatutsagn og direkte trusler mot den enkelte person, familie eller nære omgivelser. Hensikten med slike brev er åpenbar. Mottakeren skal skremmes til å tie. Og det er dessverre det som også i noen tilfeller skjer. Uvegerlig vil den som mottar slike hat – eller trusselbrev - bli påvirket. Trykket på mottakeren vil øke, ikke minst hvis familien eller omgivelsene er omfattet av truslene.
Argument Agder er kjent med at slike brev har vært i omløp i Kristiansand. Er det offentlige myndigheter, folkevalgte, partier eller medieforetak som er utsatt for hat – og trusselbrev kan det oppfattes som et angrep på viktige samfunnsinstitusjoner (Straffelovens § 117). Uansett bakgrunn avslører eksistensen av slike brev intensiteten i motsetningene som har preget byen de siste par år.
Det er forhold som dette som skremmer mange vanlige mennesker, det man med et forslitt uttrykk også kaller «folk flest», fra å delta i den offentlige debatt. Dermed går samfunnet glipp av verdifulle synspunkt som samlet sett kan bidra til et godt resultat. Det taper alle på, og særlig det demokratiske mangfold.
Kommentarer? Send til post@argumentagder.no
Comentarios