ANALYSE: Et levedyktig jordbruk er avgjørende for det grønne skiftet som alle nå snakker så pent om. Men konsekvensene av Miljødirektoratets utredning Klimakur 2030 er nedleggelse av 500 fjøs i Agder innen 2030. Kulturbeitene vil gro igjen, og matvareberedskapen svekkes.
Av Øyvind Andresen - publisert 19. juni 2020
I juni 1946 dro forfatter Sigurd Hoel på en togreise gjennom fjellbygdene på Østlandet, og forundra konstaterte han hvordan folk klamra seg fast til bratte grender, bygder og tettsteder. Det kan da umulig være lønnsomt, tenkte Hoel og spissformulerte det i en artikkel i Dagbladet med overskriften: «Bør det bo mennesker i Norge?»
Vi kan overføre Hoels spørsmål til vår tid og vårt fylke: Bør det bo mennesker i Agder? Det er i utgangspunktet et absurd spørsmål i og med at det allerede bor over 300 000 mennesker her. Men korona-epidemien har fått flere til å spørre om matberedskapen i Norge i en krisesituasjon der grensene stenges ned. Sjølforsyninggraden i Norge er under 40% om en måler kalorier og har trukket fra importerte fôrråvarer (som soya).
Uten tilgang til betydelig import av husdyrfôr og ferdigmat, oppstår det raskt en situasjon der jordbruket ikke er i stand til å dekke behovet for matvarer til egen befolkning. Fra 1990 til i dag er omlag en million dekar ( 1 da=1000 kvadratmeter) kornjord gått ut av produksjon i Norge, en reduksjon på 25%.
Da Hoel skreiv sin artikkel, var omtrent 14% av folket engasjert i jord- , skogbruk og fiske. I dag er det under to prosent. Reiser vi rundt i Agder, ser vi at det drives jordbruk mange steder sjøl om mye matjord er lagt under asfalt og bygninger, særlig i tettbygde strøk. Men noe som vi også ser, er at mange steder gror landskapene igjen. Skoggrensa flytter seg høyere oppover fjellene, og kulturlandskapene forsvinner.
Skoggrensa flytter seg høyere oppover fjellene, og kulturlandskapene forsvinner.
Agder, med noen unntak, er et «husdyrfylke» der nær 90 % av jordbruksarealet brukes til å dyrke dyrefôr, altså gras. Agder er prega av små gårder med små og spredte jordteiger. Jordbruksarealet utgjør ca. 2,5 % av det totale arealet. Det er få heltidsbønder, under 10 % av Agders bønder har mer enn 90 % av inntekten fra jordbruket. Dessuten finnes det knapt matvarelagre i Agder.
I den offentlige rapporten fra Miljødirektoratet Klimakur 2030 foreslås det ytterligere reduksjon av kjøttproduksjon. 40% av sau og lam skal bort. For Agder vil disse tiltakene bety ifølge tall fra AgriAnalyse bety en nedgang på 500 fjøs fram til 2030. Et slikt kutt i slik produksjon vil gi betydelige endringer i kulturlandskapet. Store deler av Agder vil gro ned.
Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) har regna på at tiltakene i Klimakur 2030 vil føre til en nedgang på 6350 årsverk i landbruket på landsplan.
Vi stilte innledningsvis spørsmålet: Bør det bo mennesker i Agder? Svaret er: Ja, det er til og med plass til flere under normale forhold. Men i en krisesituasjon er det for mange munner å mette, særlig hvis myndighetene får ture fram som de gjør i dag i landbrukspolitikken.
Kommentarer? Send til post@argumentagder.no