• Argument

De rike drar i fra – men de vil ikke betale formueskatt


KOMMENTAR 20.9.22: Formueskatten vil ikke "spise opp" formuen til rikfolk. Når de flytter til Sveits handler det mer om grådighet enn om omsorg for arbeidstagerne.


Illustrasjon: T. Vestaas

Av Per M. Mathisen, publisert 20.9.22


Ulikhetene mellom fattig og rik øker dramatisk, og vi har fått en egen klasse med superrike milliardærer. I andre enden finne vi en økende del av befolkningen som er fattige. I Kristiansand leser vi om lange køer hos hjelpeorganisasjoner som deler ut gratis mat.


Einar Øgrey Brandsdal er en av de superrike. Han hevder i Fvn 14.9 at formuesskatten er ødeleggende for suksessrike forretningsfolk og at Norge mister verdifull kompetanse når disse flytter til Sveits. Stemmer det at formueskatten er ødeleggende for bedrifter og arbeidsplasser ?


Det er ikke mangel på kapital i Norge. Vi har både et effektivt lånemarked og egenkapitalmarked hvis man trenger penger til bedriften. Det er andre årsaker enn mangel på kapital som hindrer bedriftseiere i å investere – som manglende etterspørsel eller ledig produksjonskapasitet (ref. Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO). Og om så var - er det urimelig – hvis en bedriftseier ikke vil hente inn nødvendig kapital utenfra - å bruke litt av den formuen han / hun har tjent seg opp i «fete» år til å mestre noen «magre» år ?


Det er ikke mangel på kapital i Norge. Vi har både et effektivt lånemarked og egenkapitalmarked hvis man trenger penger til bedriften.

Hvis bedriftseiere klager over at de må ta penger ut av bedriften for å betale formuesskatten, trenger det ikke være fordi de ikke har de pengene, men fordi de bruker bedriften sin som «sparebøsse». Det kan være gunstigere å la pengene stå på bankkonto i bedriften i påvente av et mildere skatteregime, eller f. eks. skattefritak etter å ha bodd fem år i Sveits.


Brandsdals formue er i følge artikkelen i Fvn på 4,5 milliarder kroner. Det er ikke mange år siden han hadde en formue på under 1 milliard. I løpet av få år har han økt formuen sin til over det firedobbelte. Hvor «skadelig» er det for Brandsdal å betale formuesskatt ?


Formuen til Brandsdal består formodentlig av aksjer i eget selskap, andre aksjer og verdipapirer, eiendom, og litt kontanter. I et tenkt scenario hvor formuen ikke har noen nominell verdistigning over tid, og Brandsdal betaler en årlig formueskatt (p.t.1,1%), vil han det første året betale ca. 50 millioner kroner i formuesskatt (1,1% av 4,5 milliarder). For hvert påfølgende år vil skatten synke litt, i takt med at formuen reduseres litt. Etter 10 år med formueskatt på 1,1% vil han likevel fortsatt ha en formue på 4,0 milliarder kroner, etter tyve år 3,6 milliarder, og etter 50 år (Brandsdal blir neppe få oppleve det ...) 2,6 milliarder kroner.


Etterkrigstiden var preget av en sterkt progressiv beskatning av inntekt og formuer, men samtidig var dette en periode med sterk økonomisk vekst.

Både Brandsdal og hans etterkommere vil altså ha til salt i grøten, tross formuesskatten, selv i et scenario hvor verdipapirene hans ikke øker i verdi. Et mer realistisk, om enn beskjedent, scenario vil være en avkastning på formuen på 2% i året. Det vil utgjøre 90 millioner kroner (2% av 4,5 milliarder). Da vil Brandsdal kunne betale en formueskatt på 50 millioner og likevel sitte igjen med en pen verdiøkning av formuen på 40 millioner kroner årlig.

Så Brandsdal – det står ikke til troende at formueskatten er ødeleggende for investeringsviljen og kan sette arbeidsplasser i fare. Historien viser det samme. Etterkrigstiden var preget av en sterkt progressiv beskatning av inntekt og formuer, men samtidig var dette en periode med sterk økonomisk vekst. Skattleggingen så overhodet ikke ut til å hindre innovasjon og økning av produktivitet. Ved hjelp av de store skatteinntektene reduserte man ulikhet og bygde opp velferdsstater.

Når rikfolk nå flytter til Sveits handler det nok mer om grådighet enn om omsorg for arbeidstagerne. Så Brandsdal - ikke flytt til Sveits. Det vil ta seg dårlig ut.


Red. merknad: Artikkelen har vært forelagt Einar Øgrey Brandsdal som ønsker å komme tilbake med svar.



Kommentarer, ris eller ros ? Gå til vår facebook-side eller send til post@argumentagder.no